Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Øystein Johnsen Carl Gunnar Fossdal Nina Elisabeth Nagy Jørgen A.B. Mølmann OG Dæhlen Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne Stenrød Ole Martin Eklo Marit Almvik Jens Kværner Tore Sveistrup Marie-Paule Charnay Pierre BenoitSammendrag
Riktig bruk av plantevernmidler i landbruket er spesielt viktig i kalde, nordlige deler av verden, hvor klimaforholdene ikke er optimale for nedbrytning av restkonsentrasjoner av plantevernmidler i jorda. I Norge er også landbruksarealene ofte små og ligger i nær tilknytning til vannkilder. Plantevernmiddelrester er funnet i overflate-, drens- og grunnvann ved prøvetaking i regi av jordsmonnsovervåkingsprogrammet for Norge (JOVA), som drives av Jordforsk og Planteforsk Plantevernet. De fleste av funnene ligger imidlertid under de tillatte grenseverdier for drikkevann. Det foreligger lite forskningsresultater som beskriver nedbrytningen av plantevernmidler i jord under kalde klimaforhold, og det er et behov for å fokusere på effekten av lave temperaturer og fryse-tine prosesser. Laboratorieforsøk viser at nedbrytningen av glyfosat i jord øker med økt generell mikrobiell aktivitet - også ved lave temperaturer og gjennom perioder med skiftende temperatur med frysing og tining av jorda. Jord tatt fra ulike klimatiske soner viser ulik effekt av temperatur på nedbrytningen av glyfosat, noe som trolig henger sammen med forskjeller i det mikrobielle samfunnet i jorda samt forskjeller i biotilgjengeligheten av glyfosat. Under vinterforhold har totalt antall frostfrie dager større betydning for total mengde glyfosat mineralisert, enn hvor hyppig temperatursvingningene forekommer.
Forfattere
Marianne Stenrød Ole Martin Eklo Marit Almvik Jens Kværner Tore Sveistrup Marie-Paule Charnay Pierre BenoitSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Oppsummering av kunnskap om soppsjukdomen heggeflekk på surkirsebær. Potensiale for varsling av sjukdomsfåre vert diskutert.
Sammendrag
Disease incidence of non-abscised aborted and healthy sweet cherry fruits was investigated during two growing seasons. Fruits from two cultivars (`Van" and `Lapins") were assessed weekly during 4-6 weeks in June and July until 3-4 weeks prior to harvest. The fruits were either surface sterilized (in 0.5% NaOCl) or dipped in distilled water, both for 1 minute, prior to incubation at 20°C for 7 days in saturated air. Visible symptoms of fungal diseases were recorded at day 1, 2, 3, 4, and 7 after incubation. Aborted fruits had much higher disease incidence after incubation than healthy fruits. In 1999 the mean disease incidence was 56.3 and 15.8% in aborted and healthy fruits, respectively (`Van"). The following year, the mean disease incidence in `Van" was 63.0 and 1.4% in aborted and healthy fruits, respectively. Corresponding numbers for `Lapins" in 2000 were 80.6 and 9.0%. Surface sterilized fruits were less decayed than non-sterilized fruit, but differences were not significant. After incubation commenced, symptoms always appeared earlier in aborted compared to healthy fruits. The most frequently observed fungal pathogens were Monilinia laxa, Colletotrichum gloeosporioides, and Botrytis cinerea. A higher disease incidence and more rapid disease development in aborted fruits indicated that these were more vulnerable to fungal colonization than healthy fruits early in fruit development. Thus, non-abscised aborted fruits may act as important hosts of secondary inoculum for healthy fruits.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Olav Brandsæter Espen Haugland Marit Helgheim Bjarni E. Gudleifsson Anne-Marte TronsmoSammendrag
Overvintringsskader i eng ser ut til å være et tiltakende problem i deler av landet. Slike vinterskader kan være forårsaket av ustabilt snødekke, lave temperaturer, isdekke og patogener. Etter overvintringsskader er det viktig å få grasmarka raskt i produksjon for å få tilstrekkelig med grovfor. Tradisjonell fornying med pløying er kostbart og tidkrevende. Direktesåing kan derfor være et interessant alternativ, men både praktiske erfaringer og forskning har vist at direktesåing kan være vanskelig å lykkes med. Bakgrunnen for denne undersøkelsen var derfor å belyse om ulike typer vinterskader kan medføre at veksthemmende stoffer blir tilført jorden, og om dette kan forklare de variable erfaringene med direktsåing om våren etter vinterskade. Forsøk med vannektstraksjon av jord etter ulike typer simulert vinterskade og testing av ekstraktene i ulike typer bioassay, ble gjennomført i vekstrom og i laboratorium. Patogener (snømugg) drepte ikke graset (hundegras og engkvein) i vår undersøkelse, og det ble heller ikke påvist noe veksthemmende virking av ekstrakter fra denne behandlingen. Selv om både isdekke og lave temperaturer drepte de to grasartene, ble veksthemming utelukkende funnet av vannekstrakter etter isdekkebehandling. Denne undersøkelsen viste at det kan være veksthemmende stoff i jorda, spesielt smørsyre, etter isdekke, og at dette kan forårsake dårlig etablering av direktesådd grasmark. I slike tilfeller kan det være aktuelt å utsette såing av graset kanskje 1-2 uker, men dette kan ha den ulempen at det blir for lite spirefukt i jorda.
Sammendrag
I juni 2005 vart det funne angrep av alperoserust på rododendron i Hordaland. Soppen fører til skjemmande, brunraude flekkar på oversida av blada, og på undersida er flekkane fulle av guloransje sporar.
Sammendrag
På landsbasis kjem berre 50-60 % av alle tre som vert plante til juletre, ut på marknaden. Noko av svinnet skuldast bruk av planteartar eller proveniensar som ikkje er tilpassa klimaet på veksestaden, men hovudårsaka til utgang/utsortering har synt seg å vera ulike soppsjukdomar. Nokre soppar er aggressive at dei kan infisera plantene på eiga hand. Andre soppar kan berre koma inn gjennom vev som er skadd av til dømes vind, frost, insekt og midd. I denne artikkelen er det fyrst eit avsnitt som soppsjukdomar som angrip nåler og skot. Deretter vert sjukjdomar som går på rothals og røter, omtala. Under omtalen av kvar skadegjerar er det vist til artiklar/faktaark som er utarbeidde ved Plantevernet og publiserte i Grønn kunnskap e. Her vil ein finna symptombilete og meir utfyllande tekst om vertplanter, biologi og tiltak. Før konklusjonen er det med eit avsnitt om generelle tiltak for å få høgast mogleg avkasting frå felta. Edelgra (Abies spp.) utgjer i dag 80 % av alle trea som vert planta til juletre. Denne artikkelen fokuserar difor mest på soppsjukdomar som er funne på ulike edelgranartar, men der desse soppane også angrip ulike granartar (Picea spp.) vil det vera nemnt.
Sammendrag
Ein hittil ukjent sopp på rododendron her i landet er no registrert på to lokalitetar. Soppen fører til at infiserte knoppar og skot visnar, og vi har førebels valt å kalla sjukdomen knopp- og skotvisning på rhododendron ("bud and twig blight" på engelsk). Sjukdomen er velkjent frå nordlege statar i USA og er vanleg i England, Nederland og andre europeiske land.