Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Forfattere
Tatsiana Espevig Karin Juul Hesselsøe Erik Lysøe Trygve Serck-Hanssen Christian Spring Martin Nilsson Wolfgang Prämaßing Axel Städler Karin Normann Marina Usoltseva Kate Entwistle Carlos Guerrero Tatiana Gagkaeva Yuri Lebedin Ingeborg Menzler Hokkanen,Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mette Thomsen Erlend Indergård Pia Heltoft Thomsen Gerd Guren Anne-Berit Wold Hanne Larsen Belachew Asalf TadesseSammendrag
I prosjekt OPTIROT samarbeider 26 produsenter, to kjøleteknologiselskaper, en sensorutvikler, en biopesticidutvikler, to emballasjeprodusenter, fire regioner under NLR, Gartnerhallen og fem forskningsinstitutter (Nofima, Sintef, NMBU, Århus universitet og NIBIO) i gjennomføring av undersøkelser for å redusere svinn under lagring av gulrot, kålrot og sellerirot. Sammendrag av arbeidspakkene: i) Optimal gjødsling med bor og kalsium for bedre lagringskvalitet. Det er testet ut 6 ulike metoder /tidspunkter for tildeling av bor. Vi så liten effekt av de ulike metodene og tidspunktene for tildeling av bor til knollselleri (felter LI & ST) og kålrot (felter APP & INN). Symptomene bormangel og brune flekker ses inne i røtten og bedømmes ved deling av roten. I begge kulturer var det stor variasjon mellom felt. For knollselleri var det størst forekomst av brune flekker og lavest andel friske røtter i ST, som hadde lavest Ca/B-forhold i blader, lavest innhold av Zn i blader og røtter og lavest pH. I kålrot var det symptomer på bormangel i begge felt i 2017, sterkest i INN. For begge felt var symptomene sterkest i behandlingr uten tilførsel av B. Andel friske røtter var lavest i INN. Vi anbefaler flere undersøkelser for å konkludere ytterligere....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild Søgaard Arne Bardalen Finn Walland Adam O'Toole Helmer Belbo Kjersti Bakkebø Fjellstad Kjersti Hanssen Ari HietalaSammendrag
Rapporten gir en oversikt over klimatiltak for landbruket i Trondheim, både for jord- og skogbruk. Vi ser på potensialet for utslippsreduksjoner, muligheter for karbonlagring, klimarisiko og klimatilpasning. Verdiskapingspotensiale av tiltak er inkludert. Rapporten gir også oversikt over hvordan landbruksrelaterte utslipp fanges opp i Norges klimagassregnskap under FNs klimakonvensjon, internasjonale avtaler og klimamål. Det vises til utvidet sammendrag.
Sammendrag
Ingen jordarbeiding om høsten’ har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekt av ‘ingen jordarbeiding om høsten’ på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det har derimot kun vært få undersøkelser av jordarbeidings-effekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn......
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Michael Roleda Sandra Lage Daniel Fonn Aluwini Celine Rebours May Bente Brurberg Udo Nitschke Francesco G. GentiliSammendrag
The increasing use of seaweeds in European cuisine led to cultivation initiatives funded by the European Union. lactuca, commonly known as sea lettuce, is a fast growing seaweed in the North Atlantic that chefs are bringing into the local cuisine. Here, different strains of Arctic U. lactuca were mass-cultivated under controlled conditions for up to 10 months. We quantified various chemical constituents associated with both health benefits (carbohydrates, protein, fatty acids, minerals) and health risks (heavy metals). Chemical analyses showed that long-term cultivation provided biomass of consistently high food quality and nutritional value. Concentrations of macroelements (C, N, P, Ca, Na, K, Mg) and micronutrients (Fe, Zn, Co, Mn, I) were sufficient to contribute to daily dietary mineral intake. Heavy metals (As, Cd, Hg and Pb) were found at low levels to pose health risk. The nutritional value of Ulva in terms of carbohydrates, protein and fatty acids is comparable to some selected fruits, vegetables, nuts and grains.
Forfattere
Pål Melbye Trygve S. Aamlid Karin Juul Hesselsøe Pia Heltoft Thomsen Wendy Marie Waalen Sigridur Dalmannsdottir Tatsiana Espevig Marit Almvik Monica Fongen Einar Gestur JonassonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag