Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Christer MagnussonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christer MagnussonSammendrag
In the Nordic countries the total forest area is 67 million hectars, with conifers covering 38 milllion hectars. The Nordic standing crop of conifer wood is about 5 million m3, with an almost equal share of pine (Pinus sylvestris) and spruce (Picea abies). Because of this large and precious forest resource, the recent spread of pinewood nematode (PWN) Bursaphelenchus xylophilus in Europe is of great concern to Nordic countries. The expression of pine wilt disease requires summer temperatures higher than normal for Scandinavia. However, in the area of the recent outbreak in Galicia in Spain, temperatures seem modest, with mean values for July and August at or just above 20oC. Climate change may push the Nordic area into warmer conditions. Available models suggest that damage to Nordic forests is expected to be small in a 50 years perspective. Long-term models are scarce, but in view of pine tree production cycles of up to 120 years, mortality may occur more frequently within one or a few forest generations. Since PWN may exist in trees free of wilt symptoms its distribution in Europe becomes unclear. Monitoring of the pest in Nordic forests requires sampling of cutting waste with signs of activity from vector insect in the genus Monochamus. In the Nordic area more than 9000 samples have so far been analyzed from risk areas and risk commodities. A recent simulation PWN spread in Norwegian forests indicates that 14 years may elapse before detection by the present level of 400 samples annually. We are convinced that large sampling volumes and strict import regulations are vital strategies for keeping the Nordic area free from PWN.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingeborg KlingenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingeborg KlingenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingeborg KlingenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingeborg KlingenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Abstract Introductions of the pine wood nematode (PWN), which causes Pine Wilt Disease (PWD), have devastating effects on pine forests in regions with susceptible host trees under suitable climate conditions. Norwegian authorities have proposed a contingency plan if PWN is detected in Norway. We compare the costs of implementing this plan with the costs of further spread and damage of PWN under two climate change scenarios: present and the most likely future climate. With the present climate, PWD will not occur in Norway. Under climatic change, the cost of PWD damage is approximately 0.078- 0.157 million NOK (0.01-0.02 million Euros) estimated as net present value with 2 and 4% p.a. discount rate. In contrast, the corresponding costs of implementing the suggested contingency plan will be 1.7-2.2 billion NOK (0.2-0.25 billion Euros). These costs are caused by reduced income from industrial timber production and the costs of the eradication measures. Costs related to reduced recreation or biodiversity are expected to be very high, but are not included in the above estimates. Many of the factors in the analysis are burdened with high uncertainty, but sensitivity analyses indicate that the results are rather robust even for drastic changes in assumptions. The results suggest that there is a need to revise the current PWN contingency plan in Norway. Keywords: Bioeconomics, boreal forest damage, Bursaphelenchus xylophilus, climate change, impact assessment, stochastic modelling.
Sammendrag
”Aksjon pærebrann” har siden den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 vært et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og Bioforsk Plantehelse. Formålet med prosjektet har vært å overvåke, kartlegge og bekjempe pærebrann. Prosjektarbeidet i de forskjellige områder/kommuner har vært organisert i tre soner: 1. Bekjempelsessonen. Dette er områder/kommuner av landet hvor det er blitt påvist pærebrann, og det drives aktiv rydding av vertplanter. 2. Observasjonssonen. Dette er områder/kommuner som grenser til kommuner i bekjempelsessonen. Her gjøres intensivert overvåking. Pærebrann er ikke påvist i denne sonen. 