Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Nitrogen-limited ecosystems are threatened by extensive spread of broom (Cytisus scoparius (L.) Link), a European leguminous shrub that is invasive in several countries. The establishment of invading species may, however, be suppressed by competition from native vegetation. The neighbor impact of the grass Festuca rubra subsp. commutata Gaudin on the performance of C. scoparius was studied in a greenhouse experiment with different arrival order, under low and high nitrogen supply, and with or without inoculation of nitrogen-fixing bacteria. Aboveground biomass of both species was measured after a six-months establishment period, and after a five-months regrowth period. In both periods, presence of F. rubra reduced the performance of C. scoparius as indicated by negative neighbor-effect intensity indices (NIntA). During the establishment period the competitive impact of F. rubra was highest, when planted before C. scoparius, followed by synchronous and late planting. Inoculation with rhizobia and low fertilization decreased the competitive impact of F. rubra. After cutting and regrowth priority effects of F. rubra were still visible. Interaction between the two study species was not affected anymore by inoculation, but strongly by fertilization, with highest competitive impact of F. rubra on C. scoparius under high nitrogen fertilization. In both study periods biomass of C. scoparius was negatively correlated with biomass of F. rubra. Our study provides knowledge about competition processes, which help to improve conservation and restoration measures regarding the spread of C. scoparius. Early sowing of a native grass can help to suppress the invasive species at an early stage. Competitive impact of the grass might be strengthened by high nitrogen availability.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håvard SteinshamnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond Løvdal Ferruh Erdogu Bart van Droogenbroeck Ingunn M. Vågen Agnieszka Bartoszek Christine Vos Inge Hanssen Giovanni Agati Stanislaw Kaniszewski Dagbjørn Skipnes Mustafa Tutar Romain Larbat Christophe RobinSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnar Austrheim Victoria Berger Marc Daverdin Winta Berhie Gebreyohanis Anders Lorentzen Kolstad James David Mervyn Speed Aurel M A Venete Stein Joar Hegland Erling Meisingset Atle Mysterud Erling Johan SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond Knapp Haraldsen Tore KrogstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Klima- og miljødepartementet har via Miljødirektoratet gitt NIBIO i oppdrag å kartlegge synergieffektene for fellessatsing på vann-, luftforurensnings- og klimatiltak i jordbruket. Agronomiske og produksjonsmessige effekter er også belyst, og det er gitt en vurdering av effekt for biologisk mangfold og andre miljøverdier. For å nå internasjonale og nasjonale mål innen vannmiljø, klimagassutslipp og luftforurensing innen gitte tidsrammer, er det behov for en opptrapping av miljøinnsatsen i jordbrukssektoren. Samtidig er det et nasjonalt mål om å øke matproduksjonen og det er nye utfordringer med tilpasninger til endret klima. Dette gir et større behov for å vurdere mål, tiltak og virkemidler i sammenheng for mulige synergier. Vannforvaltningsplanene viser at det er til dels store gap mellom dagens tilstand i næringsrike vassdrag og de fastsatte miljømålene. Norge har heller ikke oppnådd målene i Nordsjøavtalene. Oppfølging av vannforvaltningsplanene vil derfor kreve økt tiltaksgjennomføring i jordbruket for å nå de bindende mål om god vannmiljøtilstand for perioden 2016 - 2021 samt etterfølgende perioder 2022 - 2027 og 2028 -2033. Endringer i klima med risiko for mer nedbør, våtere forhold og økt avrenning kan gjøre det mer krevende å oppnå miljømålene. Det kan gi forsterket behov for tiltak, behov for nye tiltak og endringer i prioriteringer av tiltak. Ekstremvær kan gi stor risiko for flomskade og utrasinger på jordbruksareal, noe som krever egne beskyttelsestiltak, men også til økt risiko for store avrenningsepisoder med tap fra selve jordbruksarealene. Våtere forhold kan gjøre det vanskeligere å oppfylle miljømålene for vannkvalitet og aktualisere større behov for å målrette tiltak til utsatte/prioriterte vassdrag og bruk av forpliktende miljøavtaler...