Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Forfattere
Tove Vaaje-KolstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Natural regeneration of Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.) is a relatively common practice in Norway on medium to low site indices. However, seedling establishment is often hampered by rapid regrowth of competing vegetation in scarified patches. The aim of our study was to examine the effect of coordinating scarification towards an expected seed-fall, by studying germination and seedling establishment in scarified patches of different age (fresh, one- and two-year-old). The experiment was conducted in two stands in southeast Norway that were clear-cut in 2007. Scarification was applied to subplots in autumn 2008–2010. To simulate seed-fall, seeds were sown in fresh scarification patches in spring 2009–2011, in one-year-old patches in 2010 and 2011, and in twoyear- old patches in 2011. Both germination and seedling survival were negatively affected by the age of the scarified patches. Germination was higher, and mortality lower, at the small fern woodland site, compared with the bilberry woodland site. Sowing in fresh patches also resulted in increased height and root collar diameter of the seedlings compared with sowing in older patches. It is likely that the competing vegetation both on the site and in the scarification patches affected the growth of the seedlings. In conclusion, the age of the scarified patches affected both germination and mortality, as well as early growth of the seedlings.
Forfattere
Jyrki Jauhiainen Jukka Alm Brynhildur Bjarnadottir Ingeborg Callesen Jesper R Christiansen Nicholas Clarke Lise Dalsgaard Hongxing He Sabine Jordan Åsa Kasimir Vaiva Kazanaviciute Leif Klemedtsson Ari Laurén Andis Lazdins Aleksi Lehtonen Annalea Lohila Ainars Lupikis Ülo Mander Kari Minkkinen Paavo Ojanen Mats Olsson Hlynur Óskarsson Bjarni D. Sigurdsson Kaido Soosaar Gunnhild Søgaard Lars Vesterdal Raija LaihoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wenche Dramstad Grete Stokstad Svein Olav Krøgli Oskar Puschmann Christian Pedersen Bayr Ulrike Arnt Kristian GjertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingunn Tombre Jarle W. Bjerke Camilla Brattland Einar Eythórsson Fredrik Fredriksen Ove Martin Gundersen Sanne Bech Holmgaard Anne Kari Bergjord Olsen Tore ReinsborgSammendrag
Gjess i Nord-Trøndelag har vært systematisk overvåket om høsten siden 2014. Denne rapporten presenterer resultater fra disse registreringene, både geografisk fordeling og i henhold til jaktpraksis. Rapporten presenterer også kort noe sentrale funn fra forskningen i regionen, både fra den konfliktfylte vårsitasjonen og jaktsesongen om høsten. Flest gjess forekommer om høsten i Levanger kommune, mens noen lokaliteter i Steinkjer har mye gjess og antallet har vært økende i flere deler av fylket. Dette gjelder både for kortnebbgås og grågås. Flest gjess forekommer i områder der jakten er tilrettelagt og organisert med et lavere jakttrykk som gjør at gjessene til enhver tid har friarealer der det ikke jaktes. I disse områdene er også fellingstallet høyest. Kortnebbgåsbestanden er i vekst og er i dag på et nivå (87 963 individer) som er over det vedtatte bestandsmålet på 60 000 individer. Følgelig må det felles flere kortnebbgjess, både i Norge og Danmark, om de internasjonale målene skal nås. En internasjonal forvaltningsplan er også under utvikling for grågås. En gåsejakt- App er utviklet for å kunne gi fortløpende fellingstall på gjess og er ønsket brukt av gåsejegerne. Utformingen av denne er blant annet basert på innspill fra jegere, som gjennom en spørreundersøkelse også fremstår som motiverte og reflektere og som ønsker å bidra i prosesser omkring forvaltningen av gjess i Norge. Grunneiere/gårdbrukere på sin side viser gjennom et flertall i en spørreundersøkelse at de ønsker å tilrettelegge for gåsejakt. Dette er primært motivert ut fra ønsker om å redusere antallet gjess som vil kunne ha positive ringvirkninger på beiteskadene om våren. Resultater både fra modellberegninger og innhegningsforsøk viser imidlertid at skadene på dyrket mark varierer både mellom år og områder, men at noen grunneiere til enhver tid blir mer skadelidende enn andre. Både jakt og skadeproblematikk for landbruket er viktige deler i de internasjonale planene både for kortnebbgås og grågås (under planlegging), og relevante tiltak vil diskuteres, identifiseres og iverksettes også i det internasjonale fora. NØKKELORD Nord-Trøndelag, kortnebbgås, grågås, overvåking, arealbruk, bestandsutvikling, jakt, fellingstall, jegerundersøkelser, landbrukskonflikter, nasjonal og internasjonal forvaltning KEY WORDS : Nord-Trøndelag, pink-footed goose, greylag goose, monitoring, habitat use, population development, hunting, harvest data, hunter survey, agricultural conflicts, national and international management
Sammendrag
Å gjødsle med nitrogen er et av de få tiltakene som gir en rask effekt på tilvekst og karbonbinding i skog. Riktig utført kan gjødsling gi økt tømmervolum, høyere andel av skurtømmer og god økonomi for skogeier, samtidig som den gir en positiv klimaeffekt. Gode støtteordninger til gjødsling som et klimatiltak har bidratt til at interessen for skoggjødsling nå har økt kraftig. Gjødsling av skog krever kunnskaper hos både skogeier og rådgivningsapparat. Denne håndboka gir informasjon om effekter, og gode råd om valg av bestand og praktisk utførelse, basert på forskning fra Norge og de andre nordiske landene.
Forfattere
Annbjørg KristoffersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag