Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Risto Kasanen Jarkko Hantula M. Vourinen Jan Stenlid Halvor Solheim Timo KurkelaSammendrag
Genetic variation in three multiallelic loci was analysed with Temperature Gradient Gel Electrophoresis in order to assess the genetic population structure of Venturia tremulae var. tremulae in order to understand the evolutionary potential of the pathogen against resistance breeding. Also the identification of the fungus was verified with molecular analysis of reference isolates. The Fst and Gst values were very low indicating no substructuring or restrictions to gene flow between Fennoscandian populations of V. tremulae. The results imply high epidemiological efficiency of the fungus and therefore continuous breeding programme should be implemented for Venturia resistance of aspen.
Forfattere
Ricardo Holgado Janet A. Rowe Christer MagnussonSammendrag
Morfologiske karakterer og morfometri til cyster og andre-stadie juveniler for to Heterodera filipjevi-populasjoner fra Norge ble studert og sammenliknet med publiserte data for H. filipjevi. Resultatene fra den morfologiske analysen øker variasjonsbredde til cystekarakterer. Studien gir også ny informasjon om hodets morfologi hos hunnen, cystens kutikula og vulva kjegle, likesom lateralfelt til andre-stadie juvenilen. Disse kompletterende data vil gjøre den morfologiske identifikasjonen av H. filipjevi lettere.
Forfattere
Trond Hofsvang Heidi Heggen Inger Sundheim FløistadSammendrag
Intergert plantevern går ut på å kombinere flere ulike bekjempelsestiltak for å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler. For å kunne utføre integrert bekjempelse, må man vite hvordan skadegjørerne ser ut, hvordan de lever og hvilke tiltak som er aktuelle. I boka finnes nærmere beskrivelse av vanlige ugras, skadedyr og sjukdommer i planteskoler og grøntanlegg.
Forfattere
Kim Johansen Børge Holen Agnethe Christiansen Cécile Blom Marianne TomtumSammendrag
I 2003 ble 2330 vegetabilske prøver undersøkt for plantevernmiddelrester, derav var 97 prøver av matkorn. Totalt 119 ulike vareslag ble analyser for inntil 206 forskjellige plantevernmidler. Totalt var 63,4 % av prøvene uten påvisbare rester av plantevernmidler. Gjeldende grenseverdi ble overskredet i 2 % av prøvene, hvorav 0,7 % var i norske prøver og 2,8 % var i importerte prøver. Fra et helsefaglig synspunkt kan det konkluderes at restnivået av plnatevermidler i norske og importerte vegetabiler totalt sett anses å representere liten helserisiko for den norske forbruker.
Forfattere
Ricardo Holgado Bonsak Hammeraas Christer MagnussonSammendrag
Rotgallnematoder (Meloidogyne spp.) er globalt de mest skadelig nematodene og forårsaker mer en 10% avlingsreduksjonen på verdensbasis. M. arenaria, M. javanica, M. incognita, og M. hapla er de viktigste artene. Totalt er det beskrevet mer enn 90 arter av rotgallnematoder, og av disse er ca. 20 så langt blitt funnet i Europa. På det Europeiske kontinent er M. hapla mest utbredt, mens M. chitwoodi og M. fallax er påvist i begrensede områder. De to sist nevnte artene er karanteneskadegjørere i EU og tiltak iverksettes for å hindre videre spredning. M. chitwoodi and M. fallax betraktes som en trussel for Europa og begge artene forårsaker alvorlige kvalitetsskader på potet og grønnsaker som gulrot. M. chitwoodi og M. fallax er ikke påvist i Norge. Risikoanalysestudier med hensyn til M. chitwoodi og M. fallax, har vist at begge artene kan forventes å kunne etablere seg i Norge, og at en generasjon kan forekomme i Midt-Norge og to generasjoner i Sør-Norge. Utvikling av skade på potetknoller vil være mulig i Sør-Norge.
