Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2017

Til dokument

Sammendrag

Forest covers 37% of Norway’s combined area, almost half of which is made up by the tree species called Norway spruce. The rest consists of mostly pine and birch. It is therefore only natural that spruce forests should feature so heavily on black metal album covers and lyrics. The extreme music genre of black metal, as we think of it today, was birthed in Norway. Although it could be said that its place of origin was accidental, the subsequent use and appropriation of that place’s topographic features was not. Since its inception in the early nineties, the genre has spawned countless bands across the globe, many who take on its misanthropic ethos, but also a deep reverence and respect for nature. Within black metal’s aesthetic, photographs of ominous black tree lines and lyrics about disappearing into the depths of the forest abound – it is almost as if the spruce tree has become its own character in the mythology that black metal has become.

Sammendrag

Naturgrunnlag og tradisjon legg til rette for at Oppland er eit grovfôr og beitefylke. Så lenge dagens dyretal held seg vil både innmarksbeite og utmarksbeite bli brukt. Nedlegging av mange gardsbruk og utviklinga mot færre og større besetningar fører til at mange små beiteareal går ut av bruk. I andre delar av Oppland er det auka press på først og fremst dyrkamarka, men også på bruken av innmarksbeite. Etter at kravet om gjødsling av innmarksbeita vart fjerna har det vore ein auke i areal innmarksbeite i Oppland. Både denne auken og andelen innmarksbeite i forhold til dyrkamark varierer frå kommune til kommune. Fleire stader er utmarksbeitet av så god kvalitet at det er lite bruk av innmarksbeite. Landbrukskontora i 17 kommunar i Oppland tilhøyrande AK-sone 5, vart spurt om bruken av innmarksbeita, omfanget av nye beite og kva erfaring dei har med godkjenninga av innmarksbeite for produksjonstilskot. Tilbakemeldingane er at godkjenninga av innmarksbeite går bra, og at den blir bedre med auka erfaring. Framgangsmåten blir diskutert på fellessamlingar og med kollegaer elles for å få praksisen mest muleg lik. Bruken av innmarksbeita er variabel, og det er særleg små beite som ligg langt frå besetninga som går ut av bruk. Mange dårlege gjerde hindrar også bruken av beita. Det er ulik praksis på om innmarksbeita blir gjødsla eller ikkje. I område der det er tradisjon for ikkje å gjødsle er det fleire beite som får RMP-tilskot for stort biologisk mangfald. Det blir brukt SMIL-middel for å rydde attgrodde beiter. Sjøl om grunneigar ikkje har plikt til å søke om å gjere om skog til beite er landbrukskontoret gjerne involvert ved oppstart. Dette gjeld i alle fall i dei kommunane der det er eit visst omfang av nye beite frå skog. Det blir ofte gjødsla og tilsådd med beitefrøblanding på nye beite, og då blir beitet raskare klassifisert som innmarksbeite. Nye beite som berre blir rydda for skog kan det ta lengre tid å få godkjent. Det blir anlagt nye beite både i gardsnære område og i tilknytning til seterområde. Skogen som blir rydda kan også vere attgrodd historisk beitemark. I enkelte kommunar er det vanleg å gjerde inn delar av utmarka for å ha betre kontroll på dyra. Manglande gjerde mellom innmark og utmark gjer at beiting i bygdenær utmark mange stader er nærast umuleg.

Til dokument

Sammendrag

Innovation policies’ normative foundations have been little discussed in the academic literature, despite these foundations’ impact on the priorities and consequences of innovation. Especially, the aim of sustainable development calls for discussion about innovation’s normative foundations. This article discusses ethical principles drawn from ideas about Triple Bottom Line (TBL) accounting, human rights, and the New Sussex Manifesto. It discusses implications that these ethical principles have for innovation systems design and for innovation policies. Based on that discussion, the authors outline a principle of a human rights-based TBL in innovation. This principle implies that innovation systems, especially those involving vital resources, should look beyond science, technology, and competitiveness, and consider the needs and rights of those whose livelihoods depend on the resources in question. The article concludes with a set of general principles for the design of innovation systems in natural resource-based economies.