Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Branka Barl Steinar Dragland Ivan SalamonSammendrag
Plantenes produksjon av bioaktive stoffer er sterkt påvirket av genetiske forskjeller og vekstforhold. I denne oversikten er det vist at også næringstilgangen kan ha betydning i denne forbindelse. Det er vist eksempler fra peppermynte, kamille, prikkperikum og puprpursolhatt.
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon Linnerud Anne Kari Bergjord Lasse WeisethSammendrag
Ulike ertesorter er prøvd både på Østlandet og i Midt-Norge. Resultater for 2003 og sammendrag for perioden 2001-2003 presenteres
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon Linnerud Anne Kari Bergjord Lasse WeisethSammendrag
Sortsforsøk i vårrybs på Østlandet og i Midt-Norge. Resultater for 2003 og sammendrag over år
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon Linnerud Oddvar Bjerke Jan Bjørn KvammeSammendrag
Sammendrag for sortsforsøkene i bygg og havre for 2003, og sammendrag over år for Sør-Vestlandet
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon Linnerud Anne Kari Bergjord Lasse WeisethSammendrag
Tidlige og seine byggsorter, tidlige og seine havresorter, vårhvetesorter, høsthvetesorter, høstrugsorter og rughvetesorter er prøvd i forsøk på Østlandet. I Midt-Norge prøves tidlige og seine byggsorter og tidlige havresorter. Nye sorter og linjer prøves sammen med de viktigste markedssortene. Etter 3 års prøving kan nye sorter godkjennes for den norske sortslista. Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.
Sammendrag
Manus til EGF-konferanse, Luzern, Sveits, juni 2004 som omhandler tema "Skolene kan bli verdifulle samarbeidspartnere for å fremme interesse og kunnskap om skjøtsel av kulturmark
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Effekt av ulike typer jordarbeiding på populasjonsdynamikk til meldestokk, kvassdå, balderbrå og stivdylle ble presentert. Antall planter, frøproduksjon og frøbanken i jorda ble registrert og brukt til utvikling av populasjonsdynamiske modeller for enkeltartene.
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Hussar (jodsulfuron) er prøvd mot grasugras i frødyrking av timotei, engrapp og rødsvingel. Effekten av Hussar mot markrapp og knereverumpe var lovende, mens effekten mot tunrapp varierte og var til dels dårlig. En trenger mer forsøk for å kunne si noe sikkert om virnkingen av Hussar på grasugras i frødyrkingen.
Sammendrag
Skade av teger (Heteroptera), såkalla "stein", er ein av dei viktigaste årsakene til fråsortering i pære, både i økologisk og konvensjonell dyrking. Også i eple er teger eit viktig skadedyr. Dei fleste tegene som gjer skade overvintrar som egg på fyrste og andre års skot av vedaktige planter og klekker til små nymfer i mai. Både nymfene og dei vaksne har stikke/suge munn, og skadar ved å suge i frukter og skot. Planteforsk har frå i år fått løyvingar til eit 4-årig prosjekt om teger. Målet med prosjektet er å redusere delen fråsorterte frukter som skuldast skade av teger i pære- og epleproduksjon, og med det auke lønsemda og den totale norske pære- og epleproduksjonen. Prosjektet er delt inn i tre delmål: (1) førebyggjande tiltak med vekt på ugraskontroll og kantvegetasjon, (2) potensielle naturlege fiendar som tiltak mot dei vanlegaste skadetegene og (3) direkte tiltak som ikkje har negativ effekt på populasjonen av nyttedyr.
Forfattere
Gunnhild Jåstad Kåre Hesjedal Torgeir EdlandSammendrag
Vi må innsjå at vi gar fått eit nytt skadedyr i Noreg. Dette er eit skadedyr som er viktig for unge plantingar av eple, og eit skadedyr der det må setjast inn tiltak seint i sesongen i høve til andre skadedyr som er naturlege i Noreg. I dag har dette skadedyret begrensa utbreiing i Noreg. I det vidare arbeidet er det viktig at vi har kontroll på kor eplebladgallmyggen spreier seg, at vi finn metodar å kontrollere denne skadegjeraren som ikkje påvirkar nyttefaunaen i frukthagen og at vi finn kontrollmetodar som ikkje er helseskadelege for den norske forbrukar. Den norske fruktdyrkar kan ikkje tape omdøme hjå den norske forbrukar, men er også avhengig av ein god økonomi i produksjonen.