Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2018

Sammendrag

Nibio og SSB har gjennom tidligere undersøkelser vist at ti prosent av landets store utmarkseiendommer mangler eiendomsgrenser og eier i det nasjonale eiendomsregisteret. Til sammen utgjør disse eiendommene rundt en femdel av Norges landareal. Tall fra Kartverket viser at fundamentale opplysninger som gårds- og bruksnummer mangler for om lag 3,5 prosent av landets 2,6 millioner eiendomsteiger i form av grunneiendommer og festegrunn.

Sammendrag

Norske bønder med melkeku leverer i snitt 300 liter melk per innbygger og år, noe som gir en selvforsyning med meieriprodukt. Av disse 300 l konsumeres rundt 90 liter som forskjellige typer ferskmelk, resten blir hovedsakelig til ost, yoghurt, rømme, fløte, is og smør. Med utgangs-punkt i 20 melkebruk i Møre og Romsdal, beregnet vi hvor mye energi som ble brukt for å produsere melk og kjøtt. Vi tok med all energi som brukes til å framstille innsatsfaktorer som kraftfôr, kunstgjødsel og diesel, samt maskiner, traktorer og fjøs. Blant de 20 brukene varierte energibehovet for å produsere 300 l melk mye og tilsvarte energi fra 35 til 75 l diesel. I gjennomsnitt ble energi som tilsvarte 55 l diesel per 300 liter levert melk brukt på konvensjonelt drevne garder, og 45 l diesel på økologisk drevne garder.

Til dokument

Sammendrag

Formålet med denne rapporten var å samanlikne lønsemda i enkelte driftsopplegg for mjølke- og kjøttproduksjon. Analysen er avgrensa til Oslo, Akershus og Hedmark fylke. Det er to hovudspørsmål: Kva kan ein maksimalt betale for leige av mjølkekvote før kjøttproduksjon på ammeku er like lønsamt som utviding av mjølkeproduksjon på leigd mjølkekvote? Er sal av fôringskalv like lønsamt som framfôring av alle kalvar? Rapporten viser korleis svaret på desse spørsmåla varierer med føresetnadene og dermed vilkåra for å drive produksjon........

Til dokument

Sammendrag

Strategiplanen oppsummerer Genbanken for verpehøns sitt samfunnsoppdrag de neste ti årene som vurderes å ha tre hovedkomponenter; 1) Sikre genetikken i den eneste norske hønserasen jærhøna og de fire verpehønslinjene som forsynte det norske hønseeggmarkedet fram til 1995. 2) Bidra til god helsestatus i norsk fjørfeproduksjon ved salg av smittefritt dyremateriale til hobbyfjørfemiljøet og mindre eggprodusenter. 3) Levere dyremateriale til forskning.