Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Kjell Mangerud Lars Olav Brandsæter Kjell WærnhusSammendrag
Denne undersøkelsen har som målsetning å finne klarere kriterier om det skal harves, når det skal harves, hvordan harva skal stilles inn og hvilke harvtyper og tindetyper som er optimale på forskjellige jordtyper. Videre skal en se på hvordan underkultuyr kan tilpasses ugrasharving. Resultatene første år er interessante, men det er for tidlig å trekke konklusjoner.
Sammendrag
Tre norske prototypar av det danske programmet Plantevern Online blei testa i til saman 16 feltforsøk i 2003 og -04. I dei tre prototypane blei høgt, medium og lågt effektkrav lagt til grunn. Prototypen med medium effektkrav gav tilråding om dosar som varierte fra 30 til 100% av standard dose. Gjennomsnittleg reduksjon over felt var 38%. Prototypen med høgt effektkrav gav tilrådingar som altfor høge dosar. Tilrådingane frå prototypen med lågt effektkrav, gav ein gjennomsnittleg dosereduksjon på 75% av standard dose. Dette resulterte i signifikant dårlegare ugrasverknad samanlikna med dei andre prototypane. Likevel var ikkje ugrasdekninga rett før tresking signifikant ulik etter bruk av tilrådingane frå dei tre prototypane. Det var heller ingen signifikant skilnad i avling mellom prototypane. resultata fra desse forsøka tyder på at prototypen med medium effektkrav trygt kan brukast i praksis.
Forfattere
Ricardo Holgado Stig AnderssonSammendrag
Korncystenematoder (Heterodera spp.) er et kompleks av arter og patotyper med forskjellige vertsplanter og skadelighet på kornsorter. I Norge viser det seg så langt å være vanlig havrecystenematode (Heterodera avenae) patotype Ha 11, H. avenae "svensk patotype Våxtorp" og rugcystenematoden (H. filipjevi) "svensk patotype vest". Biotest mot disse patotypene ble gjennomført. 37 kornsorter inngikk i testen. I bygg var Otira resistent mot H. avenae Ha 11, og det var lav oppformering i Edel og Iver. For H avenae Våxtorp populasjonen viste flere byggsorter lav oppformering uten å kunne betraktes som resistent. Byggsortene Gunilla, Iver, Pernilla og Sunita viste resistens mot H. filipjevi vest, og disse sortene viste lavere oppformering enn Baronesse. Av havre viste sorten Gunhild resistens mot H. avenae Ha 11, og Gunhild var også resistent mot H. filipjevi vest, i tillegg til at sorten viste lav oppformering av H. avenae Våxtorpspopulasjonen. Mot H. filipjevi vest finnes flere resistente havresorter. Vårhvete sorten Avans viste resistens mot både H. avenae Ha 11 og Våxtorpspopulasjonen. Mot H. filipjevi vest ble ingen resistens påvist i vårhvete. Testen viser at det finnes sorter på det norske markedet som kan benyttes for å holde korncystenematodene på et lavt nivå.
Sammendrag
Et stort antall såkornprøver av bygg, havre og vårhvete har, hvert år siden begynnelsen av 1970-årene blitt analysert ved Frøkontrollen/Landbrukstilsynet for smitte av spireskadende sopper, hovedsakelig Fusarium, inkludert Microdochium nivale. Smitten er registrert som prosent angrepne korn i hver prøve. For å undersøke betydningen av klimaforhold i vekstsesongen for smittegrad i høsta kornavling, har årlig gjennomsnittlig smitteprosent fra 1970 til 2002 blitt sammenligna med temperatur og nedbør i mai, juni, juli og august fra disse årene. Betydning av smittegrad i såkornet året før er også undersøkt. 69% av variasjonen i smittegrad av Fusarium/M. nivale i bygg ble forklart ved faktorene nedbør i juli og smittegrad av Fusarium/M. nivale foregående år (signifikante positive effekter), nedbør i juni og temperatur i juli (signifikante negative effekter): I havre var nedbør i juli og smittegrad foregående år ansvarlig for 59% av variasjonen og i vårhvete ble 58% av variasjonen i smittegrad forklart ved faktorene nedbør i juli og smittegrad foregående år (signifikante positive effekter); nedbør i mai og temperatur i august (signifikante negative effekter). Det konkluderes med at nedbør i juli er viktigst for angrep av Fusarium i høste avling. I tillegg kan også smitte i såkornet (høsta foregående år) være av betydning.
Sammendrag
De siste års resultater viser at Hussar (jodsulfuron) kan være et middel mot markrapp og knereverumpe i frøeng. Hussar kan også ha effekt mot tunrapp, men effekten er variabel. Brukt i gjenleggsåret ble ugraseffekten bedre der en gjenntok sprøytinga i frøåret i rødsvingel og sauesvingel. I engrapp hadde gjentatt sprøyting i gjenlegget relativt god effekt på grasugras. Om en i frøåret brukte 20 g/daa tilsatt enten rapsolje eller klebemiddel og tilført tidlig om våren eller delt på to ganger med 14 dagers mellomrom, utgjorde det bare små forskjeller. Tilsetning av klebemiddel var litt tøffere mot rødsvingel enn tilsetning av olje. I 2004 har en observert at timotei fikk skade både i forsøk og i praksis etter bruk på dispensasjon. Skaden i timotei ble stor dersom Hussar ble tilsatt klebemiddel eller olje. Det var også antydninger til skade i rødsvingel og engrapp. Resultater fra en spørreundersøkelse om erfaringer med bruk av Hiussar i timoteifrøeng viser at Grindstad kan være en sterkere sort enn Vega og Noreng. Det er mulig det blir mer skade av Hussar ved tidlig sprøyting i timotei.
Sammendrag
Å måle vegetasjonssoners renseeffekt på avrenning av pesticider er kostnadskrevende. Gode modeller som beregner avrenningen av pesticider vil være et godt verktøy for utforming av effektive og optimale vegetasjonssoner fra områder med ulik topografi uten bruk av areal og kostbare feltforsøk. Resultater fra simuleringer med den matematiske modellen GLEAMS, versjon 2.1, er sammenlignet og validert mot målte naturlige avrenningsepisoder fra feltforsøkene. Modellen er en av de få som tillater simulering for å se på effekten av vegetasjonssoner.
Forfattere
Marianne Stenrød Ole Martin Eklo Marit Almvik Jens Kværner Tore Sveistrup Marie-Paule Charnay Pierre BenoitSammendrag
Riktig bruk av plantevernmidler i landbruket er spesielt viktig i kalde, nordlige deler av verden, hvor klimaforholdene ikke er optimale for nedbrytning av restkonsentrasjoner av plantevernmidler i jorda. I Norge er også landbruksarealene ofte små og ligger i nær tilknytning til vannkilder. Plantevernmiddelrester er funnet i overflate-, drens- og grunnvann ved prøvetaking i regi av jordsmonnsovervåkingsprogrammet for Norge (JOVA), som drives av Jordforsk og Planteforsk Plantevernet. De fleste av funnene ligger imidlertid under de tillatte grenseverdier for drikkevann. Det foreligger lite forskningsresultater som beskriver nedbrytningen av plantevernmidler i jord under kalde klimaforhold, og det er et behov for å fokusere på effekten av lave temperaturer og fryse-tine prosesser. Laboratorieforsøk viser at nedbrytningen av glyfosat i jord øker med økt generell mikrobiell aktivitet - også ved lave temperaturer og gjennom perioder med skiftende temperatur med frysing og tining av jorda. Jord tatt fra ulike klimatiske soner viser ulik effekt av temperatur på nedbrytningen av glyfosat, noe som trolig henger sammen med forskjeller i det mikrobielle samfunnet i jorda samt forskjeller i biotilgjengeligheten av glyfosat. Under vinterforhold har totalt antall frostfrie dager større betydning for total mengde glyfosat mineralisert, enn hvor hyppig temperatursvingningene forekommer.
Forfattere
Jens Kværner Tore Sveistrup Ole Martin Eklo Marit Almvik Randi Bolli Marianne Stenrød Espen HauglandSammendrag
I det strategiske instituttprogrammet "Plantevernmidler i miljøet" studeres transportprosesser og betingelser for transport av plantevernmidler i elveavsetninger i Grue i Solør og Målselv i Troms. Resultatene viser at sandig jordsmonn med liten vannlagringsevne vil være særlig utsatt for utlekking av plantevernmidler, og at variasjonen i jordegenskaper er en viktig årsaksfaktor for varierende transportmønster for plantevernmidler på ulike arealer. Både i Målselv og Grue har vann og bromid blitt transportert gjennom øvere del av elveavsetningene under vårsmeltingsperioden. I Målselv har også glyfosat blitt transportert nedover i jordprofilet. Både vinter- og vårsmeltingsperiodene er viktig for utvasking og transport av mobile stoffer i områder med vintre med tele og is. I perioder med tele og is endres jordas hydrauliske egenskaper, og nedbør og smeltevann vil kunne samles i lokale terrengforsenkdninger med påfølgende infiltrasjon og rask vannedstrømning gjennom jorda. Slike forsenkninger vil kunne være særlig utsatt for plantevernmiddelutlekking. Arealdifferensierte tiltak for redusert miljørisiko ved bruk av plantevernmidler har til nå fått lite oppmerksomhet i Norge. Ved å ta hensyn til terrengforhold, ulikheter i jordsmonn og klimaet, og i større grad rette oppmerksomheten mot vinteren og avsmeltingsperioden om våren, vil tiltak kunne målrettes mot kritiske arealer, samtidig som unødvendige restriksjoner unngås.
Forfattere
Marit Almvik Ole Martin Eklo Randi Bolli Marianne Stenrød Christophe Moni Jens Kværner Tore Sveistrup Espen HauglandSammendrag
Glyfosat er det mest brukte ugrasmiddelet i Norge. I 2003 ble det omsatt over 200 tonn glyfosat her til lands og bruken er økende. Glyfosat brukes hovedsakelig mot løvtrær i skogbruket og mot kveke i kornåkeren etter innhøsting. Tradisjonelt har glyfosat blitt regnet som lite miljøskadelig sammenlignet med andre sprøytemidler, fordi det brytes raskt ned og fordi det binder seg hardt til jordpartiklene. En har hatt den oppfatning at glyfosat ikke havner i vassdragene. I takt med utviklingen av bedre analysemetoder, har glyfosat de senere årene blitt påvist i grunnvannet i flere europeiske land (Tyskland, Wales, Spania, Hellas og Danmark). Danmark henter 99% av drikkevannet sitt fra grunnvann og har nå innført forbud mot sprøyting med glyfosat på leirjord i soner nær vassdrag og risikoutsatte områder. I Norge bruker vi nesten bare overflatevann som drikkevann. Statens næringsmiddeltilsyn initierte i 1997 en undersøkelse av overflatevann som benyttes til drikkevann i Norge. Lave konsentrasjoner av glyfosat og AMPA ble da påvist i 6 drikkevannskilder (Fonahn 2002). Glyfosat er altså mer mobilt enn man hittil har trodd. I prosjektet "Plantevernmidler i miljøet - Strategisk instituttprogram for redusert miljøbelastning ved bruk av plantevernmidler" har vi undersøkt hvordan klimaet påvirker nedbrytning og transport av glyfosat her til lands. Feltforsøk med glyfosat har blitt utført på to felt: Grue i Hedmark og Målselv i Troms. Resultatene fra disse feltforsøkene hjelper oss å avdekke hvilke mekanismer som styrer skjebnen til glyfosat i norsk jord.
Forfattere
Maria Herrero Arild SlettenSammendrag
I 1993 ble det oppdaget en ny Phytophthora-art i Nederland og Tyskland. Denne arten var årsak til problemer i Rhododendron. Den angrep greiner og blad, og kunne i noen tilfeller drepe planter. I 2001 fikk patogenet det vitenskapelig navnet P. ramorum. I 1995 var det i California (USA) stor dødelighet i noen typer amerikansk eik (Lithocarpus densiflorus) og diverse Quercus spp. Problemet fikk epidemiske dimensjoner, og tusenvis av trær døde de følgende årene. Sykdommen ble kalt sudden oak death (SOD). Først i 2000 ble det klart at problemene i de Californiske skogene var foråsaket av P. ramorum. Etter at dette var klarlagt har P. ramorum vært vurdert som en potensiell fare for skog også i Europa, og underlagt bekjempelse av plantehelsemyngidhetene i de enkelte land. Patogenet er allerede utbredt i mange områder i Europa. Hittil er det hovedsakelig et problem i planteskoler. De mest utsatte vertplantene er arter i slektene Rhododendron og Vibrunun. Det er funnet også i parker, og noen trær er drept av patogenet. I Norge ble P. ramorum opåvist for første gang høsten 2002. Til nå er den funnet i 11 fylker, hovedsakelig på importerte Rhododendron, men også på Pieris og Kalmia.