Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Svampen Phytophthora har i mange år været problematisk i den norske produktion af cypres (Chamaecyparis lawsoniana). Til gengæld har pyntegrøntproduktionen med forskellige granarter indtil videre været forskånet for angreb af denne alvorlige skadevolder.
Sammendrag
Three Norwegian prototypes of the Danish weed module were evaluated at three efficacy target levels: medium, low and high. Seven fields trials were carried out in spring barley in 2003. In 2004 one oat, five spring wheat and three spring barley trials were conducted. The dose rates recommended by the medium efficacy prototype varied from 30 to 100% of the standard dose. On average doses were reduced by 38%, though there was no significant difference in weed control compared to high efficacy prototype. One of the 100% dose incidents was due to drought stress and the other to the occurrence of Galium aparine and large plants of volunteer oil seed rape. Use of the high efficacy prototype resulted in no reduction compared to the standard herbicide dose. The treatment options from the low efficacy prototype showed an average herbicide reduction of 75% compared to the standard doses. This resulted in a significantly poorer weed control compared to the other prototypes. Weed covarage at harvest did not vary significantly between prototypes and did not exceed 6% compared to 20% in the untreated plots. There were no significant yield differences between prototypes in spring wheat and barley. The results from the validation trials demontrated that there was no risk associated with the use of the medium efficacy prototype in spring cereals. The low efficacy prototype seemed to be safe regarding the yield, but weed control was probably not satisfying and some seed dispersal could be expected. In cereal mono cropping, however, limited seed dispersal could be acceptable.
Sammendrag
The objective of this study was to examine the effects of increasing temperature (+2-2.5°C) and CO2 (370 ppm vs. 550 ppm) and 30% shading compared to outdoor conditions on autumn growth of a northern (63°N) and a southern (59°N) ecotype of Elymus repens (L.) Gould, Cirsium arvense (L.) Scop. and Sonchus arvensis L. Pieces of rhizomes (E. repens) and roots (C. arvense, S. arvensis) were planted in pots in May 2004 and grown outdoors at 58°N until the start of the experiment in September. The plants were cut to 20 cm height before start of experiment. Every fortnight developmental stage, leaf area, dry weight of above ground and belowground plant parts, and root/rhizome length were assessed. After cutting, E. repens regrew with new shoots and more leaf area until the end of the experiment, while S. arvensis withered shortly after the start of the experiment. C. arvense held an intermediate position with small regrowth on the existing shoots, while leaf area decreased. The southern ecotype of S. arvensis and C.arvense developed more roots than the northern ecotype with a corresponding lower shoot/root-ratio. The southern ecotype of C. arvense also produced more leaf area. The northern ecotype of E. repens developed more leaf area and shoot and root/rhizome dry weight. The leaf area and shoot dry weight averaged over all species, and the leaf area of E. repens and C. arvense increased with increasing temperature and shading. Elevated CO2 increased the leaf area of E. repens. Since the roots/rhizomes were little affected by changes in autumn climate, it is expected that next year"s infestation level is also not greatly influenced.
Sammendrag
Resultater fra en spørreundersøkelse om erfaringer med bruk av Hussar i timoteifrøeng i Vestfold, viser at Grindstad kan være en sterkere sort enn Vega og Noreng. Det er mulig det blir mer skade av Hussar ved tidlig sprøyting i timotei. Det var effekt av dose på graden av skade. Resultatene bekrefter av Hussar er effektiv mot markrapp og knerevrumpe, men variabel mot tunrapp.
Sammendrag
Fra og med 2006 må norske fruktdyrkere klare seg uten de fosformidlene som mye av skadedyrbekjempelsen i frukt har basert seg på de siste tiårene. Arbeidet med å finne alternativer, enten i form av nye kjemiske skadedyrmidler eller helt andre metoder, er i gang, men en del gjenstår. Vi illustrerer dette med to eksempler. For kirsebærflue, som er en skadegjører med svært lav skadeterskel i kirsebær til friskkonsum, er vi trolig helt avhengig av å få godkjent et nytt kjemisk plantevernmiddel. For skadeteger som fører til misdannelser i frukten, håper vi at alternative tiltak som riktig stell av under- og kantvegetasjon i frukthagen kan gi et viktig bidrag til bekjempelse. I en overgangsperiode, der kunnskap om optimal bruk av de nye tiltakene må bygges opp, ser vi en fare for økt bruk av skadedyrmidler i frukt. [NB: I forsøket som vises i figur 1, ble ved en feil bare halvparten av doseringene (g.a.i.) som er angitt i figurteksten faktisk brukt. Dette tilsvarer halvparten av standard anbefalte doser fra fabrikanten av midlene.]
