Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Gunnhild Jåstad Sverre KobroSammendrag
Rognebærmøll er eit alvorleg skadedyr i norsk epledyrking. Møllet har rogn som vertsplante for egglegging, men då rogn er vekselberande legg dei egga sine på eple i år når det ikkje er nok eggleggingsstader på rogn. I prosjektet har ein funne dei luktsoff som rognebærmøllhoene reagerar på i rogn og eple. Ein har vidare funne at rognebærmøllet legg egg frå 23:30 til om lag 02:30 på natta. Tanken er å utvikle feller med luktstoff som er meir attraktive enn eple for eggleggingsklare hoer, og på den måten førebyggje skade i eple.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Biodiversitet av planter i kantsoner og ved ulike avstander ut i tilstøtende korn- eller grasarealer er undersøkt ved driftsformene økologisk drift med korn og gras i omløpet, konvensjonell drift med korn og gras i omløpet og ved konvensjonell drift med ensidig korn. Både artsantall og biodiversitet er høyere ved korndyrking når korn går i omløp med gras (både økologisk og konvensjonelt) i forhold til konvensjonell drift med en-sidig korn. Ved grasdyrking er det høyere artsantall og biodiversitet ved økologisk drift enn ved konvensjonell drift. Potensiell kornavling er størst ved ensidig korndrift, trolig på grunn av minst konkurranse fra andre planter som for eksempel flerårige, tofrøbladede urter.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
The modification of the weed seed bank in the top soil (0-20 cm) during a six-years period including a sequence of annual crops and a perennial grass-clover ley in the rotation, were analysed in a organic cropping system after conversion to organic farming. The seed bank of dicotyledonous annual species varied from a minimum of 7200 seeds m-2, the year following a three-years period with perennial ley, to a maximum of 17600 seeds m-2, the year following a three-years period with annual crops. The number of species in the seed bank was essentially constant at 18-21 during the rotation, but the number of emerged species in the field decreased from about 19-20 during the annual crop period to a minimum of 8 in 3rd year ley, indicating a reduced input of seeds to the seed bank during the ley period. Dicotyledonous perennial weed seeds in the soil constituted only 2-3% of the seed bank. The correspondence between the soil seed bank and emerged weed plants was not straightforward. For Capsella bursa-pastoris and Chenopodium album, only 41% of the calculated correlations were significantly positive, indicating that an increase in the seed bank only occasionally can predict an increase of the actual weed flora.
Forfattere
Jenny Fäldt Halvor Solheim Bo Långström Anna-Karin Borg-KarlsonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christian Thorstensen Agnethe ChristiansenSammendrag
A method for extraction of bentazone, dichlorprop and MCPA in three selected Norwegian soils of different texture is described. Initially three different extraction methods were tested on one soil type. All methods gave recoveries > 80 % for the pesticide mixture, but extraction with sodium hydroxide in combination with solid phase preconcentration was used for further recovery tests with soils of different properties spiked at four herbicide concentration levels (0.001-10 mg/g wet soil). The method was rapid, easy and required a minimum of organic solvents. The recoveries were in the range of 82-109, 80-123 and 45-91 % for the soils containing 1.4 (Hole), 2.5 (Kroer) and 37.8 % (Froland ) organic carbon, respectively. Limits of quantification using GC-MS were 0.0003 mg/g wet soil for bentazone and 0.0001 mg/g wet soil for both dichlorprop and MCPA
Forfattere
Sverre Kobro Trond RafossSammendrag
Characteristics of 46 setae of the second stage larvae of four Hoplothrips species (Thysanoptera) are discussed with respect to their diagnostic value. Two different approaches, of which one is mathematical, for identifications of the larvae are given.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A. Haile Trond HofsvangSammendrag
I årene 1997-99 ble effekten av sådato og gjødsling på skadeomfanget i sorghum av stengelboreren Busseola fusca undersøkt i Eritrea. Det var ingen forskjellig i angrep mellom gjødslete og ugjødslete felt. Seks forskjellige sådatoer ble undersøkt. Felt med tidlige sådatoer (1. og 15. april) hadde et lavere angrep av larver og resulterte i høyere avling sammenlignet med felt med sene sådatoer (fra midten av mai til midten av juni). Resultatene tyder på at tidlig såing (april) er et effektivt tiltak for å redusere skaden av denne stengelboreren i høylandet i Eritrea.
Forfattere
Eliann Egaas Agnethe Christiansen Ole Martin Eklo Olav Lode Torsten KällqvistSammendrag
Virkning av et soppmiddel på glutation transferase i gjellene til brun ørret (Salmo trutta)
Forfattere
Ricardo Holgado Bonsak Hammeraas G. KarssenSammendrag
Service in Wageningen, The Netherlands. The smooth elongated galls, included several males, swollen adult females with protruding small egg masses and hatching second-stage juveniles. Males and second-stage juveniles also were isolated from adhering soil. The root-knot nematode was identified as Meloidogyne ardenensis Santos. Identification was based on female, male and second-stage juvenile morphology and female isozyme electrophoresis with malate dehydrogenase and esterase. Meloidogyne ardenensis is parasitizing on several dicotyledonous hosts, mostly herbaceous and woody plants and distributed throughout Europe with Scotland as the most northern report so far. To our knowledge this is not only the first published report of Meloidogyne ardenensis in Scandinavia, but also the first report of this species on lady"s mantle.