Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Algesoppen Phytophthora har vore problematisk i lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana) i fleire år, men bar- og juletreproduksjonen av edelgran har til no vore skåna for denne alvorlege skadegjeraren. I Rogaland vart det i mai 2004 registrert symptom på omfattande Phytophthora-angrep i eit felt med nobeledelgran (Abies procera) til barproduksjon og i eit juletrefelt med nordmannsedelgran (Abies nordmanniana).
Sammendrag
Tørråte i potet krever i de fleste potetdistrikter mange sprøytinger for å holdes under kontroll. I likhet med de siste årene kommer vi med en omtale av varsling og middelvalg i forbindelse med bekjempelsen av denne viktige skadegjøreren. Artikkelen er en oppdatering av tilsvarende artikkel fra i fjor.
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Fotopresentasjonen av inntrykk frå eit studieopphald i USA hausten 2003. Base for opphaldet var forskingsstasjonen Puyallup Research and Extension Centre (like syd for Seattle) under Washington State University (WSU), men statane Nord-Carolina, Idaho og Oregon vart også vitja. Bileta frå Nord-Carolina er frå ein felttur som vart organisert i samband med ein internasjonal juletrekonferanse (Sixth International Christmas Tree Research & Extension Conference).
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Effekt av ulike typer jordarbeiding på populasjonsdynamikk til meldestokk, kvassdå, balderbrå og stivdylle ble presentert. Antall planter, frøproduksjon og frøbanken i jorda ble registrert og brukt til utvikling av populasjonsdynamiske modeller for enkeltartene.
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Hussar (jodsulfuron) er prøvd mot grasugras i frødyrking av timotei, engrapp og rødsvingel. Effekten av Hussar mot markrapp og knereverumpe var lovende, mens effekten mot tunrapp varierte og var til dels dårlig. En trenger mer forsøk for å kunne si noe sikkert om virnkingen av Hussar på grasugras i frødyrkingen.
Sammendrag
Skade av teger (Heteroptera), såkalla "stein", er ein av dei viktigaste årsakene til fråsortering i pære, både i økologisk og konvensjonell dyrking. Også i eple er teger eit viktig skadedyr. Dei fleste tegene som gjer skade overvintrar som egg på fyrste og andre års skot av vedaktige planter og klekker til små nymfer i mai. Både nymfene og dei vaksne har stikke/suge munn, og skadar ved å suge i frukter og skot. Planteforsk har frå i år fått løyvingar til eit 4-årig prosjekt om teger. Målet med prosjektet er å redusere delen fråsorterte frukter som skuldast skade av teger i pære- og epleproduksjon, og med det auke lønsemda og den totale norske pære- og epleproduksjonen. Prosjektet er delt inn i tre delmål: (1) førebyggjande tiltak med vekt på ugraskontroll og kantvegetasjon, (2) potensielle naturlege fiendar som tiltak mot dei vanlegaste skadetegene og (3) direkte tiltak som ikkje har negativ effekt på populasjonen av nyttedyr.
Sammendrag
Artikkelen oppsummerer livssyklus og utbredelse for eplevikler i Norge, og hvordan angrepsrisiko kan vurderes ved hjelp av feromonfeller og klimadata. Klimadata for eplevikler kan hentes i VIPS (http://www.vips-landbruk.no/index.jsp) for de mest aktuelle områdene. I artikkelen diskuteres også hvilke kjemiske kontrolltiltak som finnes, og på hvilke tidspunkt de evt bør anvendes.
Forfattere
Håvard Eikemo Sonja Klemsdal Ingvild Riisberg Peter Bonants Arne Stensvand Anne-Marte TronsmoSammendrag
Analysis of 44 isolates of Phytophthora cactorum, isolated from strawberry and other hosts, by AFLP showed that the crown rot pathotype is different from leather rot isolates and from P. cactorum isolated from other hosts. 16 of 23 crown rot isolates, including isolates from Europe, Japan, Australia, and New Zealand, were identical in an analysis based on 96 polymorphic bands from seven primer combinations. Leather rot isolates of strawberry could not be distinguished from isolates from other hosts. The pathogenicity test of all 44 isolates on strawberry plants mostly gave unambiguous results, except for three American isolates, which seemed to have reduced aggressiveness compared to the crown rot isolates. These isolates also differed in the AFLP analysis. Comparing information on the origin of the isolates with results from the pathogenicity test, showed that isolates from strawberry fruits or petioles could be either leather rot or crown rot pathotypes. None of the isolates from hosts other than strawberry caused crown rot symptoms in strawberry.
Sammendrag
NorPhyt er et nytt nordisk samarbeidsprosjekt som skal utvikle varslingsmodeller basert på dagens populasjon av tørråtepatogenet. Eucablight er et nettverk av forskere i Europa som arbeider med sortsresistens og patogenkarakterisering. Norske forsøk gjennomført i 2001-2003 viser at både bruk av lave doser av fungicidet Shirlan rutinemessig og bruk av tørråtevarsler kan redusere fungicidforbruket i forhold til bruk av full dose Shirlan etter rutine. Potensialet for sikker bruk av reduserte doser er størst i tørråtesterke sorter. Forsøk i 2003 viser at bruk av timer med høy relativ luftfuktighet som varselkriterium og systemet "Skimmelstyring" er lovende. Oosporer (hvilesporer) til tørråtepatogenet kan overleve minst fire vintrer i norsk jord. Jord med oosporer kan dermed være en potensiell smittekilde for tørråte i lang tid.
Sammendrag
Det er utviklet praktiske bioteknologiske metoder basert på PCR-teknikk for påvisning av gropflekksopper, klosopp og gulrothvitflekksopp hos gulrot. Metodene er delvis utviklet og testet ut i et nylig avsluttet brukerstyrt prosjekt. For gropflekksopper var det god sammenheng mellom PCR-resultater fra jordprøver tatt ut om våren og det som ble påvist på røtter etter langtidslagring. For den viktigste lagringssjukdommen klosopp var det best sammenheng mellom PCR-analysene av jord som hang på gulrota i veksttida og det som ble påvist av klosoppråte etter langtidslagring. For gulrothvitflekksopp var det dårlig sammenheng mellom PCR-resultater og påvist skade på gulrota etter lagring i de undersøkte prøvene. Metodikken er søkt patentert av selskapet Carrotech AS.