Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
The main models within the MILDRI modelling network for studying plant protection, PVNOR, a dynamic model which simulates the development of weeds and diseases in cereals, and FARMNOR, an economic analysis model for choosing and evaluating management practices, were used to predict the effect of different production systems on the need for plant protection measures, and the resulting yield and economic output in different climatic situations. The simulations were run for 22 years using historic weather data. The study showed that PVNOR reflected fairly well the changing plant protection problems and agricultural consequences which emerged during the simulation period, and that the model handled the interactions between the large number of variables involved in such perennial systems. The combination of PVNOR and FARMNOR proved to be a valuable analytical tool, which in addition to predicting plant protection problems and consequences, also allows the prediction of resulting economic outcomes arising from different cereal production systems.
Forfattere
Solveig Aasen Eline Hågvar Trond HofsvangSammendrag
Et gen som koder for snøklokke lektin (Galanthus nivalis agglutinin) har blitt satt inn i flere kulturplanter, bl.a. potet. Studier har vist at slike GNA potetplanter delvis er resistente mot bladlus og har et potensiale for å kunne påvirke bladlussnylteveps som er viktge nyttedyr i biologisk bekjempelse. Vi har undersøkt effekten av GNA potet på ferskenbladlus (Myzus persicae) og på bladlussnyltevepsen Aphidius colemani. Ingen signifikante effekter er påvist på bladlusenes utvikling eller fekunditet. Foreløpige resultater om søkeoppførsel, utviklingstid, levetid og størrelsen på voksne Aphidius colemani ble presentert. Alle eksperimenter har vært utført i laboratorier med transgene planter istedenfor kunstig diett for å unngå uventete effekter på inektene.
Sammendrag
Liriomyza sativae er den viktigste arten av de polyfage Liriomyza-artene som opptrer som skadedyr på grønnsaker over det meste av Vietnam. Liriomyza huidobrensis er et hovedproblem i høylandet rundt Da Lat sør i Vietnam. I tillegg finnes Chromatomyia horticola, L. bryoniae og L. trifolii, men skadeomfanget av disse artene på grønnsaker er ikke fullstendig kartlagt. Deler av biologien til L. sativae er undersøkt, og de naturlig forekommende parasittene synes å være viktige. L. sativae ble innsamlet fra fire lokaliteter nær Hanoi, og effekten av fem insektmidler som er vanlig brukt mot minerfluer nord i Vietnam, ble undersøkt. Resistens mot cypermetrin ble funnet i tre populasjoner fra områder med intensiv bruk av insektmidler.
Sammendrag
Algesoppen Phytophthora har vore problematisk i lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana) i fleire år, men bar- og juletreproduksjonen av edelgran har til no vore skåna for denne alvorlege skadegjeraren. I Rogaland vart det i mai 2004 registrert symptom på omfattande Phytophthora-angrep i eit felt med nobeledelgran (Abies procera) til barproduksjon og i eit juletrefelt med nordmannsedelgran (Abies nordmanniana).
Forfattere
Arild Andersen Helge Sjursen Trond RafossSammendrag
Biologisk mangfold av minerfluer ble i 1998-2000 undersøkt i bygg- og grasfelt i sørøst-Norge. Totalt 5822 individer tilhørende minst 66 arter ble fanget med håv i løpet av de tre årene. Skadedyrartene havrebladminerflue og Cerodontha denticornis var mest tillrike ute i feltene, mens øvrige arter var mest tallrike i åkerkantene. Artsrikdommen (bare for gras) og artsdiversiteten var høyere i økologiske felt. Artsrikdom og artsdiversitet (bare for gras) ble redusert når en beveget seg fra åkerkanten og utover i feltene.