3. Vernesonen. Dette er resten av landet utenfor sone 1 og 2. I dette området skjer overvåkingen på stikkprøvebasis. I denne sonen er pærebrann ikke påvist. Det var en begrenset ny spredning av sjukdommen i 2010. Pærebrann ble påvist i to nye kommuner i Rogaland: Strand i Ryfylke og Sokndal helt sør i fylket. Sjukdommen ble funnet i det vesentlige ved kommune sentrene. Alle planter med angrep ble destruert. Hvordan pærebrann har kommet til disse kommunene har vi foreløpig ingen sikker forklaring på. Arbeidet med å rydde en vernesone rundt aktuelle produksjons- og utsalgssteder i de mest utsatte områdene ble også gitt høy prioritet i 2010. Denne aktiviteten var konsentrert til Sandnes, Haugesund, Os og Bergen. Med hovedvekt på de viktigste vertplantene ble det som i tidligere år gjort systematisk stikkprøvekontroll i en lang rekke områder i Sør-Norge. Det ble lagt spesiell vekt på kontroller i frukthager og planteskoler. Det ble påvist pærebrann i kommuner hvor sjukdommen tidligere har vært etablert. I Rogaland ble den påvist i Hå, Time, Gjesdal, Sandnes, Stavanger, Randaberg, Karmøy, Haugesund og Vindafjord. I Hordaland ble det påvist pærebrann i Sveio og Bergen, mens i Sogn og Fjordane ble bare sjukdommen påvist i Askvoll kommune. Dette skyldes trolig viderespredning internt i kommunene fra 2009. Gledelig var det at vi påviste pærebrann i færre kommuner i 2010 enn i de foregående år. Dette er en tendens som har vart nå i 2-3 år. Resultatet av det omfattende overvåkings- og kartleggingsprogrammet for store deler av Sør-Norge tilsier at man fortsatt kan regne med at sjukdommen er utbred i de ytre deler av Rogaland og Hordaland, og på noen få lokaliteter i Sogn og Fjordane. I de fylkene hvor pærebrann er blitt påvist har sjukdommen hittil ikke vært påvist i frukthager. Totalt ble aktuelle vertplanteforekomster i 79 kommuner i 12 fylker kontrollert for mulige angrep av pærebrann. Alle nye sjukdomsutbrudd som ble påvist i 2010 ble sanert i løpet av året. I tidligere smittede områder, unntatt kommunene Klepp, Gjesdal, Karmøy, Haugesund og Bergen, har det vært utført en systematisk gjennomgang og fjerning av sjuke planter. Vi også ført videre arbeidet med fjerning av de mest mottakelige mispelartene i sentrale fruktdyrkingsområder. Spesielt gjelder dette Hardanger, hvor vi har gjort et svært grundig arbeid i Kvam, Fusa, Jondal og Kvinnherad. På østlandet derimot har vi trappet ned arbeidet betydelig. Ved overvåkingen i 2010 ble det brukt digitale kart hos Bioforsk som foregående år. Ved registrering i felt av vertplanter med eller uten pærebrann ble kartkoordinatene for stedet lagt direkte inn i de digitale kartene ved hjelp av en mobiltelefon med GPS. Via internettkobling på telefonen ble registreringene sendt direkte til den sentrale dataserveren hos Bioforsk. GPS-registreringene er vist i oversiktkart i figur 2, og i detaljerte kartutsnitt videre i rapporten. Den største delen av registreringene ble gjort i forbindelse med ryddearbeidet uten bruk av GPS. Det ble i 2010 brukt omlag 5,4 millioner kroner til pærebrannbekjempelsen. Midlene gikk i hovedsak til rydding av vertplanter i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Det ble ikke foretatt erstatningsutbetalinger i forbindelse med påvisninger i 2010 .
Sammendrag
Specific PCR primers were developed for identifying two post harvest pathogens, Mycocentrospora acerina and Fibularhizoctonia carotae, which cause liquorice rot and crater rot respectively, during prolonged low temperature storage of carrots. The methods allow routine detection of less than 0.3 pg of M. acerina DNA and less than 0.03 pg F. carotae DNA, even in the presence of large excess of plant or soil DNA. Standard PCR and quantitative PCR gave similar results and either method could be used in a practical situation. Experiments were carried out testing these methods on different types of carrot tissue- and soil- samples. Soil was sampled before sowing, and soil adhering to the roots or root tissue was sampled at different times during the growing season or at harvest. Soil adhering to the carrots at harvest had the best predictive ability for liquorice rot development during storage (R2predicted 74.9 % using standard PCR), but samples taken during the growing season also gave reasonably good predictive ability values. PCR data from soil samples taken in the spring were not as good as a predictor for thisdisease. A dense sampling strategy using 20 m between sampling points generally gave better orrelation between PCR data and disease data than using 40 m between the sampling points. Use of the developed methods in an IPM strategy for liquorice rot is discussed. For crater rot the correlation between PCR data and disease data was generally poor for all types of samples. These results are discussed in relation to the biology of F.carotae.