Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Viroids are the smallest known nucleic acid‐based infectious agents of plants and consist of single‐stranded, circular, non‐coding RNAs that can cause significant crop diseases. The potato spindle tuber viroid (PSTVd), a model Pospiviroidae member, severely impacts Solanaceous hosts like potato and tomato, causing substantial yield reductions. Its 359‐nucleotide, rod‐like genome, with five functional domains, mediates nuclear replication, systemic movement via plasmodesmata and phloem, and evasion of host RNA silencing. High mutation rates generate diverse quasi‐species, enhancing adaptability. Recent multi‐omics studies reveal PSTVd reprogramming of host transcriptomes, epigenomes, and metabolomes, disrupting defence, hormone signalling, and photosynthesis. Within the plant holobiont, PSTVd modulates interactions with viruses, notably via RNA‐directed DNA methylation, and may affect rhizosphere microbial communities indirectly via changes in host physiology, an area that remains poorly resolved. This review synthesises advances in PSTVd structure, infection mechanisms, and holobiont interactions, highlighting its role in uncovering RNA‐mediated pathogenesis principles. Key knowledge gaps persist regarding host factors facilitating systemic spread and interactions with other organisms, such as microbial communities. Ongoing PSTVd research is essential to address this gap and guide strategies for viroid‐resistant crops and sustainable control.
Sammendrag
Xylella fastidiosa er en alvorlig planteskadegjører som kan forårsake visnesyke hos en lang rekke vertplanter, blant annet Prunus-arter, løvtrær, prydplanter og grøntanleggsvekster. Bakterien koloniserer plantenes xylem og hemmer vanntransporten, noe som kan føre til gulning, sviskader, visning og i alvorlige tilfeller plantedød. Bakterien er aldri påvist i Norge, men er etablert i flere europeiske land og skaper store problemer, blant annet i olivenplantinger i Sør-Italia. Den utbredte forekomsten i Europa gjør at import av vertsplanter representerer en vedvarende risiko for introduksjon til Norge. Norge har tidligere gjennomført kartlegginger i 2017, 2018 og 2022, og X. fastidiosa ble ikke påvist i noen av disse undersøkelsene. I sesongen 2025 mottok og analyserte NIBIO 251 prøver fra minst 57 ulike vertsplanter med opprinnelse fra minst 10 land. Prøvene ble samlet inn fra produksjonsmiljøer, omsetningsledd, botaniske hager, parker, skog og frukthager i fire geografiske regioner i Norge. Bakterien ble heller ikke påvist i 2025, og Norge regnes fortsatt som fritt for bakterien. Gitt den vedvarende risikoen knyttet til internasjonal plantehandel anses fortsatt overvåking som avgjørende for å oppdage en eventuell introduksjon på et tidlig tidspunkt.
Sammendrag
Lys ringråte, forårsaket av bakterien Clavibacter sepedonicus (Cms, tidligere Clavibacter michiganensis subsp. sepedonicus), er en alvorlig bakteriesykdom på potet som kan føre til betydelige avlingstap ved kraftige angrep. Sykdommen har vært kjent i Norge siden 1964. I den siste kartleggingsperioden (2019–2025) har lys ringråte blitt påvist i et svært begrenset antall prøver, hos produsenter av mat- og industripoteti mat- og industripotet. Mørk ringråte er forårsaket av bakterien Ralstonia solanacearum (Rs) som er en karanteneskadegjører og angriper potet og andre planter i søtvierfamilien. Sykdommen fører til ødeleggelse av plantens ledningsvev, noe som resulterer i visning av riset og utvikling av brun ringråte i potetknollene. Selv om sykdommen forekommer i flere europeiske land, har den ikke blitt påvist i Norge. I sesongen 2025 ble det mottatt 310 potetprøver til analyse. Det ble ikke påvist verken lys ringråte eller mørk ringråte i noen av prøvene. Resultatene fra 2025 viser at status for lys ringråte i Norge i henhold til ISPM 8 fortsatt er: present, not widely distributed and under official control. Resultatene fra 2025 bekrefter at status for mørk ringråte i Norge i henhold til ISPM 8 fortsatt er: absent, pest not recorded.
Sammendrag
Rapporten beskriver resultatene fra overvåkings- og kartleggingsprogrammet for skadegjørere i jordbær i Norge i 2025, med fokus på bakterien Xanthomonas fragariae, som forårsaker bakteriebladflekk på jordbær. Programmet ble gjennomført av NIBIO på oppdrag fra Mattilsynet for å kartlegge forekomsten av denne karanteneregulerte planteskadegjøreren og oppdage en eventuell introduksjon i Norge på et tidlig stadium. I overvåkingen i 2025 ble det samlet inn 141 prøver fra jordbærproduksjon i ulike deler av Norge, både fra friland og veksthusproduksjon. Prøvene ble analysert ved NIBIO ved hjelp av DNA-baserte metoder (real-time PCR) i henhold til EPPOs diagnostiske standard PM 7/65 (2) for Xanthomonas fragariae. Resultatene viste ett tilfelle av latent smitte av Xanthomonas fragariae i sorten ‘Malwina’ hos en jordbærprodusent på Sørlandet. Feltet var etablert i 2024 med planter importert fra Tyskland. Andre prøver fra samme leverandør og importparti ble negative. Bakterien er tidligere kun påvist én gang i Norge (2018), også da som latent smitte i importerte planter. Resultatene tyder på at forekomsten i Norge er lav, men at import av jordbærplanter fra land der sykdommen forekommer fortsatt utgjør en risiko for introduksjon.
Forfattere
Marie Vestergaard Henriksen Annette Bär Ulrike Bayr Magda Karlo Bjørn Arild Hatteland Anne Muola Line Johansen Steffen Adler Emilie Risdal Danielsen Therese Birkeland Fossøy Gunda ThömingSammendrag
Et bærekraftig jordbruk må bevare naturens evne til å levere økosystemtjenester. Samtidig har en rekke studier dokumentert en global nedgang i insektbestander, noe som truer viktige økosystemtjenester som insektpollinering og biologisk kontroll av skadedyr med naturlige fiender. I Norge er det insekter som bier, fluer, marihøner, gulløyer og snyltevepser som bidrar med disse økosystemtjenestene. Det nye rammeverket Integrert plante- og pollinatorvern (IPPV) har som målsetting å samordne tiltak som styrker både biologisk kontroll av skadedyr med naturlige fiender og insektpollinering i matproduksjonen. I IPPV iverksettes det forebyggende tiltak som over tid øker mangfoldet av ressurser for ulike typer av insekter i kulturlandskapet med mål om å gi en mer stabil levering av økosystemtjenester til produksjonen i åkeren. I denne rapporten vurderer vi relevansen av IPPV rammeverket for norske matproduksjonssystemer og undersøker hvordan eksisterende tiltak og kartlag kan utnyttes i implementeringen av IPPV i norsk jordbruksforvaltning. Vi gir noen anbefalinger til hvordan rammeverket og konkrete tiltak kan iverksettes i norsk jordbruk. Den helhetlige tilnærmingen IPPV har for å sikre økosystemer og arter er viktig for jordbrukets bærekraft og matsikkerheten.
Forfattere
Håvard EikemoSammendrag
Formålet med kartleggingsprogrammet «Skadegjørere i potet» er å få kunnskap om status med hensyn til forekomst av planteskadegjørerne lys ringråte (Clavibacter michigaensis spp.), mørk ringråte (Rastonia solancearum), rotgallnematodene Meloidogyne chitwoodi og M. fallax samt potetkreft (Synchytrium endobioticum) i norsk produksjon av mat- og industripotet. Denne rapporten omhandler status for potetkreft. Potetkreft er en fryktet sykdom i potetdyrkingen, siden den kan føre til totalt avlingstap hvis den ikke bekjempes. Sjukdommen kan overleve svært lenge i jord, og er vanskelig å bli kvitt. Den har ikke vært påvist i Norge siden 1994, men økende forekomster i Sverige og Danmark de siste 10 årene har gjort sjukdommen mer aktuell også i Norge. De aller fleste potetsortene i Norge er resistente mot den rasen av potetkreft som var vanlig i Norge tidligere. Men utbruddene i Sverige og Danmark har vært forårsaket av nyere raser av potetkreft som kan angripe de aller fleste vanlige potetsortene som blir dyrket i Norge i dag. Formålet med dette OK-programmet er å sjekke tilstedeværelse av potetkreft i Norge, samt teste metodikken rundt visuell påvisning og molekylær testing for potetkreft. Selv om man regner potetkreft som ikke forekommende i Norge er det viktig å gjennomføre denne typen undersøkelser for å få dokumentert statusen. Totalt ble 310 prøver vurdert i 2025, og alle var negative ved visuell bedømmelse. Det ble heller ikke funnet noe mistenkelig som førte til at prøvene burde kontrolleres ved PCR. Et tilfeldig utvalg på 50 prøver ble kontrollert ved hjelp av PCR, og alle disse testene var også negative. Resultatene fra 2025 viser at status for potetkreft i Norge i henhold til ISPM 8 er å anse som «Absent: pest no longer present».
Sammendrag
Endringar i driftsform, teigstruktur og landskap i fruktproduksjonen har skapt behov for betre kunnskap om korleis insekt responderer på ulike landskapstypar. I dette forprosjektet (2022-2023) undersøkte me korleis landskapet rundt fruktfelt kan påverka førekomst av skadeinsekt, nyttedyr og omfanget av fruktskadar. Fire fruktbruk i Sørfjorden vart studerte. To ligg i fragmenterte landskap med mange arealbrukstypar, og to i meir samanhengande fruktområde. Landskapet vart kartlagt ved hjelp av AR5 (arealressurskart i målestokk 1:5000 buffersoner) og registrering av overgangar mellom arealbrukstypar. Insekt vart samla inn med bankehåv og feromonfeller, og skadar på frukt vart registrert rett før hausting. Analysane viste store skilnader mellom felt innanfor 50 m radius rundt midtpunktet i felta, medan dei likna meir kvarandre når ein såg på arealbruk innanfor 500 m radius. Dette støttar at val av skala er avgjerande i studiar av landskapseffektar. Fangsten av skadeinsekt var låg, og det vart ikkje funne klare koplingar mellom landskap og skadeomfang. Nebbteger var det viktigaste nyttedyret, med varierande førekomst mellom felt, men utan eintydig samanheng med graden av fragmentering. Skadar på frukt var generelt låge. Prosjektet konkluderer med at metodar som kombinerer buffersoner, arealbrukstypar, kantregistrering og diversitetsanalysar er eigna for å vurdere landskapet frå eit insektperspektiv. Eit forprosjekt kan ikkje ta høgde for kompleksiteten i interaksjonar mellom bruk og storleik av areal, planter og skade- og nytteinsekt, men det kan fanga opp trendar, vurdera metodar og leggja grunnlag for relevante forskingsspørsmål. Det har vore ambisjonsnivået i dette prosjektet. For å avgjere om landskapet bør påverke val av plantevernstrategi, trengst det fleire undersøkingar i fleire felt over fleire år og meir detaljert informasjon om drift og vegetasjon. Dette ynskjer me å undersøkja i eit hovudprosjekt.
Forfattere
Knut Espevig Özgün Candan Onarman Umu Marit Sekse Inger-Lise Akselsen Carl-Henrik Lensjø AlvinSammendrag
Pærebrann, forårsaket av bakterien Erwinia amylovora, er regulert som karanteneskadegjører i Norge. Formålet med forvaltningen er å forebygge, begrense og bekjempe videre spredning av sykdommen. Aksjon Pærebrann er et samarbeid mellom Mattilsynet og NIBIO, der Mattilsynet har ansvar for tiltak og forvaltning, og NIBIO bidrar med kartlegging, diagnostikk og kunnskapsstøtte. I 2025 ble forebyggende rydding av lett mottakelige vertplanter prioritert i Ullensvang, Drammen og Holmestrand kommuner. Det ble gjennomført kartlegging i 32 kommuner fordelt på åtte fylker. Det ble ikke påvist pærebrann i nye kommuner i 2025. Pærebrann ble for første gang i Norge påvist i rynkerose (Rosa rugosa), hagtorn (Crataegus monogyna) og dielsmispel (Cotoneaster dielsianus). Det ble også igangsatt et FoU-prosjekt for å forbedre metoder for utrydding av bulkemispel. Arbeidet som ble gjennomført i 2025 bekrefter at pærebrann fortsatt er en relevant plantehelseutfordring i Norge. Resultatene fra 2025 viser at vi har behov for mere kunnskap om smitte i andre vertplanter, pærebranns utbredelse i Norge, og effekt av forebyggende rydding av bulkemispel i områder hvor det finnes en rekke andre potensielle vertplanter som sykdommen kan etablere seg i. Pærebrannprosjektets viktigste mål er å redusere risikoen for spredning av pærebrann til viktige kjernefruktdyrkningsområder.
Sammendrag
Jordbær er en viktig hagebruksvekst i Norge, med et årlig behov i størrelsesorden 6–8 millioner småplanter for å dekke etterspørselen etter plantemateriale. En stor andel av plantene importeres fra andre europeiske land, noe som øker risikoen for introduksjon av planteskadegjørere, inkludert virus og deres bladlusvektorer. Denne rapporten presenterer resultater fra overvåkings‑ og kartleggingsprogram (OK‑program) gjennomført i 2025, med mål om å kartlegge forekomst av utvalgte virus i jordbær samt hovedvektoren for flere av dem, liten jordbærbladlus (Chaetosiphon fragaefolii). Både virusene og liten jordbærbladlus er regulerte skadegjørere i Norge. Totalt 130 bladprøver fra kommersiell planteproduksjon og bærproduksjon i veksthus og på friland ble analysert for jordbær-bladgulningvirus (strawberry mild yellow edge virus, SMYEV), jordbær-bladkrøllevirus (strawberry crinkle virus, SCV), jordbær-mildmosaikkvirus (strawberry mottle virus, SMoV) og jordbær-nervebåndvirus (strawberry vein banding virus, SVBV) ved bruk av multiplex RT‑qPCR. Ni prøver var positive for ett eller flere virus. SCV var det hyppigst påviste viruset og ble funnet i åtte prøver fordelt på flere regioner, sorter og opprinnelsesland. SMYEV ble påvist i tre prøver, mens SMoV for første gang ble påvist i Norge i én prøve, i kombinasjon med SCV og SMYEV. SVBV ble ikke påvist. Flere av virusfunnene ble gjort i nyplantet materiale fra 2025, noe som indikerer at virus sannsynligvis følger med importerte morplanter. Ingen av de virusinfiserte plantene viste tydelige symptomer i felt. I feltene undersøkt for virus ble til sammen 89 prøver, tilsvarende 8 900 blader, tatt ut for leting etter liten jordbærbladlus. Arten ble imidlertid ikke påvist i noen av prøvene, noe som samsvarer med tidligere kartlegginger fra 2017 og 2018. Dette indikerer at liten jordbærbladlus ikke er etablert eller vanlig i norske jordbærfelt, selv om arten i 2024 ble påvist på importerte planter i et veksthus. I felt der virus ble påvist, ble det funnet fire andre bladlusarter: potetbladlus (Macrosiphum euphorbiae), grønnflekket veksthusbladlus (Aulacorthum solani), løkbladlus (M. ascalonicus) og ferskenbladlus (Myzus persicae), men det var ingen overlapp mellom påvist virus og tilstedeværelse av kjente vektorer for det aktuelle viruset i samme felt. Resultatene viser at flere jordbærvirus forekommer sporadisk i Norge, hovedsakelig knyttet til importert plantemateriale, mens liten jordbærbladlus fortsatt ikke er påvist etablert i felt. Kartleggingen understreker betydningen av fortsatt overvåking, bruk av sertifisert virusfritt plantemateriale og tidlig påvisning for å opprettholde god plantehelsestatus i norsk jordbærproduksjon og redusere risikoen for videre spredning av alvorlige skadegjørere.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag