Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Trond RafossSammendrag
Pest risiko analyse representerer et kommende felt innenfor risikoanalyse som evaluerer potensiell risiko for innførsel og etablering av planteskadegjørere til geografiske lokaliteter, og deretter vurderer alternative tiltak for å redusere denne potensielle risiko. Utvikling av ny og tilpasset metodikk er nødvendig for å besvare spørsmål knyttet til pest risiko analyser for eksotiske planteskadegjørere. Dette forskingsarbeidet beskriver en ny metode for å predikere muligheten for etablering og videre spredning av en planteskadegjører til nye områder med Ralstonia solanacearum, en bakteriesjukdom i potet, som "case". Metoden kombinerer de kvantitative metodene, stokastisk simulering og geografiske informasjonssystem med kunnskap om skadegjørerens biologi og miljødata for å avlede ny informasjon om skadegjørerens etableringspotensiale i et geografisk område der den ikke har vært introdusert. Metoden som foreslås utvider eksisterende metodikk for å sammeligne skadegjøreres egenskaper med miljøbetingelser, ved modellering og simulering av spredings adferd for organsimen. Spørsmål relatert til integrering av romlige variable risikoanalyse-modeller diskuteres også i artikkelen.
Sammendrag
Artikkelen gjennomgår erfaringer og resultater med skadedyr og plantevern uten pesticider i veksthusbjørnebær. Del I dreier seg om "gamle kjenninger" for gartnere som driver med annen produksjon: Veksthusspinnmidd, bladlus og veksthussnutebille. Mot disse "veksthusskadedyra" finnes det nyttedyr å få kjøpt, med unntak for visse arter av bladlus som er spesialister på Rubus, og som ikke forekommer i f.eks agurk og tomat.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Artikkelen oppsummerer erfaringer med skadedyr og biologisk kontroll fra to brukerstyrte prosjekter per oktober 2001. I prosjektet om jordbær ble de fleste skadedyra holdt i sjakk av nyttedyr, med unntak av jordbærmellus (Aleyrodes lonicerae). I et forsøk med rovmidden Amblyseius/Neoseiulus californicus mot spinnmidd i jordbær, etablerte ikke denne rovmidden seg i det hele tatt, og andre rovmidd, Phytoseiulus persimilis og A./N. cucumeris, tok over. ( N californicus er ikke lenger godkjent for bruk i Norge.) For mer om bjørnebær se mer oppdaterte artikler under "Elektroniske publikasjoner" om Rubus på Planteforsks hejmmesider
Forfattere
Sverre Kobro Linda Søreide Endre Dønne Trond Rafoss Gunnhild Jåstad Peter WitzgallSammendrag
Vekselbæring hos rogn er studert ved 45 lokaliteter in sydlige Norge i 22 år. Vi presenterer data for årlig variasjon in fruktsetting på rogn, og viser at vekselbæring er romlig synkron i Norge og trolig i hele Fennoscandia. Rognebærmøll Argyresthia conjugella Zeller er en viktig frø predator på rogn. Vi presenterer data for forekomst av rognebærmøll i rognebær i disse årene og diskuterer konsekvensene av vekselbæring for rognebærmøll som skadegjører i eple. Vi konkluderer at vekst og klima har liten påvirkning på blomsrings intensitet og foreslår at vekselbæring hos rogn er et tilpasset forsvar mot frøpredasjon og et nytt eksempel på predator metning: år med dårlig bæring hemmer rognebærmøllet og forbereder rogna på et følgende bæreår.
Sammendrag
Dyrkere av Rubus i veksthus må stort sett klare seg uten kjemiske plantevernmidler. I artikkelen gjennomgås forebyggende tiltak mot de viktigste soppene i veksthus-Rubus, samt hvilke skadedyr som forekom i et brukerstyrt prosjekt ("Plantevern ved dyrking av bjørnebær og bringebær i veksthus" 2000-2002).
Sammendrag
Tørråte i potet krever i de fleste distrikter mange sprøytinger for å holdes under kontroll. I likhet med de siste årene kommer vi med en omtale av varsling og middelvalg i forbindelse med bekjempelsen av denne viktige skadegjøreren. Artikkelen er en oppdatering av tilsvarende artikler fra i fjor.
Sammendrag
Planteforsk Plantevernet får mange henvendelser om skade på plen som skyldes hageoldenborre Phyllopertha horticola. Artikkelen tar for seg biologisk bekjempelse av disse skadegjørerne med nematoden Heterorabditis megidis. Det er også en kort beskrivelse om hageoldenborrenes biologi.
Sammendrag
Artikkelen omhandlar parasittsoppar og andre soppar som vart funne på dyrka bjørnebær. Totalt vart det påvist 33 ulike soppar i 18 kultivarar frå 23 plantingar (19 på friland og 4 i veksthus) i Sør-Noreg. Av desse var 12 patogene soppar, mens 21 var ikkje-parasittære, sekundære soppar.
Sammendrag
I denne undersøkelsen ble det først sett på hvilken betydning ulike plantedeler av jordbær har som smittekilde for gråskimmel (Botrytis cinerea Pers. ex Fr.) i jordbærfelt. Det ble også tatt ut prøver av ugras, halm og jord. Prøvene ble tatt over 3 år hos 5 jordbærdyrkere i Sør-Norge. Alle overjordiske plantedeler av jordbær kunne være infisert av B. cinerea. De viktigste var visnende blad, døde blad og døde blomsterstilker. Smitte av gråskimmel fra halm, jord og planterester i jord var ubetydelig, mens visnende eller dødt tofrøblada ugras kunne være en viktig smittekilde. Videre ble det undersøkt hvilken betydning sklerotier (mørk klump av tettpakka, tjukkvegga soppmycel) har for overvintringen i forhold til ordinært mycel. Sklerotier utgjorde i gjennomsnitt 50% av smittepotensialet, men det varierte mye mellom år og felt (fra 5 til 99%). Sklerotier er antatt å være mer motstandsføre overfor fungicider enn vanlig soppmycel. Ved sprøyting høst og vår med fenheksamid var det klart redusert sporulering (konidiedanning). Det var mulig å redusere sprøytingen under blomstringen ved bruk av fenheksamid høst og vår, uten at avlingen ble vesentlig forringet i forhold til normal sprøyting. Tolylfluanid hadde ikke tilsvarende virkning som fenheksamid. I laboratorieforsøk var det klart redusert konidiedanning fra sklerotier behandlet med fenheksamid, mens det ikke var effekt av tolylfluanid. Konidier som var eksponerte for tolylfluanid, reduserte derimot spiringsevnen betydelig.
Sammendrag
Artikkelen sklidrar kvar i frukthagen bitterrote fins og symptom på ulike plantedelar av kirsebær, plomme og eple.