Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Alle avfallsdeponier er pålagt å ha et analyseprogram for sigevann som er representativt for deres sigevannshåndtering. Resultatene skal rapporteres til Fylkesmannen en gang pr år. Rapporterings-metoden og DISIG-databasen er utviklet av Jordforsk i samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og Akershus, og prøvd ut i forbindelse med innrapporteringen av data for 2002. Årlige sigevanns-målinger leveres fra deponiene til Fylkesmannen på standard regneark tilpasset den nye sigevannsveilederen. Regnearkene samles i en database (DISIG-databasen). Fylkesmannen bruker et eget Excel-ark til å hente ut data fra basen, og lage diagrammer og rapporter, blant annet til SFT. Erfaringene viser at metoden bidrar til en enklere sammenstilling og presentasjon av rapporterte data for det enkelte deponi og sammenlikning mellom deponiene. Ved bruk av det utarbeidede innregistreringsskjemaet og DISIG-databasen får Fylkesmannen en detaljert oversikt over prøvegrunnlaget, samtidig som behovet for aggregerte data pr år blir dekket. Databasens rapport- og tabellfunksjoner gjør det mulig å få en rask oversikt over renseeffekten for den enkelte parameter. På sikt bør denne rapporteringsmetoden også bidra til forenklete prosedyrer for sigevanns-rapporteringen fra deponiansvarlige til Fylkesmannen, for eksempel ved at regnearket benyttes til fortløpende registrering av analyserte data av deponiets ansatte eller oppdragstakere.
Forfattere
Ingunn M. Vågen Roar Moe Eli RonglanSammendrag
DIF, definert som dagtemperatur (DT) minus nattemperatur (NT), påvirker plantenes morfologi i en rekke forskjellige arter. Vi gjennomførte et forsøk i regulert klima for å finne ut om klorofyllinnholdet i sitronmelisse, basilikum og stemorfiol ble påvirket av negativ DIF (-6°C) eller positiv DIF +6°C) eller en to-timers heving eller senking av temperaturen til ulike tidspunkt på dagen. Negativ DIF ga lavere klorofyllinnhold i sitronmelisse og basilikum. Konsentrasjonen av klorofyll b sank mer enn klorofyll a, og dette medførte høyere klorofyll a/b-ratio enn i kontrollplantene (konstant temperatur). Resultatene støtter teorien om at DIF-behandling kan påvirke den fytokromkontrollerte klorofyllsyntesen og klorofyll a/b-forholdet i sitronmelisse og basilikum, men at to timer er for kort tid eller 6°C DIF for lite til å gi samme effekt. I stemorfiol hadde DIF ingen virkning på klorofyllinnholdet i bladene, med unntak av den første to-timersperioden av dagen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
James H. Macduff Anne Kjersti BakkenSammendrag
Døgnleg variasjon i opptak av uorganisk N og i innhaldet av ulike N-fraksjonar i xylemet er studert hos timotei og engsvingel.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Populærvitenskapelig – Driftsassistanse 2002. Teigen avfallsanlegg, Nesodden kommune.
Ketil Haarstad
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Bruk av storfeurin i dryppvanningsanlegget i jordbær fungerte teknisk bra, men det oppsto noen problemer med partikler i urinen som tettet igjen dryppslangene i det fjerde bruksåret. Dette kunne vært unngått med bedre filtrering. Forøvrig førte urinen til litt høyere avling og større bær enn dyrking uten urin, men økningen ble ikke så stor som forventet. Dette skyldtes at til tross for gjødslingen ble næringsinnholdet i bladtørrstoffet for både N og K til dels mye lavere enn anbefalt optimalområde. Regntaket hadde en klar virkning på prosentandelen fruktråtning, og i år med mye regn ble råtningen redusert med opp til 20 prosentpoeng.
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Bruk av storfeurin i dryppvanningsanlegget i jordbær fungerte teknisk bra, men det oppsto noen problemer med partikler i urinen som tettet igjen dryppslangene i det fjerde bruksåret. Dette kunne vært unngått med bedre filtrering. Forøvrig førte urinen til litt høyere avling og større bær enn dyrking uten urin, men økningen ble ikke så stor som forventet. Dette skyldtes at til tross for gjødslingen ble næringsinnholdet i bladtørrstoffet for både N og K til dels mye lavere enn anbefalt optimalområde. Regntaket hadde en klar virkning på prosentandelen fruktråtning, og i år med mye regn ble råtningen redusert med opp til 20 prosentpoeng.