Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det har dei siste åra vore auka satsing på produksjon av klyppegrønt og juletre her til lands. Etter kvart har det dukka opp ein del problem med sjukdomar og skadedyr. Lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana), krussypress (C. pisifera "Squarrosa") og kristtorn (Ilex aquifolium) er store klyppegrøntkulturar. Desse klyppegrøntkulturane og juletre er utsette for sjukdom. Dette er bakgrunnen for at kartleggingsprosjektet vart sett i gang. Kartlegginga tok til i april i 2000. Nokre prøvar vart òg tekne ut ved ei synfaring i klyppegrøntfelt i Nord Rogaland og Sunnhordland i november 1999. Totalt vart 19 klyppegrøntfelt vitja. Det vart tatt ut både plante- og jordprøvar. I tillegg til planteprøvane som vart tatt ut ved synfaringane, vart det også sendt inn mange prøvar. I alt vart 189 planteprøvar undersøkte for sopp og andre skadegjerarar, medan 14 jordprøvar vart undersøkte for nematodar. På lawsonsypress var det to dominerande skadebilete. Det eine var at baret vert blast og seinare brunt. På slike prøvar vart det funne Phytophthora spp. Desse algesoppane førte ofte til at plantene gjekk heilt ut på grunn av at rotsystemet var øydelagt. Skadeomfanget vart mellom anna i eit felt i Rogaland vurdert til 51 % daude eller skadde planter. Det andre skadebiletet på lawsonsypress var klorose og seinare nekrose i fjorårsveksten. Her viste analysar av bar magnesiummangel. Ved sterk mangel vart også årsveksten ramma. På krussypress fann ein òg ofte bar som vart gråleg og seinare brunt. I dette materialet vart det mellom anna funne einerkvistdød (Phomopsis juniperovora). Frå mellom anna USA, er det kjent at denne soppen kan føra til at planter vert sterkt skada og til og med daudar. I felt som har vore med i dette kartleggingsprosjektet, har ein sett at 100 % av krussypressplantene er meir eller mindre skadde av einerkvistdød. Det vart funne mange ulike soppar på prøvane. Dei aller fleste av desse vert ikkje rekna som patogene, men nokre av dei kan gjera skade dersom vekstane er svekte av frost, nematodar eller anna. I jordprøvane frå klyppegrøntfelta vart det funne til dels høg tettleik av nematodar. Dei fleste slektene som vart funne vert rekna som skadelege for planter, enten direkte eller i interaksjon med til dømes sopp og bakteriar.
Sammendrag
Air pollution induced changes in pine needle chemistry were observed at sample sites in the surroundings of the Pechenganikel smelter. Close to the smelter, elevated concentrations of Ni, Cu and S were found (Ni: 0.7-1 mmol/kg, CU: 0.4-0.5, and S 40-60 mmol/kg) Close to the pollution source needles were enriched in Ni and Cu by needle age. Correlation and principal component analyses show that changes in the element composition of pine needles depended on air pollution and on natural factors as well. The contribution from air pollution increased with needle age. Besides direct input of pollutants from atmosphere, soil contamination and nutritional disturbance contributed significantly to the observed changes.
Sammendrag
I Program for Terrestrisk Naturovervåking (TOV) ble det samlet inn jordvann fra humussjiktet (5 cm), humusblandet mineraljord (15 cm) og mineraljord i 40 cm dybde på fire overvåkingsflater i 2000. Disse flatene ligger i Lund (Rogaland), Solhomfjell (Aust-Agder), Møsvatn (Telemark) og Gutulia (Hedmark). Flatene ligger i blåbærskog. Overvåking av jordvannet har pågått fra 1991 (Lund). Jordprøver, som ble tatt ved starten av overvåkingsserien, viste at Gutulia, Solhomfjell og Lund hadde et nokså forsuret jordsmonn i humussjiktet og i mineralblandet humus. Møsvatn var minst forsuret i de to sjikta med høgere pH, lavere utbyttbar syre (utbyttingsaciditet) og konsentrasjon av total-Al enn de øvrige. Solhomfjell og Lund hadde vesentlig høyere innhold av Pb, Zn og Cd i jord enn de øvrige flatene, som et resultat av tilførsel med atmosfærisk langtransport. Surheten i jordvannet har hatt en ulik utvikling på flatene i disse årene. Særlig i Lund, som har stor tilførsel av N og S, var det fram til 1999 en negativ utvikling av pH i jordvannet, men bedret seg noe i 2000. På Møsvatn, noe lenger nord, og i Gutulia har utviklinga av pH vært noe gunstigere i samme periode. I Lund og Solhomfjell er det registrert høyere konsentrasjoner av Pb og Cd i jordvannet enn på de øvrige flatene på 5 cm og 15 cm dyp. I Lund er denne tendensen etter hvert merkbar også på 40 cm dyp. Den økende surheten i jordvannet i Lund har trolig vært årsak til at Ca 2+ konsentrasjon i 15 cm sjiktet er gått sterkt ned. I Solhomfjell har det i samme periode vært en stabil eller bedret situasjon for Ca 2+ og pH i samme sjikt. I Lund var særlig humussjiktet sterkt påvirket av nærheten til havet med høge konsentrasjoner av utbyttbart Na + , og Cl - i jordvannet. For K og Mg har utviklingen fra 1991-2000 nokså varierende, særlig på Møsvatn og i Lund. Det er trolig jordbunnsforhold på Møsvatn som gjør at denne flata har høyere konsentrasjoner av Mg 2+ i 5 og 15 cm sjiktet, enn Lund som ligger langt nærmere havet ...
Sammendrag
Epiphytic lichen vegetation on birch stems was studied in the border areas between Norway and Russia. The area is heavily influenced by sulphur dioxide pollution emitted from Russian nickel smelters.Hypogymnia physodes and Melanelia olivacea were the two most abundant lichen species on birch stems in the investigated area. However, the coverage of H. physodes and M. olivacea was clearly reduced in parts of the investigated area. The lichen vegetation increased with increasing distance from the pollution source, i.e. from a lichen desert to normal background levels. A different pattern of occurrence of the two lichen species was observed.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Resultatene fra de to første åra i prosjektet "Frøavl av brytsukkerert" (1998-2000) viste at dårlig spireevne på grunn av angrep av sopper som fører til erteflekk og ertefotsjuke (Ascochyta spp.) er det største hinder for å få til frøavl av "Aslaug" brytsukkerert på friland. Av denne grunn prøvde en i 2000 å finne fram til fungicider for å kontrollere Ascochyta i felt. Innledende in-vitro forsøk ved Planteforsk Plantevernet viste at fludoxinil + cyprodinil (Switch) og pyrimetanil (Scala) var de mest effektive fungicidene, men at også iprodion (Rovral 75 WG), prokloraz (Sportak 45 HF) og tebuconazol (Folicur 25 WG) hadde brukbar virkning mot Aschochyta spp.På dette grunnlag ble de tre handelspreparatene Rovral 75 WG, Switch og Sportak 45 HF valgt ut til feltforsøk på Landvik. Feltet ble anlagt 3.mai 2000, og soppsprøytinga ble utført med 10 dagers mellomrom i perioden 22.juni - 18.august, totalt sju ganger. Sammenlikna med usprøyta kontroll førte regelmessig sprøyting med Rovral, Switch og Sportak til en ikke-signifikant auke i frøavlinga av erter på henholdsvis 18, 14 og 8%. Til tross for en relativt kjølig og fuktig vekstsesong var det lite synlig angrep av Ascochyta i feltet, og spireevnen til ertene var like høy på usprøyta kontrollruter (89%) som på ruter med soppsprøyting (84-90%). En sjukdomsanalyse (felles for alle sprøyteledd) viste at smitte av Ascochyta var til stede på 21% av frøa, men soppen altså ikke fått utvikle seg i skadelig omfang. Parallelt med feltforsøket på friland ble det også gjennomført prebasisavl av erter i plasthus på Landvik. På et effektivt areal på 65 m2 (54 m enkeltrad) ble det her oppnådd ei frøavling på 12 kg, og spireevnen var 97%. Etter tre års arbeid med prosjektet "Frøavl av brytsukkerert" må vi dessverre konstatere at lønnsomheten er for dårlig, og risikoen for stor, til at frøavl av "Aslaug" kan anbefales på friland i Aust-Agder. Forsøka har vist at spireevnen kan bedres ved å velge riktig høsteteknikk, og særlig ved å kutte erteplantene ved rota allerede ved 60-70% vanninnhold i frøa. Nedbørsforholda i august synes likevel å være for ustabile til at frilandsproduksjon kan anbefales. Det meste realistiske alternativet synes nå å at prebasisfrøavlen fortsetter i plasthus på Landvik, mens frøavlen av sertifisert frø (bruksfrø) flyttes til varmere himmelstrøk med mindre nedbør i vekstssesongen
Sammendrag
Potato leaf samples infected by Phytophthora infestans were collected from several potato fields at Jæren, Rogaland county in Norway, at different periods of the growing seasons in 1998 and 1999. Two conventional field and one organic field were sampled at intervals of one to two weeks throughout each season ("test fields"). Isolates of P. infestans were assessed for mating type and metalaxyl sensitivity. In 1998 and 1999, 21.7 % (n=50) and 52.7 % (n=170) of the isolates respectively, were A2 mating type. In most fields, both mating type A1 and A2 were present. A relatively stable frequency of mating type A1 and A2 was found during the season. Among 72 isolates from 1998, 29.2 % of the isolates were metalaxyl-resistant. In 1999, 19.2 % of 83 isolates were metalaxyl-resistant. No significant differences in metalaxyl sensitivity between different sampling dates were found in the test fields. Bulked data from all early and late samples showed a significantly higher percentage of metalaxyl-resistant isolates late in the growing season. A lower frequency of resistant isolates was found in samples from early potato cultivars than in early samples from late potato cultivars. The implications of the mixed mating type situation and reduced sensitivity to metalaxyl are discussed.
Sammendrag
Tørråte har vært fraværende på Island i mange år, men var vanlig forekommende i 1990 og 1991. Sjukdommen ble ikke observert i 1992-1998. I 1999 ble det igjen funnet tørråteangrep. Blader med tørråte ble sendt til Planteforsk Plantevernet som isolerte soppen og gjennomførte tester av krysningstype og metalaksylsensitivitet. En av 15 undersøkte isolater var A2, de resterende var A1. Metalaksylresistens ble også påvist. Undersøkelsen viser at den "nye" tørråtepopulasjonen også er tilstede på Island.
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Smittepress for tørråte, varling på Internett og sprøytestrategi omtales i denne fagartikkelen.