Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Økonomisk optimal gjødsling er forskjellig i åker uten og med legde. Legde er imidlertid vanskelig å forutsi, og derfor bør en ha en strategi som gjør det mulig å justere veksten gjennom vekstsesongen. En oppdeling av nitrogengjødslinga gir mindre legde, og dermed noe større avling, mindre treskeproblemer og større muligheter for at rugen avregnes som matrug. Ved en deling av gjødslinga har en også mulighet til å sløyfe eller redusere den siste tildelinga dersom vekstforholdene tilsier det. Ut i fra forsøkene vil en gjødsling på noe i underkant av 10 kg nitrogen om våren supplert med 3 - 4 kg nitrogen i strekningsfasen være optimalt. Delgjødslingen bør ikke utføres for seint, da økt proteininnhold i rugen ikke gir ekstra betaling. Tett og kraftig rugåker bør stråforkortes. Dersom det er behandlet med CCC tidlig, er en dosering på 25 - 35 ml Moddus tilstrekkelig i de fleste tilfeller. CCC kan også følges opp med en Cerone-behandling. I en del år vil to ganger behandling med stråforkorter være nødvendig for å unngå legde og dermed sikre høyt nok falltall.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Living organisms in ecosystems are conceptualized as autonomous agents with a spectrum for their behavior. Ecosystems are described here as interacting multi-agent systems. Implementing such a system is a challenge for current hardware and software technology both technically and conceptually, in particular if one of the agents is human, either virtually within the system or as external participant and user (real human).Interfering with and manipulating the system occurs at arbitrary times during simulation, with a collection of choices to do that, rendering the details of the particular simulation fundamentally unpredictable.As a result, we have an open interactive system with tight feedback loops, for which new computer models (beyond the Universal Turing Machine) are required. We discuss some of the theoretical concepts for the appropriate software technology and shortly present one example of such a system, a forest simulator used by forest administrators.
Forfattere
Christel ElvestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eivind Vangdal Mekjell MelandSammendrag
Presentasjonane på den internasjonale hagebruksforskingskongressen i Toronto viste at mange arbeider for å redusera bruken av kjemiske plantevernmiddel i fruktomsetninga. Dette har auka interessa for "naturlege" stoff sine verknader på kvalitetstap og svinn under omsetning. Mange har stor tiltru til at 1-MCP skal revolusjonera "postharvest" arbeidet. 1-MCP blokkerer for verknaden av etylen. Andre aktuelle stoff er planteoljer og "naturlege" ekstrakt. Ved sida av kjøling og lagring i tradisjonell kontrollert atmonsfære (CA) (lågt oksygen og auka CO2-nivå), vart det vist resultat frå lagring i 100% oksygen. Andre aktuelle metodar som aukar lagringsevna er t.d. dupping i calsiumoppløysingar eller varmt vatn.
Forfattere
Bjørn Åge Tømmerås Trond Hofsvang Anders Jelmert Odd Terje Sandlund Helge Sjursen Leif SundheimSammendrag
Rapporten omhandler marine organismer, internasjonal handel og skadeorganismer, pattedyr og fugl og karplanter
Forfattere
Jørgen Ueland Petter MarumSammendrag
I dette forprosjektet har vi arbeidet med to problemstillinger parallelt: 1) Vurdere behovet for vern av eng- og beiteplanter og 2) hvordan vi kan gå frem for å finne lokaliteter som sikrer den genetiske variasjonen av disse. Dokumentasjonen av forandringene i kulturlandskapet er stor og dermed sannsynligheten for et vernebehov for kulturtilpassede arter likeså. Hittil er behovet for vern særlig vurdert på bakgrunn av tilstedeværelse/fravær av arter. Fordi vi har valgt å konsentrere oss om fôrplantene gras og kløver, blir ikke det generelle trusselbildet så opplagt, fordi særlig gras "finnes overalt". Det viser seg også at det kan være vanskelig å måle truethet av gras og kløver med kvantitative metoder som for eksempel DNA-teknikker. Vi har kommet frem til at en utvelgelse av lokaliteter bør foregå uavhengig av målbarhet med DNA-teknikker. Her ønsker vi å bruke de lokaltilpassede egenskapene som viktigste kriterium. Vi anbefaler å starte registreringer av lokaliteter på grunnlag av lang kontinuitet, upløyd mark de siste 30-50 år og tilstedeværelse av motiverte brukere. Disse kriteriene må sees i forhold til klimatiske variasjoner, topografi og jordsmonn. I tillegg må det prioriteres å bygge opp en database som gjør den enkelte lokalitetens dokumentasjon søkbar for flere innfallsvinkler. Svar på "grad av truethet" vil ikke bli fremlagt nedenfor, men metodiske innfallsvinkler for å komme nærmere et svar diskuteres. Arbeidet har vært konsentrert til Oppland fylke.
Forfattere
Ivar Mysterud Klaus Høiland Gry Koller Tor A. Carlsen Arild SlettenSammendrag
På søk etter hvilke faktorer som er årsak til alveld ble bakteriefloraen på blader av rome på et fjellbeite for sau undersøkt sommeren 2001. Bakteriene ble identifisert med fettsyreanalyse. Tre arter ble påvist, en av disse kan opptre som opportunistisk patogen hos mennesker. Videre undersøkelser er nødvendig for å fastslå om bakterier kan ha sammenheng med utvikling av alveld hos lam.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stine Vandsemb (permisjon) Rut SkjevdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag