Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
Det er velkjent innen økologi at det er en sammenheng mellom variasjon i landskapet og det biologiske mangfoldet. Det er heller ingen hemmelighet at terreng er avgjørende for den geografiske fordelingen av ulike jordbruksproduksjoner i landskapet. Vi vet imidlertid lite om hvordan terreng påvirker variasjonen av landbrukets genressurser i form av arter, sorter og raser. Er det for eksempel slik at landskap med større variasjon i terreng er rikere på genressurser enn landskap med mindre variasjon i terreng?
Sammendrag
Landbruks- og matdepartementet har bedt NIBIO belyse hvordan kostnader varierer mellom bruk med ulikt driftsomfang og mellom bruk med samme driftsomfang. Driftsgranskinger i jord- og skogbruk er et representativt utvalg på omtrent 920 bruk og er datagrunnlag for analysen i utredningen. NIBIO legger fram resultatene i form av figurer og tabeller, samt en kortere drøfting av disse. Metoden som er brukt, er punkt-diagrammer som viser kostnader per dekar/dyr og tabeller med gjennomsnittstall. Fullstendig sammendrag i rapporten.
Sammendrag
Arealregnskap som begrep er brukt i et vidt spekter av sammenhenger. Vi anbefaler at det etableres et felles, omforent rammeverk og definisjoner for arbeidet med arealregnskap. Sektorspesifikke arealregnskap kan deretter utvikles videre fra et slikt rammeverk. Vi anbefaler spesielt at det etableres en felles, standardisert løsning for arealregnskap innen kommunal og regional arealplanlegging. For at arealregnskap skal kunne sammenlignes, både mellom ulike kommuner og regioner og på tvers av tema eller sektorer, ser vi behov for at det etableres et felles kartgrunnlag for bruk i arealregnskap hvor arealendringer fanges opp, dokumenteres og måles. Grunnkartet bør baseres på eksisterende metode for kartlegging av arealressurser og arealbruk. Elementene som bør gå inn i dette grunnkartet foreligger hos NIBIO, SSB og Kartverket. Arealregnskap for ulike tema eller sektorer, det være seg for eksempel naturregnskap eller klimagassregnskap for arealbrukssektoren, kan baseres på de endringer som kommer frem av grunnkartet.
Sammendrag
Rapporten tar for seg viktige økonomiske utviklingstrekk for gårdsbruk i Nord-Norge. Tallgrunnlaget er basert på 109 driftsregnskap for 2021 fra gårdsbruk i landsdelen som var med i NIBIOs årlige «Driftsgranskinger i jord- og skogbruk». Gjennomsnittsbruket økte lønnsomheten med 20 prosent. Vederlag for alt arbeid og egenkapital per årsverk var i gjennomsnitt kr 405 400.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fra Miljødirektoratet har NIBIO fått i oppdrag å foreta nye beregninger med bakgrunn i metoden utviklet i tidligere NIBIO-rapport «Tidlig nedsanking av sau og bare innmarksbeite» (Stornes, 2017). Rapporten kommer med forslag til oppdaterte erstatningssatser for både tidlig nedsanking og innmarksbeite hele sommeren.
Sammendrag
En stor andel av jordbruksarealet i Norge ligger nær byer og tettsteder. Nær 83 % av befolkningen bor i tettsteder, og denne andelen øker årlig. Fra dette perspektivet kan nærheten være positiv, om man tenker på avstand fra jord til bord. Men har jordbruksarealenes nærhet til tettsteder også betydning i forhold til om disse arealene er i drift eller ikke?
Sammendrag
I 2021 var det cirka 122 000 landbrukseiendommer i Norge som hadde mer enn 10 dekar maskinelt høstbart jordbruksareal. De fleste av disse, nesten hundre tusen, hadde så og si alt jordbruksareal i drift. Det betyr imidlertid også at mer enn 20 000 landbrukseiendommer har noe eller mesteparten av eiendommens jordbruksareal tilsynelatende ute av drift. Vi har delt landbrukseiendommer inn i fire grupper basert på mengde areal som kan være ute av drift, og vurdert om det er forskjell mellom gruppene med tanke på størrelse og fordeling av jordstykker.
Sammendrag
The aim of the article is to assess whether agricultural landscapes play a role in the perception of Norway held by tourists and residents. An additional aim is to analyse whether information accompanying images on social media indicate that the photographers have acknowledged the agricultural landscape. The authors used geotagged images uploaded to the image-sharing platform Flickr in their analyses. They selected photos from within the agricultural landscapes, inspected them, and categorized them according to extent and content. Additionally, they analysed the accompanying hashtags. The findings revealed that a large proportion of the photos contained agricultural landscapes, and thus confirmed the importance of the agricultural landscape for visual perception of and access to Norwegian landscapes. In addition, the lack of agricultural-related hashtags strengthened the authors’ suspicions that this might not have been widely recognized by the photographers. Thus, while agricultural landscapes commonly are considered primarily as landscapes of food production, the authors conclude that these landscapes also fulfil other functions and that their contribution to the perception of Norway is important. Additionally, many of the landscape elements seen and analysed in the sample of photos are elements that play a role in providing cultural ecosystem services.