Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1997

Sammendrag

Dyrking av belvgekster er en nødvendig del av vekstskiftet ved økologisk jordbruk. Rødkløver i eng er imidlertid lite varig. Det observeres vanligvis som dårlig plantebestand om våren. Fagseksjon i økologisk landbruk på Helgeland (FØLH) har hatt spesielle problemer med overvintring av kløver i flerårig eng hos sine dyrkerene. Det kan være biotiske og biotiske årsaker til at kløveren dør ut. En viktig årsak til utgang av kløver i SørNorge er kløverråte. Målsettingen med dette arbeidet var å avklare om plantepatogene sopp er årsaken til utgang av kløver i flerårig eng ved økologisk dyrking. Det ble lagt vekt på å avklare om kløverråte var årsaken til skaden, eller om andre biotiske skadegjørere var viktige. For å nå denne målsettingen var det nødvendig å diagnostisere skadegjørere på kløver fra FØLH prosjekt. De identifiserte potensielle skadegjørere fra kløver ble så testet for evne til å forårsake sjukdom på friske kløverplanter.

Sammendrag

Stortinget vedtok i 1994 å slå sammen Statens plantevern og Statens forskingsstasjoner i landbruk til Norsk institutt for planteforsking, Planteforsk, fra 01.01.95. Styret for Planteforsk utarbeidet i 1994 en strategisk plan for den nye organisasjonen. Plantevernet ble ett av 6 forskingssentra i Planteforsk. Apelsvoll, Holt, Kvithamar, Særheim og Ullensvang ble de fem andre forskingssentra, Løken og Vågønes ble forskingsstasjoner, og Furuneset, Svanhovd, Sæter og Vågønes ble til fagsentra. Forskningen i Planteforsk er organisert i åtte innsatsområder. Fem innsatsområder arbeider med vekstgrupper: grovfôr, korn og oljevekster, grønnsaker og potet, frukt og bær, veksthuskulturer og grøntarealer. Plantevern, planteforedling og frøavlsforskning og landbruk i de nordligste områder er tre innsatsområder som arbeider med forskningsoppgaver på tvers av vekstgrupper. Årsmeldingene fra Statens plantevern ble tidligere trykket i Landbruksdirektørens årsmelding. Siden 1971 har det annethvert år kommet ut årsmeldinger fra Statens plantevern med informasjoner om forekomst av skadegjørere, forskning, publikasjoner, forvaltning, formidling og undervisning gjennom de siste to år. Opplysningene i disse årsmeldingene utgjør et verdifullt kildemateriale. Derfor ønsker resultatenheten Plantevernet i Planteforsk å fortsette tradisjonen med å publisere sammendrag av aktiviteten gjennom de to siste år.

Til dokument

Sammendrag

Nåleprøver ble innsamlet fra 180 grantrær på 45 flater i Sørøst-Norge. Det var generelt lavere konsentrasjon av kationer og mineralnæringsstoffer henholdsvis i humuslaget og i nåler i den sørligste del av landet, samt et høyere innhold av N. Ved fortsatt tilførsel av N, er det sannsynlig at det i trærne vil oppstå sterkere mangel på næringsstoffer som K og P. På grunn av den geografiske spredningen i materialet styres trærnes vitalitet i hovedsak av de naturlige vekstbetingelsene, samt av konsentrasjonen av nitrogen i nålene og pH i humuslaget, og viser ingen geografiske trender.

1996

Sammendrag

The diversity in different groups of obligate saproxylic beetles was related to ecological variables at three levels of spatial scale in mature spruce-dominated forest. The variables were connected to: decaying woodwood-inhabiting fungilevel of disturbancelandscape ecologyvegetational structure. Several strong relationships were found at medium (1 km2) and large scales (4 km2), while only weak relationships were found at a small scale (0.16 ha; 1ha=104m2). This may be explained by the local variations in habitat parameters and the high mobilities of many beetle species. Factors connected to decaying wood and wood-inhabiting fungi were clearly the most important factors at all scale levels. In particular, the variables diversity of dead tree parts, number of dead trees of large diameter and number of polypore fungi species increased the species richness of many groups and increased the abundance of many species. Eight species were not recorded below a certain density of decaying wood per 1 or 4 km2. Former extensive cutting was a negative factor at large scale, probably because of decreasing recolonization with increasing distance to source habitats. Thinning reduced the diversity of species associated with birch. The development of guidelines favouring the diversity of saproxylic beetles are discussed below

Sammendrag

In the present study the predation rate of Chrysoperla carnea (Stephens) on eggs and larvae of the lepidopterous species Mamestra brassicae (L.) was investigated including the prey"s influence on survival and development. The experiments were done at 20 +/- 1 degrees C and L:D = 16:8. C. carnea larvae were fed on eggs and first instar larvae of M. brassicae, respectively. In both cases the daily predation rate of C. carnea increased slowly during the two first instars and reached a peak in the third larval instar. During the third instar 87% and 85% of the total numbers of M. brassicae eggs and larvae, respectively, were consumed. C. carnea preyed on a mean total of 312 M. brassicae eggs and 232 M. brassicae larvae during its larval development. The mean daily predation rate of C. carnea reached a maximum of 106.6 eggs of M. brassicae and 46.1 larvae of M. brassicae. C. carnea consumed a total of 32 mg of M. brassicae eggs and 70 mg of M. brassicae larvae during its larval development. The developmental time of C. carnea fed on M. brassicae eggs and larvae was 27.4 and 21.5 days, respectively. Almost 10% of C. carnea died when reared on M. brassicae eggs and 15% died when reared on M. brassicae larvae. The quality aspect of the prey is discussed.