Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Alternativer til kjemiske beisemidler ble utprøvd mot frøoverført byggbrunflekk(Drechslera teres) og havrebrunflekk (Drechslera avenae) i 2005. Frø med naturlig smitte av patogenene ble beiset med ulike konsentrasjoner av eddik, Inulex (ekstrakt av planten Inula viscosae) samt Terra Biosa (fermenterte urter). Effekten av disse midlene ble sammenlignet med effekten av godkjent kjemisk beisemiddel og med Cedomon (basert på bakterien Pseudomonas chlororaphis) som også er godkjent til bruk i økologisk såvare. Midlene ble testet i felt og analysert på såvarelaboratoriet Kimen. Både Inulex og eddik (25 og 35%) hadde effekt mot byggbrunflekk, mens effekten mot havrebrunflekk var dårligere. Mot byggbrunflekk var effekten av eddik ofte like god som effekten av Cedomon. Begge eddik-konsentrasjoner hadde effekt mot soppen, men høyeste konsentrasjon hadde tendens til å virke hemmende på oppspiring.
Forfattere
Ricardo Holgado Stig Andersson Christer MagnussonSammendrag
Cereal cyst nematodes, Heterodera spp. are known world-wide as parasites of cereals and grasses. Surveys of cereals in Norway have revealed that nematodes belonging to the H. avenae complex occur throughout the country, and that H. avenae (oat cyst nematode) is the most common species followed by H. filipjevi (rye cyst nematode). H. avenae and H. filipjevi are of economic importance in Scandinavia. H. avenae has two common pathotypes, Ha 11 and Ha 12. Work in Sweden, however, has detected the three additional pathotypes H. avenae- Knislinge, H. avenae- Ringsåsen and H. avenae- Våxtorp. These pathotypes were detected also in the Norwegian surveys. In Sweden H. filipjevi has two pathotypes, "East" and "West". In Norway, only the pathotype "West" has been detected so far. Nematode management practices must be based on the knowledge of the population dynamics, the population density required to cause economic damage, and the measures capable of reducing or keeping the population density below the threshold for economic damage. Crop rotation and the use of cultivars with resistance are important measures for controlling cereal cyst nematodes. For several years it has been known that resistance to cereal cyst nematodes may be found in some commercial cultivars, although no conscious breeding for resistance has been attempted. In 2004 and 2005 a majority of cereal cultivars on the Norwegian market were tested for susceptibility/resistance towards H. avenae pathotype Ha 11, H. avenae pathotype "Våxtorp" and H. filipjevi pathotype "West" The test program included 30 cultivars of barley, 23 cultivars of oats and 6 cultivars of summer wheat. The objective of this work was to increase our knowledge on cultivar selection for farmers. Resistance against Ha11 was found in 5 barley, 3 oat cultivars and in 1 wheat cultivar. Resistance against H. avenae pathotype "Våxtorp" was not present in barley, but 4 oat cultivars, and 1 wheat cultivar were resistant. For H. filipjevi "West" resistance was not detected in wheat, but in 6 barley and 13 oat cultivars. In Norway management systems based on careful nematode identification and good knowledge on appropriate resistant cultivars are in operation. Resistant barley is generally recommended when nematode populations are high due to its high tolerance compared to resistant oats. Farmers implementing this program have reported increased cereal yields on the average of 1000 kg /ha. It has been calculated that by implementing this program in full the county of Vestfold could make an economic gain of 800 000 " annually.
Forfattere
Richard Meadow Annette Folkedal SchjøllSammendrag
Bekjempelsesmidler som har vært brukt mot kålfluene i mange tiår vil nå forsvinne fra markedet. Dette har medført en kjempeutfordring i å finne nye metoder og midler for kålfluebekjempelsen. Et prosjekt ble startet opp i 2004 ved Planteforsk (nå Bioforsk) og Landbrukets forsøksringer (LFR) for å utforske flere metoder for bekjempelse, inkludert nye skadedyrmidler, i de viktigste kålvekstene som dyrkes i Norge. I tillegg er det i 2005 startet et prosjekt som er eid av Norges Gartnerforbund som tar opp samme problematikk, men som kun er rettet mot kålrotproduksjon. Resultatene så langt er presentert.
Sammendrag
I debatten om økologisk landbruk og plantevern vert det hevda at bruk av plantevern mot mellom anna insekt og midd vil forstyrre balansen i kulturen. Det er viktig å ha med seg at det å dyrke ein kultur over eit større areal er ei forstyrring i seg sjølv og at resultatet ofte er større angrep på grunn av lett tilgjengeleg mat.
Sammendrag
Artikkelen er eit samandrag og dansk omsetjing av ein artikkel i Bioforsk Fokus (1(1):53-55) om bitterròte i kirsebær.
Sammendrag
Artikkelen omhandlar arbeid som er gjort for å finna smitte av Colletotrichum i danske surkirsebærfelt og arbeid vidare framover om Colletotrichum i Norden.
Tidsskriftspublikasjon – Sprøyting mot bitterròte i søt- og surkirsebær
Jorunn Børve, Arne Stensvand
Sammendrag
Artikkelen rapporterar forsøk med sprøyting mot bitterrote i søt- og surkirsebær. I tillegg er det bilete av sjukdomane til ulike tider i sesongen.
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
I Norge gir dette viruset først og fremst skade i potet. Det er ett av to virus som gir nekrotiske ringer i potetknoller. Men som hagebruker blir en først og fremst kjent med viruset gjennom de symptomene en kan se i stauder, og blant dem er peon den viktigste. Symptomene i peon kan bestå i alt fra svak fargeskifting i de grønne bladene " mosaikk " til kraftige gule båndmønstre og ringstrukturer.
Sammendrag
Artikkelen gjev eit kort oversyn over ulike soppar som er årsak til rote på lagra eple, i tillegg til gode råd for å unngå lagerrote og få epla til å halda seg lenge.
Sammendrag
Nå er furubukkarten Monochamus alternatus funnet innført til Norge i emballasjematerialet. Arten er den viktigste overføreren for den svært farlige furuvednematoden som drreper furutrær i Sørøst-Asia og Portugal.