Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Igor A. Yakovlev Ari M. Hietala Pierre-Emmanuel Courty Taina Lundell Jan Stenlid Halvor Solheim Carl Gunnar FossdalSammendrag
In forest soils, saprotrophic, necrotrophic and ectomycorrhizal fungi are involved in carbon cycling. Heterobasidion annosum, white rot necrotrophic fungi, is known to decompose wood lignocellulose by secreting a broad range of oxidative enzymes. The genome H. annosum s.l. was sequenced by JGI to a 8.23X coverage and assembled into 39 scaffolds with a total size of 33.7 Mb covering more than 98% of the whole genome. Based on the genome sequence we have characterized gene families coding for enzymes known to participate in conversion of wood lignin: multicopper oxidases (MCOs, 18 genes) as laccases (Lcc), class II peroxidases (8 genes) as manganese peroxidases (MnP), glyoxal oxidases (5 genes, GLOX), quinone-reducing oxidoreductases (19 genes, QOR) and GMC oxidoreductases (12 genes) as aryl alcohol oxidases (AAO). We studied the genomic organisation and phylogeny of these genes as well as their expression using qRT-PCR. Comparative and phylogenetic analyses of genes coding for enzymes involved in wood lignin conversion and decomposition (i.e. lignin-modifying class II peroxidases) reveal differences between white- and brown-rot, necrotrophic and saprotrophic wood-decaying basidiomycetes. Transcript profiling using qRT-PCR revealed that some transcripts were very abundant in lignin-rich media, in cellulose-rich media, in wood or in the free-living mycelium grown liquid culture, suggesting specific functions of these genes, which need to be studied further.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Om marihøner som nyttedyr i hager.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
I foredraget ble "hageugras" og "ugrashage" definert, rikt illustrert med bilder.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
En oversikt over historien til integrert plantevern i Norge. OM LMDs siste handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler og målene for integrert plantevern. Om integrert plantevern i EUs direktiv om plantevernmidler fra 2009.
Redaktører
Stig A. BorgvangSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Maria Herrero May Bente Brurberg Trond Rafoss Arild SlettenSammendrag
I 2010 ble det totalt analysert 112 prøver. Av disse mottok Bioforsk 74 merket "OK-program" og 38 uten henvisning til program. Patogenet ble påvist i 43 av prøvene. Av 2 analyserte importsendinger var 1 positiv. P.ramorum ble påvist i planteskoler og hagesentre i Sør-Norge. Det ble påvist hovedsakelig på rododendron, men på 4 lokaliteter ble det funnet på pyramidelyng (Pieris japonica). P. ramorum ble påvist også i parker og friområder på Vestlandet (Bergen og Stavanger-området). Det ble bare påvist på rododendron. De fleste prøver ble analysert med real-time PCR. Et mindre antall prøver ble analysert ved isolering på selektivt dyrkingsmedium
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
En oversikt over kåfluer som skadedyr i småhager.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Lodnefaks hører til den biologiske gruppen toårige. Den voksne planten er 25-90 cm høy med trevlerot. Hele planten er kledd med myke, gråhvite hår, og får derved et loddent utseende. Strået er nedliggende eller opprett, tynt eller forholdsvis kraftig. Bladene er 2-7 mm breie med 3 nerver, jevnt tilspisset, slappe og grågrønne. Slirehinnen er inntil 2,5 cm lang, hel, sjelden tannet. Bladører mangler. Bladsliren er rørformet, men sprekker snart opp. Blomstene sitter i en i topp med ca. 20 eggerunde småaks, hvert med 8-12 blomster. Toppen er åpen og opprett til å begynne med, seinere sammenklemt og nikkende. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Lodnefaks lager bare en liten bladtust første året, men blomstrer og setter frø tidlig andre året. Forekommer i grasmark, åkerland, langs veikanter og på avfallsplasser. Liker tørr jord. Opptrer som ugras i frøeng, åker og beite. Arten var mye mer vanlig før enn nå, mest i engen – særlig i kyststrøk på Sør- og østlandet. Finnes nå mest bare på avfallsplasser hist og her. Lodnefaks (som rugfaks) kan motarbeides ved å hindre frøspredning og ved bruk av reine såvarer og ugrasrein gjødsel – dessuten ved tidlig slått av engen.
Forfattere
Christer Magnusson Ricardo HolgadoSammendrag
Some species of plant parasitic nematodes restrict severely the productivity of crops. In Nordic countries nematodes are often overlooked as factors explaining crop failure. This neglect may relate to a 2/3 reduction of personnel in Nordic nematology which has happened since 1994. The resulting decrease in the lecturing and training of students threatens recruitment, scientific development and awareness of plant nematodes as parasites. This is serious since damage from nematodes can only be reduced by correct management of populations. This will contribute to soil health and a sustainable production. Potato cyst nematode (PCN), Globodera spp., is economically the most important pest attacking potato. It is difficult to detect in the fields, and 20 years may elapse before damage is noticed. The cost for managing PCN is high since management relies on intensive monitoring and regulation. PCN is mainly managed by crop rotations with non-hosts crops grown between alternating susceptible and resistant potato. Among cereal cyst nematodes (CCN) the most common species are Heterodera.avenae and H. filipjevi. Both species have pathotypes differing in their host preferences. Under Nordic conditions serious damage seems to appear with about 40-years intervals. For CCN, correct knowledge of species, pathotype and population density is essential in designing crop rotations. Optimal rotations may allow for yield increases of up to 1 t/ha. In Norway and Sweden damage from root knot nematodes (RKN), Meloidogyne hapla on vegetables and M. naasi on cereals, has been detected more frequently in recent years. RKN have their largest importance in continental and southern Europe, and the increase in field damage seen in the Nordic area may be a first sign of climate change. It is likely that also damage from other nematodes will increase with rising temperatures. Research cooperation between Nordic countries seems urgent to meet the future challenges in plant nematology.