Forfattere
Matthew Laurenson Trond Rafoss Seishi Ninomiya Håkon A. MagnusSammendrag
Planteforsk opererer et nettverk av 70 automatiske værstasjoner lokalisert over hele landet. Data fra disse stasjoner samles inn daglig og lagres i en relasjonsdatabase. Instituttet har et system for varsling av sjukdom- og skadedyr-angrep bygget på denne databasen. Andre land i Skandinavia ønsker å nyttegjøre seg modellene i dette varslingssystemet, men har egne værdatabaser basert på andre databasesystemer og formater. Skandinaviske språk skiller såpass mye fra hverandre at hvert land trenger brukergrensesnitt på sitt eget språk. Såkalte "data brokers" utviklet under et Japansk distribuert computing prosjekt ble identifisert til å kunne tilby muligheter for både å håndtere forskjeller mellom værdatabaser, og internasjonalisering av brukergrensesnitt i varslingssystemet. For å unngå nettverksforsinkelser og båndbredde problemer, ble det besluttet å oprere en kopi av disse "brokere" i Norge, heller enn å benytte eksisterende versjoner som driftes i Japan. En barriere for å få dette til var at den eksisterende implementasjonen værdata-brokeren, MetBroker, benyttet en proprietær objekt-orientert database for å lagre metadata om hver værstasjon. Det ble vurdert for de Skandinavisek prosjektet at disse metadata kunne lagres i server-minne, heller enn i en objekt-orientert database (OODB), hvilket gjorde at man kunne unngå den kostbar lisensen knyttet til OODB-programvaren. Siden MetBroker er utgitt som åpen kildekode programvare, kunne en "lettvekts" versjon av MetBroker re-implementeres med bruk av mye av den opprinnelige koden. Den nye versjonene beholdt de samme programmerings-grensesnintt som den originale versjonene, hvilket betyr at de eksisterende MetBroker konfigurasjonsfiler, database-drivere og hele samlingen av MetBroker vær-applikasjoner umiddelbart kunne benyttes med den nye versjonen av MetBroker. TIdsforbruket på utviklingen og installasjon i prosjektet var på totalt 2 person-uker. Den nye light-versjonen av MetBroker har også blitt utgitt som åpen kildekode, og er tilgjengelig for nedlasting fra http://www.agmodel.net. Den neste jobben blir å utvikle drivere for å koble til andre skandinaviske værdatabaser til den norske kopien av MetBroker, og lage tekster i ResourceServer systemet for de forskjellige skandinaviske språkene.
Forfattere
Helge Sjursen Jan NetlandSammendrag
Kjempebjønnkjeks er en 2-4 m høy, to-årig skjermplante. Den ligner på tromsøpalme, som er noe lavere og er flerårig. Den førstnevnte arten ble innført til Norge som prydplante på 1800-tallet, mens den sistnevnte ble innført som fôrplante i Nord-Norge for over 100 år siden. Begge plantene er siden blitt forvillet både langs bekkefar og i skogkanter, men også i offentlige arealer, som langs veier og jernbaner, i parker/grøntanlegg, og i private hager. Kjempebjønnkjeks har liten betydning som ugras i landbruksarealer, men plantesaft av kjempebjønnkjeks (og tromsøpalme) kan i kombinasjon med sollys gi kraftig forbrenning på hud. Kjempebjønnkjeks kan bekjempes mekanisk om våren eller tidlig sommer, ved å slå den voksende rosetten, og grave opp rotstokken. Kjemisk kan en bekjempe planten ved å sprøyte med Roundup (glyfosat) på rosetter. Effekten viser seg etter et par uker. Dispensasjon for sprøyting inntil åpnet vann må innhentes fra Mattilsynet. Den som utfører sprøyting, må autorisasjonsbevis, men mekanisk bekjemping kan også utføres av alle. Uansett metode må fullt verneutstyr brukes.
Sammendrag
Algesoppen Phytophthora har vore problematisk i lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana) i fleire år, men bar- og juletreproduksjonen av edelgran har til no vore skåna for denne alvorlege skadegjeraren. I Rogaland vart det i mai 2004 registrert symptom på omfattande Phytophthora-angrep i eit felt med nobeledelgran (Abies procera) til barproduksjon og i eit juletrefelt med nordmannsedelgran (Abies nordmanniana).
Sammendrag
Tørråte i potet krever i de fleste potetdistrikter mange sprøytinger for å holdes under kontroll. I likhet med de siste årene kommer vi med en omtale av varsling og middelvalg i forbindelse med bekjempelsen av denne viktige skadegjøreren. Artikkelen er en oppdatering av tilsvarende artikkel fra i fjor.
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Fotopresentasjonen av inntrykk frå eit studieopphald i USA hausten 2003. Base for opphaldet var forskingsstasjonen Puyallup Research and Extension Centre (like syd for Seattle) under Washington State University (WSU), men statane Nord-Carolina, Idaho og Oregon vart også vitja. Bileta frå Nord-Carolina er frå ein felttur som vart organisert i samband med ein internasjonal juletrekonferanse (Sixth International Christmas Tree Research & Extension Conference).