Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
I 2001 vart det funne ein ny soppsjukdom på barlind (Taxus baccata) i parken ved Norges Landbrukshøgskole (NLH). Soppen er identifisert til Cryptocline taxicola. The fungus Cryptocline taxicola was found for the first time in Norway on English yew (Taxus baccata) in 2001.
Sammendrag
Jordprøver ble samlet inn fra ett økologisk og ett konvensjonelt jordbærfelt, fra hver av 6 lo-kaliteter i Norge (Lier, Follo, Evje, Finnskog, Kise, Toten). Prøvetakingen ble foretatt i sep-tember/oktober 2002. Det er foreløpig påvist insektpatogene nematoder i slekten Steinernema i 3 av lokalitetene. Nematodene som er isolert oppformeres og vil bli artsidentifisert og un-dersøkt nærmere til bruk mot rotsnutebiller. I et laboratorieforsøk er to norske nematodearter testet ved to temperaturer mot larver av rotsnutebiller, sammenlignet med det kommersielle produktet Nemasys H. Fra dette prelimi-nære forsøket ble det etter to ukers inkubasjon observert mortalitet av larvene ved 6oC for en av de norske artene, og en noe lavere mortalitet for larver behandlet med Nemasys H.
Sammendrag
Vi ønsket å undersøke hvorfor det i enkelte år er observert kortere og lysere åker rundt store overvintra og sprøyta balderbråplanter. På laboratotiet testa vi en eventuell veksthemmende effekt ved å måle rotlengden ved spiring av reddikfrø i ekstrakt fra øverste 10 cm jord. I prøver tatt nær sprøyta balderbråplanter ble det påvist både veksthemming (1998), vekstfremming (2000) og ingen effekt (1999) på vekst av reddikrøtter. Derimot ble det funnet en veksthemmende effekt av ugrasmidlene, mer av Ariane S enn av Express. Antall soppkolonier i jorda var høyere i nærheten av balderbråplantene i 1998 og "99 enn lenger ifra, mens bildet i 2000 var motsatt. Det ble påvist sammenheng mellom antall soppkolonier og veksthemming, og begge variablene var påvirket av klima. Ut fra denne undersøkelsen kan en ikke trekke noen sikre konklusjoner om hva en veksthemming på kornplanter rundt sprøyta balderbråplanter kan skyldes.
Sammendrag
Ved kvantifisering av sporeproduksjon av bitterrote (Colletotrichum gloeosporioides) frå ulike plantedelar på surkirsebær (Prunus avium), synte det seg at overvintra mumiefrukter produserte 7-8 gonger fleire sporar enn overvintra visne blomar og fruktstilkar. Sporeproduksjonen avtok raskare på frukter og fruktstilkar som låg på bakken samanlikna med dei som hang i trea, men også på materialet på bakken vart det funne litt sporar heilt fram til hausting.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Tørråte i potet krever i de fleste distrikter mange sprøytinger for å holdes under kontroll. I likhet med de siste årene kommer vi med en omtale av varsling og middelvalg i forbindelse med bekjempelsen av denne viktige skadegjøreren. Artikkelen er en oppdatering av tilsvarende artikler fra i fjor.
Sammendrag
En rekke skadedyrarter kan være et problem i planteskoler, fordi det produseres mange forskjellige kulturer i veksthus og på friland, samt at det importeres og omsettes store mengder plantemateriale. Den første artikkelen (del 1) i GY nr. 7 beskriver ulike bekjempelsestiltak mot spinnmidd, gallmidd, bladlus og mellus på prydplanter i norske planteskoler. Denne artikkelen (del 2) beskriver ulike bekjempelsestiltak mot skjoldlus, sikader, teger og trips. De kan medføre skade på plantene, nedsatt prydverdi og redusert omsetning. Det er derfor svært viktig at man forebygger og bekjemper eventuelle angrep.
Sammendrag
En rekke skadedyrarter kan være et problem i planteskoler, fordi det produseres mange forskjellige kulturer i veksthus og på friland, samt at det importeres og omsettes store mengder plantemateriale. Skadedyrene har derfor gode utviklings- og spredningsmuligheter. Denne artikkelen beskriver ulike bekjempelsestiltak mot spinnmidd, gallmidd, bladlus og mellus på prydplanter i norske planteskoler. De kan medføre skade på plantene, nedsatt prydverdi og redusert omsetning. Det er derfor svært viktig at man forebygger og bekjemper eventuelle angrep.
Sammendrag
Hærmygg (Sciaridae spp.) kan være et stort problem i dyrking av julestjerne. Per i dag finnes det ingen godkjente kjemiske midler som har tilfredsstillende virkning. Aktuelle biologiske bekjempelsesmidler er nematoder (Steinernema feltiae), rovmidd (Hypoaspis miles) og bakterien Bacillus thuringiensis subsp. israelensis (Bti). På oppdrag for Julestjerneklubben (NGF) ble det utført forsøk med disse nytteorganismene i perioden 1999- 2001 for å undersøke effekten mot hærmygg.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag