Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Systemet med etterkontroll og etterregning er basert på Forskrift om satser og etterregning i prisutjevningsordningen for melk av 12.12.03 og Forskrift om sats for produksjonsfløte av 12.12.03 gjeldende fra 01.01.04. Forskrift om satser og etterregning i prisutjevningsordningen for melk ble endret 28.06.04, og det er forskriften slik den lød fra denne datoen som er grunnlaget for denne etterkontrollen. Forskriften ble også endret 10.06.05 med ikrafttredelse 01.07.05. Beregningene i etterkontrollen er gjennomført i henhold til Retningslinjer for beregning av råvareverdier i prisutjevningsordningen for melk fra SLF fastsatt 12.12.03 og på de prinsipper for etterkontroll som er utviklet gjennom NILFs foregående etterkontroller. Kontrollen av prisutjevningen har som formål å undersøke om markedsregulators faktiske (gjennomsnittlige) råvareverdiuttak er i samsvar med de forutsetninger som er satt i Forskrift om satser og etterregning i prisutjevningsordningen for melk. For å ivareta dette formålet er det nødvendig å gjøre beregninger for hele varespekteret inndelt etter de respektive grupper i utjevningen. For å kunne få informasjon om utviklingen i råvareverdi på enkelte sentrale produkter, har SLF bedt om at NILF utarbeider en detaljert kontroll som omfatter i alt 30 enkeltprodukter. Vi har nå et system med én målpris på all melk. Målprisen kombinert med avgifter og tilskudd i prisutjevningsordningen skal være utgangspunktet for markedsregulators prissetting i markedet og industriens faktiske råvarekostnader. For å kunne gjennomføre en etterkontroll for halvåret som forskriften foreskriver, har vi lagt sammen veid noteringspris og satsene for avgifter og tilskudd i de ulike gruppene. Med bakgrunn i disse råvarekostnadene er NILF bedt om å regne gjennomsnittlige faktiske råvareverdier for første halvår 2005. Markedsregulator noterer markedsprisen ukentlig, og for første halvår 2005 var den veide noteringsprisen 3,717 kroner. […]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wenche E. Dramstad Rune Halvorsen Økland Harald Bratli Wendy Fjellstad Gunnar Engan Tonje Økland Oddvar Pedersen Einar Heegaard Heidi SolstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
På oppdrag fra Porsanger kommune har Norsk institutt for jord- og skogkartlegging utført ei vurdering av beiteressurser for sau i de to beiteområda Kolvik med omegn og Oldereidneset. Arealet som er vurdert er 95 000 dekar. Det er framstilt vegetasjonskart og et avleda kart som viser beiteforholda for sau. Denne rapporten beskriver metode for arbeidet og gir en nærmere omtale av registrerte vegetasjonstyper og hvordan disse fordeler seg i området. Det er gitt ei vurdering av beiteforholda for sau sammen med et overslag over beitekapasitet.
Rapport – Vegetasjon og beite kring Håmmålsfjellet - Rapport frå vegetasjonskartlegging
Yngve Rekdal
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Kring Håmmålsfjellet i Os og Tolga kommunar, er det vegetasjonskartlagt eit areal på 219 km². 2/3 av arealet ligg i snaufjellet, resten i bjørkeskogbeltet og litt i barskogen. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og 3 avleia temakart. Rapporten beskriv metode for arbeidet og gjev ei nærare omtale av registrerte vegetasjonstypar og korleis desse fordeler seg i området. Det er også gjeve omtale av kva informasjon som kan avleiast frå vegetasjonskartet med spesiell vekt på beiteforhold for husdyr.
Sammendrag
Denne rapporten er ei veiledning i vegetasjonskartlegging i målestokk 1:20 000 – 50 000 slik dette er utført ved NIJOS siden første utgave kom i 1987. Veiledninga tar primært sikte på å bli brukt under opplæring av nye inventører, og som ei handbok under feltarbeidet. Metoden for kartlegging som presenteres bygger mye vegetasjonens fysiognomi slik dette kommer til uttrykk gjennom dominerende arter og vegetasjonens struktur i rom og høgde. Kartlegginga med klassifisering og figurering, foregår som en kombinasjon av synfaring i felt, tolking av flybilder ut fra nyanser i farge og struktur i bildet og inventørens økologiske kunnskap. Kartleggingssystemet består av 45 vegetasjonstyper og 10 andre arealtyper. Typene samles i 10 grupper. Under kartlegging blir det i tillegg brukt ei rekke tilleggssymbol for å få fram viktig informasjon som ikke ligger i beskrivelsen av vegetasjonstypene.
Sammendrag
Dette er første utkast til instruks for kulturminneregistrering ved utmarkskartlegging. Denne er prøvd ut i feltsesongen i 2005. Formålet er å utarbeide forventningsrett statistikk for kulturminner i utmark. Nøkkelord:KulturminnerSkog og utmarkArealstatistikk
Forfattere
Oskar PuschmannSammendrag
Siden 1989 har NIJOS arbeidet med utviklingen av et nasjonalt referansesystem for landskap. Dette er et hierarkisk system med inndeling av landet i 45 landskapsregioner og 444 underregioner. Med utgangspunkt i underregionene kan det videre avgrenses i landskapsområder på lokalt nivå. I denne rapporten gis en innføring i metoden som ligger til grunn. Videre inneholder rapporten en beskrivelse, samt visualisering med kart og bilder, av hver av de 45 landskapsregionene. Beskrivelsene skildrer seks ulike landskapskomponenter; landskapets hovedform, landskapets småformer, vann og vassdrag, vegetasjon, jordbruksmark og bebyggelse og tekniske anlegg. I tillegg følger en beskrivelse av regionens samlede landskapskarakter, og her er det også belyst enkelte særegne regionale kvaliteter, problemområder eller utviklingstrender.