Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Ritter Atoundem Guimapi Berit Nordskog Anne-Grete Roer Hjelkrem Ingeborg Klingen Ghislain Tchoromi Tepa-Yotto Manuele Tamò Karl ThunesSammendrag
The fall armyworm, Spodoptera frugiperda, situation in Africa remains a priority threat despite significant efforts made since the first outbreaks in 2016 to control the pest and thereby reduce yield losses. Field surveys in Benin and Mali reported that approximately one-week post-emergence of maize plants, the presence of fall armyworm (egg/neonates) could be observed in the field. Scouting for fall armyworm eggs and neonates is, however, difficult and time consuming. In this study, we therefore hypothesized that the optimum timeframe for the fall armyworm female arriving to lay eggs in sown maize fields could be predicted. We did this by back-calculating from interval censored data of egg and neonates collected in emerging maize seedlings at young leaf developmental stage. Early time of ovipositing fall armyworm after sowing was recorded in field experiments. By using temperature-based models to predict phenological development for maize and fall armyworm, combined with analytical approaches for time-to-event data with censored status, we estimated that about 210 accumulated Degree Days (DD) is needed for early detection of neonate larvae in the field. This work is meant to provide new insights on timely pest detection and to guide for precise timing of control measures.
Sammendrag
I lab. ved 20 °C er nedbrytingen av klopyralid i jord fra Steinkjer, Apelsvoll og Særheim innenfor spennet på halveringstider som EU har satt som referanseverdier, men halveringstidene er i snitt langsommere enn i jord fra EU. I felt viser predikerte toppjordkonsentrasjoner å være betydelig høyere i våre tre lokaliteter, særskilt i feltet på Steinkjer som hadde et lavt innhold av organisk materiale, enn tilsvarende predikert i en EU-lokalitet. Årsaken er trolig et kjøligere klima i Norge, med langsom/lite nedbryting gjennom vinteren. Den beregningen av predikert toppjordkonsentrasjon av klopyralid som ble utført da klopyralid ble godkjent som aktivt stoff i EU, overestimerer forsvinningshastigheten av klopyralid i forhold til det vi har predikert for jord i norsk klima. Klopyralidkonsentrasjonen i toppjorda ble i godkjenningsforsøkene predikert å være 6 μg/kg 100 dager etter sprøyting, men våre beregninger for de norske feltene predikerer at det tar fra 342 til 532 dager å oppnå det samme i norsk klima. Klopyralidrester på halm brytes effektivt ned ved innblanding i jord, viser våre nedbrytingsforsøk. Klopyralid kan imidlertid ha mer persistens i halmrester og stubb enn det som tidligere er kjent. Vi målte et klopyralidinnhold i tørr halm fra åkeren på 61.2 μg/kg, 98 dager etter sprøyting. Forbud mot høstpløying gjør det vanskelig å få pløyd halmstubb ned i jorda, og hvis klopyralidrestene ligger i toppjorda om våren kan det føre til skade på sensitive vekster som tomat, erter mm. Hvis det skal dyrkes klopyralidsensitive arter året etter så anbefaler vi at stubben harves inn i jorda om høsten. Dersom halm fra klopyralidbehandlet åker blir brukt til dyrefôr kan klopyralid opphopes i husdyrgjødsla. Advarsel om bruk av behandlet halm til fôr bør angis på etiketten til klopyralidpreparatene som er tillatt i korn i Norge i dag.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ari Hietala Wilson Lara Henao André Kolsgaard Simon Seljegard Nina Elisabeth Nagy Isabella Børja Tor Arne Justad Yngve Rekdal Even Bergseng Halvor SolheimSammendrag
Forest grazing by free-roaming livestock is a common practice in many countries. The forestry sector sees the practice as unfortunate owing to several reasons, such as damages inflicted by grazing in young plantations. Concerning Norway spruce forests, a tree species known to develop wood decay with high frequency followed from stem bark damage, there is a strong perception among foresters that the trampling damage caused by livestock on the superficial root system of this tree leads to decay. Because of the very limited scientific documentation available on this topic, we pursued a clarification by investigating three 38- to 56-year-old Norway spruce forests used for silvopasture. Two types of injuries were observed on exposed roots: bark cracks characterized by resin exudation, and injuries involving localized bark peeling and exposure of the underlying wood. These injuries occurred up to 250 cm away from the root collar, with the sector 50–150 cm away from the root collar showing the highest incidence of injuries. In two of the forest stands, wood within the injured root areas was primarily colonized by the wound parasite Corinectria fuckeliana or species of the order Helotiales, fungi that do not cause wood decay. Wood colonization of injured roots by Heterobasidion species, the most frequent wood decay fungi of Norway spruce, was common in the third stand, but only in a few cases it was possible to deduce that the colonization had probably initiated via trampling injuries on roots. In a few cases, an injury was located at stem base at the root collar height along paths used by animals, and in such cases, it was obvious that stem colonization by Heterobasidion species had initiated via the wound. The relatively small amount of data warrants caution when drawing conclusions. Considering the high establishment frequency of decay via stem bark wounds of Norway spruce observed in previous studies, our data would suggest that roots are generally better equipped to defend themselves upon infliction of superficial wounds than stem of this tree species. The likelihood of trampling injuries leading to decay may vary considerably between different stands, this presumably depending on the level of local propagule pressure by pathogenic wood decay fungi and the frequency of damages close to root collar.
Sammendrag
Pærebrann er en plantesykdom forårsaket av bakterien Erwinia amylovora som er regulert i plantehelseforskriften og pærebrannforskriften. Formålet med regelverket og forvaltningen av denne planteskadegjøreren er å forebygge, begrense og bekjempe videre spredning. Pærebrannprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO. Mattilsynets praktiske arbeid med planteskadegjøreren koordineres via Region Sør og Vest og finansieres over Mattilsynets budsjett. NIBIO mottar bevilgninger fra Landbruks- og matdepartementet for kunnskapsstøtte til Mattilsynet knyttet til sjukdommen pærebrann. I 2023 har prosjektet prioritert rydding av lett mottakelige vertplanter for pærebrann rundt planteskoler som produserer mottakelige planter, som et ledd i å redusere risikoen for smitte inn i denne planteproduksjonen. Videre har vi prioritert kartlegging for å fremskaffe kunnskap om sykdommens utbredelse i Norge. Totalt er 67 kommuner kartlagt og det ble funnet pærebrannsmitte for første gang i 15 av disse. Pærebrann viser seg mer utbredt i spesielt Agder, enn det man tidligere har kjent til.
Forfattere
Carl Gunnar Fossdal Paal Krokene Jorunn Elisabeth Olsen George Richard Strimbeck Marcos Viejo Igor A. Yakovlev Melissa MagerøySammendrag
Gymnosperms are long-lived, cone-bearing seed plants that include some of the most ancient extant plant species. These relict land plants have evolved to survive in habitats marked by chronic or episodic stress. Their ability to thrive in these environments is partly due to their phenotypic flexibility, and epigenetic regulation likely plays a crucial part in this plasticity. We review the current knowledge on abiotic and biotic stress memory in gymnosperms and the possible epigenetic mechanisms underlying long-term phenotypic adaptations. We also discuss recent technological improvements and new experimental possibilities that likely will advance our understanding of epigenetic regulation in these ancient and hard-to-study plants.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapportens konklusjon: Det er positivt at det i 2023 ikke er påvist overskridelser for tropane alkaloider i barnemat. Funn av tropane alkalodier i hirsegryn og sorghum(durra)-mel gir derimot grunn til bekymring, og bør følges opp i de kommende år. Analysene viser at det er grunn til å følge utviklingen av pyrrolizidinalkaloid-nivået i tørkede urtekrydder. Resultatene viser at to av 20 prøver valmuefrø overskrider grenseverdien. Mattilsynet ser med bekymring på nivåene av opiumalkaloider i valmuefrø. Mattilsynet ber næringen om å følge opp mottakskontrollen av valmuefrø med analyser for opiumalkaloider i valmuefrø.