Forfattere
Marie Bengtsson Gunnhild Jåstad Sverre Kobro Peter WitzgallSammendrag
Om biologiska bekämpningsmetoder skall kunna etableres fullt ut i äppelodlingar i Norden är rönnbärsmalen, Argyresthia conjugella, en nyckelart. Först då metoderna innefattar ett effektivt skydd också mot denna mera oregelbundna skadegörare, kan de anses utgöra ett fullgott alternativ till konventionella behandlingar. Rönnbärsmalen lever i skogen, men invaderar äppelodlingar vartannat till vart fjärde år då blomningen och fruktsättningen i rönn uteblir. Arten angriper och skadar äpplena, men kan inte överleva på dem och etablerar sig därför inte permanent i fruktodlingar. I en bekämpningsmetod mot rönnbärsmalen måste man inrikta sig på att stoppa inflygningen av redan parade honor och därmed förhindra deras äggläggining. Det är varken ekonomiskt eller praktiskt möjligt att använda feromonförvirring eller nogon annan biologisk bekämpningsmetod i vidsträckta skogsområden. Prosjektets syfte är att identifiera växtdofter från rönn som styr äggläggningen hos rönnbärsmalenshonorna. Växtsubstanserna kommer att användas för massfångst av honor längs med äppelodlingarnas gränser och metoden skall utvecklas till en säker och kostnadseffektiv bekämpningsteknik. Första fasen av prosjektet är avstutad. Vi har identifierad en rad substanser som finns både i äpple och i rönn och som honan oppfatter med sina antenner. Dessutom har en nyckelsubstans som bara finns i rönn och som är mycket attraktiv för rönnbärsmalhonor kunnat identifieras. En blanding av denna med ytterligare en växtsubstans ger en mycket stark attraktion till fällor i fältforsök. En effektiv biologisk bekämpningsmetod mot rönnbärsmalen i kombinasjon med feromonbaserad bekämpning mot äppelveklaren ger för första gången odlarna ett hållbart alternativ till behandlingar med de oönskade och giftige insekticiderna.
Forfattere
Richard MeadowSammendrag
Dagens bekjempelse av kålfluene i konvensjonell og integrert dyrking er basert på bruk av flere ulike fosformidler. Samtlige av disse blir utilgjengelige etter 2005. Det har i en årrekke vært undersøkelser på alternativer til fosformidler i bekjempelsen av kålfluer, men så langt har ingen andre midler eller metoder viste seg å være tilstrekkelig til å erstatte disse. De mest lovende skal presenteres her. For andre skadedyr som volder skade i kålvekster er både fosformidler og pyretroider brukt. Etter 2005 er bare pyretroidene igjen. For visse sommerfugler som kålmøll er det en reell fare for resistensutvikling. For å motvirke dette må vi ha flere type midler og flere metoder tilgjengelig. Flere midler har vært til utprøving ved Planteforsk, Plantevernet med lovende resultat. For kålgallmyggen vil bekjempelsen med pyretroider kreve mer presisjon m.h.t. behandling til rett tid. Et feromon er funnet for gallmyggen og skal prøves ut i feller i kommende sesong. Dette vil bidra til bedre bekjempelse.
