Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2001

Sammendrag

Sorption-desorption kinetic and isotherm studies were performed by batch equilibrium technique in three Norwegian soils. The soils were a fine sandy loam, loam and a soil of highly decomposed organic material. Two commercially formulations were used, Triagran-P and Tilt, containing either a mixture of bentazone, dichlorprop, MCPA or propiconazole alone. Sorption/desorption equilibrium occurred within 10 h for all pesticides. The Freundlich isotherms indicated non-linear sorption of bentazone, dichlorprop, MCPA and propiconazole. Low 1/n values of all pesticides in the forest soil compared to the two agricultural soils revealed that sorption was more dependent upon concentration in the forest soil with higher percent sorption at lower concentration in the equilibrium solution. For all pesticides the highest KF values were in the soil with highest organic content and lowest pH. For the fine sandy loam and loam, which are representative Norwegian agricultural soils, the results indicate that bentazone, dichlorprop and MCPA are mobile with KF values ranging from 0.13 to 2.15 mg1-1/n kg-1 L1/n. Propiconazole is much less mobile with KF values ranging from 28.6 to 34.8 mg1-1/n kg-1 L1/n in the agricultural soils.

Sammendrag

Artikkelen gir en oversikt over skadelige sommerfulgarter som minerer i stengelen på mais, sorghum og hirse i Eritrea 1996-1997. Fire arter ble registrert som skadedyr: Busseola fusca, Chilo partellus, Sesamia calamistis og Chilo orichalcociliellus. Naturlige fiender var to predatorer og fire parasitter. Nitten planter, både dyrkete og ville, ble registrert som vertplanter for sommerfugllarvene.

Sammendrag

Rapporten tar for seg faren for skader på gjenstående trær og skog etter toppkapping av trær med helikopter langs kraftledningsgater. En økonomisk vurdering av skaden på enkelttrær er også gjort. Liten margborer og liten granbarkbille er to insekter som er vurdert å kunne representere et problem i forbindelse med kapping av topper. Faren for at trær skal dø av angrep av disse billene er liten, og normalt vil de økonomiske tapene ved eventuelt nedsatt tilvekst være små. I dagens situasjon er det imidlertid stor grunn til aktpågivenhet i furuskogsområder, spesielt i østlige områder hvor skogen stedvis er sterkt svekket av soppangrep. En ekstra påkjenning på sterkt avnålede/svekkede trær gjennom billeangrep kan medføre at disse vil dø. I de berørte områdene bør man i nær framtid være aktpågivende ved toppkapping i furuskog. Toppkappede trær av gran blir som regel angrepet av toppråtesopp dersom diameteren er større enn 10 cm, og i liten grad dersom diameteren er mindre enn 5 cm. Råten kan bre seg opptil 40-50 cm pr. år, men stopper gjerne opp 2-4 meter under kappstedet. Langtidserfaringer med råtens fasthet etter toppskader finnes det lite av, men det sannsynlig at deler av veden vil kunne falle utenfor slipkvalitet etter noen ti-år. Problemene i furutrær er vurdert å være langt mindre. Økonomiske vurderinger over en periode på 20 år etter kapping antyder at netto verdiforringelse hos grantrær kan ligge mellom kr. 15.- og 30.- pr. tre avhengig av størrelse før kapping, kostnader, bonitet etc.

Sammendrag

Hensikten med forebyggende tiltak går i et nøtteskall ut på  å "fremme kulturveksten og hemme ugraset".  Med dette oppnås: (1). Økt avling pga at ugraset konkurrerer mindre med kulturveksten. (2) Økt selektivitet ved mekaniske tiltak. Ulike forbyggende tiltak som jordarbeiding, såtider, sortsvalg og gjødsling blir belyst. Muligheter for kombinasjon av ulike tiltak, både forebyggende og direkte, i mer helhetlige strategier diskuteres til slutt. Resultater fra forsøksserie med ugrasharving blir presentert.

Sammendrag

Aluminium (Al) is a key element in critical load calculations for forest. Here, we argue for re-evaluating the importance of Al. Effects of two levels of enhanced Al concentrations and lowered Ca:Al ratios in the soil solution in a field manipulation experiment in a mature spruce stand (1996-1999) on tree vitality parameters were tested. In addition, Al solubility controls were tested. Various loads of Al were added to forest plots by means of an irrigation system. Potentially toxic Al concentrations and critical ratios of Ca to inorganic Al were established.The ratio of Ca to total Al was not a suitable indicator for unfavourable conditions for plant growth. No significant effects on crown condition, tree growth and fine root production were observed after three years of treatment. In 1999, foliar Mg content in the highest Al addition treatment had declined significantly. This agreed with the known response to Al stress of seedlings in nutrient solution experiments. No support was found for using the chemical criterion Ca:Al ratio in soil solution, foliar and root tissue as an indicator for forest damage due to acidification. Al solubility was considerably lower than implied by the assumption of equilibrium with gibbsite, particularly in the root zone.The gibbsite equilibrium is commonly used in critical load models. Substitution of the gibbsite equilibrium with an Al-organic matter complexation model to describe Al solubility in soil water may have large consequences for calculation of critical loads. The results indicate that critical load maps for forests should be reconsidered.

Sammendrag

Eit dyrkingsproblem er at søtkirsebær-trea utan synlege sjukdomsteikn brått kan stagnera i vekst og døy endå om feltet har fått optimalt stell. For tida er det ingen konkrete rådgjerder for dyrkarane bortsett frå å planta nye tre i staden for dei som gjekk ut. Med finansiering frå Statens Landbruksbank har Planteforsk Ullensvang i samarbeid med Planteforsk Plantevernet gjennomført det eitt-årige prosjektet "Kartlegging av årsaker til tredaude i søtkirsebær" i 1999. Kartleggingsarbeidet var delt i to: 1.Kartlegging av 5 bruk som har problem med tredaude blant medlemene til Hardanger Frukt og Bær med utttak og analyse av nematode-, sopp-, virus- og jord- og bladprøvar saman med feltinspeksjonar. 2. Spørjeundersøking til søtkirsebærdyrkarar ved 5 fruktlager i Ullensvang om tilhøve som kan tenkjast å påverka tredaude i søtkirsebær . Grupper av rotnematodar som gjer skade på frukttrea var registrert i alle hagane og kan såleis vera medverkande til symptoma. Det var også mogeleg å relatera høge populajonar av rotsårnematodar til dårleg tilvekst og høge spiralnematodetal til tidlegare observasjonar av tredaude. Det vart ikkje påvist at ulike insekt, soppar, bakteriar eller virus var primærårsak til denne tredauden. Spørjeundersøkinga viste at mange søtkirsebærdyrkarar meinte det var skilnad mellom kor utsette ulike sortar og grunnstammer var for tredauding i frukthagane. Gjenplanting på same arealet kort tid etter at det var rydda steinfruktplanting fremja tredauding. Lauvtrebarkbillen var årsak til tredaude, men då er diagnosen oftast enkel å stilla.