Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
Foredrag om hvilke organismer som fins i jordbruksjord, antall og funskjoner av ulike grupper organismer. Meitemark, spretthaler, midd, nematoder, mikroorganismer, sopp og planterøtter. Bilder og film av ulike organismer blir også vist.
Forfattere
Lise HattenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aaron SmithSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mekjell Meland Magne Moe Sigrid FlatlandSammendrag
Gibberellin er eit plantehormon som førekjem naturleg i høgare planter. Det fremjar særleg vekst, men har også innverknad på t.d. kvile, fruktsetjing og modning. I mange land vert søtkirsebærtrea sprøytte med den syntetisk framstilte gibberellinsyra GA3 3-4 veker føre hausting når fruktene er stråfarga (gule). Dette fører til at fruktene vert fastare, fargeutviklinga utsett og dermed modninga med opp til ei veke Gibberellin manglar praktisk utprøving i Noreg og er ikkje godkjent til kommersiell bruk. For å skaffa turvande dokumentasjon for offentleg godkjenning til yrkesdyrking i Noreg, vart det gjennomført biologisk utprøving ved Bioforsk Ullensvang i 2005 og 2006 og hjå dyrkarar i Lærdal og Telemark i 2005. Resultata viste at bioregulatoren GA3 utsette modninga med nær ei veke og gav fastare og større frukter hjå sortane Van og Lapins. Dette fører til ei meir robust frukt i marknaden. Lagringseigenskapane vart ikkje endra. Høveleg dosering er 20 ppm GA3 som ei sprøyting ved strå-gul farga kart.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Hans Martin Hanslin Bjørn MoltebergSammendrag
Foredraget gir de viktigste resultater fra et prosjekt med tilførsel av organiske gjødseltyper og biostimulanter til golfgreener på Bioforsk Landvik og Apelsvoll, samt et fotballfelt på Særheim. Det konkluderes med at ingen av de prøvde produktene kan erstatte mineralgjødsel, men enkelte av produktene kan fungere som supplement i perioder da graset er stresset.
Forfattere
Jørn HøbergSammendrag
Presntasjon av utviklingen av birøkt i Nord-Norge og prosjektet "Bier og blomster- kunnskapsbasert utvikling av birøkt i Nord-Norge
Forfattere
Brita Toppe Halvor B. GjærumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I mai 2006 vart soppen Phoma hedericola (syn. Phyllosticta destructiva var. hederae) funnen på skadde eføyblad frå ei vegskjering ved ein ferjekai i Ryfylke. Soppen er velkjent elles i Europa der han også går på Hedera himalaica. I juni 2006 vart P. hedericola også funnen i ein planteskule i Rogaland, på importerte planter frå Nederland. På planteskuleplantene vart det i tillegg funne Colletotrichum trichellum, ein annan kjent skadegjerar på eføy i utlandet. I september same året vart det funne mykje C. trichellum på eføy i grøntanlegg i Bergen, men ikkje P. hedericola. Ingen av soppane har norsk namn. På engelsk vert "Ivy Leaf Spot" brukt om bladflekkar på eføy enten dei skuldast sopp (inkludert dei to artane vi har funne) eller bakteriar.
Forfattere
Berit NordskogSammendrag
Biologi og bekjempelse av bladskimmelpatogen ble presentert
Forfattere
Anette SundbyeSammendrag
Det finnes mange bladvepsarter, men de vanligste artene som gjør skade på løvtrær er lindebladveps (Caliroa annulipes) og fruktbladveps (Caliroa ceraci). Det kan også oppstå angrep av askebladveps (Tomostethus nigritus) og bladveps på bjørk (Arge pullata). Larvene eter på bladene og trærne får redusert prydverdi og kan dø dersom det blir gjentatte angrep flere år på rad, særlig i kombinasjon med tørke eller andre uheldige vekstforhold. Vi bør derfor forebygge angrep av bladveps og bekjempe evt. angrep med manuelle tiltak.