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Notisen presenterer biologi og utseende til stikkelbærbladveps, som kan snauspie busker av stikkelsbær og rips. Den etterlyser også opplysninger om bladvepslarver i solbær i Norge.
Forfattere
Maria Herrero Ole Billing HansenSammendrag
I løpet av 2004 ble det påvist angrep av plantesykdommen Phytophthora ramorum i 27 norkse hagesentre og planteskoler og i to hageanlegg. I de aller fleste tilfeller var påvisning på rhododendron, men også pieris og kalmia var smittet i enkelte tilfeller. Dette er en ny skadegjøre her i landet.
Tidsskriftspublikasjon – Sudden Oak Death, en trussel for bukser og trær også i Norge?
Maria Herrero
Forfattere
Maria HerreroSammendrag
P.ramorum er funnet i Norge på Rhododendron, pieris og kalmia. P. ramorum er årsaken til Sudden Oak Death(SOD) i California
Forfattere
Jon Pickup Ricardo Holgado Hervé Marzin Leendert Molendijk Witold Karnkowski Loes den Nijs Didier Mugniery Björn Niere Joachim Müller Gerhard LauensteinSammendrag
During the last meeting on the proposal for a new council directive on control of potato cyst nematodes (PCN) in Brussels on June 2-3, 2004, it became evident that the tests to assess resistance and partial resistance in potato to PCN and interpretation of test results differ widely in the different countries and earlier recommendations (EPPO recommendation 92/3784) were not commonly adopted in the EU. Therefore the EU commission suggested that an expert working group should review the definition of resistance of potato to PCN and outline the procedures for an appropriate test to assess resistance of potato to PCN.
Sammendrag
Lite forskning har vært gjort på forsvinning av pesticider under kalde klimaforhold, og det er behov for å fokusere på effekten av klima på nedbrytning av pesticider i jord. Glyfosat, N-(phosphonomethyl)glycine, er et herbicid som er hyppig brukt for å bekjempe flerårig ugras ved sprøyting etter høsting, og er brukt som modell-middel i denne studien. Effekten av fryse-tine aktivitet på tilgjengelighet av glyfosat i jord, og følgelig dets mineralisering av jordmikrober, ble undersøkt ved laboratorieforsøk hvor pakka jordsøyler behandla med 14C-merka glyfosat ble utsatt for ulike fryse-tine behandlinger. Ulike vinterforhold som ble simulert var konstant temperatur over frysepunktet (+5°C), konstant frost ("5°C), ustabile forhold med korte temperaturfluktuasjoner (24 t ved +5°C fulgt av 24 t ved "5°C), og langvarige fluktuasjoner (3 uker ved +5°C fulgt av 3 uker ved "5°C). Fordelingen av 14C-glyfosat ble fulgt gjennom inkubasjonsperioden ved målinger av mineralisert fraksjon (14C-CO2), jordvannsfraksjonen, KOH-ekstraherbar fraksjon og ikke ekstraherbar fraksjon. De mikrobielle parametrene som ble brukt for å karakterisere jorda var mikrobiell biomasse, generell mikrobiell aktivitet og mikrobiell diversitet. Behandlingen med konstant frost ga lavest mengde glyfosat mineralisert. Behandlingene med konstant temperatur over frysepunktet og fluktuasjoner i temperaturen viste signifikant høyere glyfosatmineralisering. Disse resultatene var i samsvar med de observerte konsentrasjonene av glyfosat i jordvannet; jo hlyere aktivitet, jo lavere konsentrasjon. Mengde KOH-ekstraherbar glyfosat og den resulterende ikke-ekstraherbare fraksjonen, var imidlertid ikke signifikant påvirket av prøvetakingssted (jordprøve) eller temperaturforhold. Mønsteret i glyfosatmineraliseringen var sammeliknbar med den generelle mikrobielle aktiviteten i jorda. De observerte ulike nivåene av mikrobiell diversitet kan forklare noe av forskjellene i total mengde glyfosat mineralisert mellom jordprøvene.