Forfattere
Matthew Laurenson Trond Rafoss Seishi Ninomiya Håkon A. MagnusSammendrag
Planteforsk opererer et nettverk av 70 automatiske værstasjoner lokalisert over hele landet. Data fra disse stasjoner samles inn daglig og lagres i en relasjonsdatabase. Instituttet har et system for varsling av sjukdom- og skadedyr-angrep bygget på denne databasen. Andre land i Skandinavia ønsker å nyttegjøre seg modellene i dette varslingssystemet, men har egne værdatabaser basert på andre databasesystemer og formater. Skandinaviske språk skiller såpass mye fra hverandre at hvert land trenger brukergrensesnitt på sitt eget språk. Såkalte "data brokers" utviklet under et Japansk distribuert computing prosjekt ble identifisert til å kunne tilby muligheter for både å håndtere forskjeller mellom værdatabaser, og internasjonalisering av brukergrensesnitt i varslingssystemet. For å unngå nettverksforsinkelser og båndbredde problemer, ble det besluttet å oprere en kopi av disse "brokere" i Norge, heller enn å benytte eksisterende versjoner som driftes i Japan. En barriere for å få dette til var at den eksisterende implementasjonen værdata-brokeren, MetBroker, benyttet en proprietær objekt-orientert database for å lagre metadata om hver værstasjon. Det ble vurdert for de Skandinavisek prosjektet at disse metadata kunne lagres i server-minne, heller enn i en objekt-orientert database (OODB), hvilket gjorde at man kunne unngå den kostbar lisensen knyttet til OODB-programvaren. Siden MetBroker er utgitt som åpen kildekode programvare, kunne en "lettvekts" versjon av MetBroker re-implementeres med bruk av mye av den opprinnelige koden. Den nye versjonene beholdt de samme programmerings-grensesnintt som den originale versjonene, hvilket betyr at de eksisterende MetBroker konfigurasjonsfiler, database-drivere og hele samlingen av MetBroker vær-applikasjoner umiddelbart kunne benyttes med den nye versjonen av MetBroker. TIdsforbruket på utviklingen og installasjon i prosjektet var på totalt 2 person-uker. Den nye light-versjonen av MetBroker har også blitt utgitt som åpen kildekode, og er tilgjengelig for nedlasting fra http://www.agmodel.net. Den neste jobben blir å utvikle drivere for å koble til andre skandinaviske værdatabaser til den norske kopien av MetBroker, og lage tekster i ResourceServer systemet for de forskjellige skandinaviske språkene.
Redaktører
Bjørn ØklandSammendrag
Det store volumet av tømmer som importeres fra Russland og Baltikum kan medføre en betydelig risiko for å få inn fremmede arter i norske skogøkosystemer. Det har i utgangspunktet vært lite kunnskap om hva som følger med denne tømmerhandelen. Denne rapporten gjengir resultater fra tredje år med prøvetaking fra importtømmer til Oslofjordområdet, hovedsaklig fra Baltikum og de vestre delene av europeisk Russland. Prøvene omfatter insekter, sopp og karplanter. For insektene har det vært prioritert å ta prøver fra cellulosegran, men det har også vært tatt prøver fra importert sagtømmer. Ips amitinus, en nær slektning av granbarkbillen (Ips typographus), er funnet i tømmerprøvene fra både 2002 og 2003. Det mangler viten om risikoen for at denne arten vil kunne etablere seg i norske skoger, og om hvordan den vil påvirke utbruddsdynamikken hos granbarkbillen. Prøvene viser generelt at svært mange arter følger med. De fleste artene finnes allerede i norsk fauna, men det følger også nye arter med. Artsakkumuleringskurver basert på 3 år indikerer at det fortsatt er et potensiale for å finne flere arter ved ytterligere prøvetaking, men at frekvensen av nye arter nå vil være lavere enn i det første året. Det kan imidlertid forventes en høyere frekvens av nye arter om det blir tatt prøver fra tømmer som importeres fra områder lenger øst i Russland, hvor det også finnes alvorlige skadegjørere som ikke forekommer i Baltikum og østre del av europeisk Russland. Det gjenstår også å gjennomføre prøvetaking fra importtømmer av andre treslag og fra lagerplasser med importtømmer. [...]
Forfattere
Maria Herrero Jadwiga Treder Brita Toppe Hans Ragnar GislerødSammendrag
En mild varmebehandling ble tested for å bekjempe agurkmjøldogg.I dette forsøket var de to sikre behandligene for å drepe soppen 37 C i 10 timer og 40 C i 3 timer. Disse kominasjonene av temperatur og varighet gjør det i praksis vanskelig å implementere varmebehandling som bekjempelse mot mjøldogg.