Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Norge har 10 903 km2 dyrka mark per 1.1.2008. Av dette er 8 695 km2 fulldyrka. Det resterende omfatter 1 828 km2 innmarksbeite og 379 km2 overflatedyrka mark. I tillegg til den dyrka marka har landet ytterligere 12 342 km2 dyrkbar mark. Over halvparten - 6 987 km2 - av dette er produktiv skogsmark. I tillegg kan 4 301 km2 myr også dyrkes opp ved behov. 1 053 km2 av arealreserven er anna jorddekt fastmark. Statistikken viser at det dyrka arealet i Norge kan fordobles ved behov. Statistikken er basert på Digitalt MarkslagsKart (DMK), som inneholder data samlet inn i målestokk 1:5,000. Det er gjennomført kartlegging i alle landets kommuner. Kartleggingen og ajourføringen av kartene foregår over lang tid. Statistikken er derfor uttrykk for opplysningene som ligger i databasen per 1.1.2008 mens den faktiske situasjonen kan avvike noe fra dette.
Sammendrag
Reiselivets landskap er vurdert m.h.p. gjengroing av kulturlandskap. Særlig utsatt for gjengroing av utmark er reiselivskategoriene gardsturisme og hoteller. Seterregionene og kystregionene vil i framtiden være spesielt utsatt for gjengroing av utmarkas kulturlandskap.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten inneholder markslag- og skogstatistikk for jordbrukets kulturlandskap. Jordbrukets kulturlandskap er definert til å omfatte jordbruksarealet i Økonomisk kartverk og alt areal som ligger opp til 100 meter fra slikt jordbruksareal. Jordbrukets kulturlandskap utgjør i henhold til denne definisjon 29 072 589 dekar (29 073 km2). Jordbrukets kulturlandskap dekker dermed snaut 9 % av landets totalareal.Markslagstatistikken er basert på markslagsinformasjonen i Økonomisk kartverk (1:5000). Oppgavene for dyrka mark er ajourført ved etablering av det digitale markslagskartet DMK), mens det kan hefte større usikkerhet ved tallmaterialet for skog og utmarksarealene....
Sammendrag
Achieving multifunctionality on a parcel of land, or in a landscape as a whole, requires a delicate balance between the different functions. This is particularly so when one of the desired functions is agricultural production. This paper examines the special challenges involved when cultural landscapes are protected by law. Norwegian `Landscape Protection Areas` are intended to preserve the landscape character of special landscapes. Ideally these landscapes should preserve ecological functions, whilst at the same time allowing for recreation and tourism, and the economic returns to ensure continued use of the landscape in the future. Balancing these functions is fraught with difficulties. The former agricultural systems that shaped these cultural landscapes may no longer be viable from the perspective of food production, and biodiversity is notoriously bad at paying for itself. Are the farmers that own the land willing to take on new roles as landscape managers rather than food producers? And who will pay for this? We present results of a questionnaire to farmers that own or manage farmland in Landscape Protection Areas. Of the 893 respondents, almost a quarter claimed that their farm business had been negatively affected by landscape protection. Niche products or alternative income possibilities had not been realised. We found a generally negative attitude towards municipal authorities and 24 % of respondents were strongly against the establishment of new Landscape Protection Areas, even if the State paid compensation for their economic loss. Based on results of the study we suggest that major improvements to the protection system could be made simply by improving communication between management authorities and farmers and involving farmers in making management plans.
Sammendrag
Et `multifunksjonelt` jordbruk produserer, i tillegg til mat, en rekke fellesgoder slik som landskap som er tilgjengelige og attraktive for turisme, reiseliv, rekreasjon og friluftsliv. Jordbruk kan også være viktig for det biologiske mangfoldet og Direktoratet for naturforvaltning rapporterer at vel 30 % av artene på den såkalte `Rødlista` (arter som anses å være truet eller sårbare) er knyttet til jordbrukslandskap. Å ivareta mange ulike funksjoner innenfor ett areal krever i beste fall en balansegang, i verste fall skapes det dyptgripende konflikter. Et viktig spørsmål i den forbindelse er om disse funksjonene best kan ivaretas gjennom bruk eller vern av jordbrukslandskapet.
Forfattere
Kari StensgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Lars Johan RustadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Lars Johan RustadSammendrag
EU innførte det produksjonsuavhengige enkeltbrukstilskuddet i årene 2005–2007. Dette var en radikal tilskuddsomlegging. Strukturutviklingen har i hele etterkrigstiden gått sin gang i retning færre og større enheter. Enkeltbrukstilskuddet forstyrrer dette bildet i enkelte land, fordi jordutleiere nå finner økt økonomisk motiv til å stå som brukere av jorda selv. I mange EU-land finner en derfor et sprang til flere jordbruksbedrifter etter innføring av enkeltbrukstilskuddet. Enkeltbrukstilskuddet stimulerer i liten grad til intensiv produksjon, men snarere til å holde jord i hevd med lavest mulig ressursinnsats. Det er derfor ikke overraskende at den langvarige tendensen til at jordbruket utgjør en avtakende del av det enkelte lands økonomi og sysselsetting er tydelig også for de siste årene, og spesielt markert er dette for de av EUs nyeste medlemsland i øst der jordbruket fortsatt har relativt størst betydning i Europa. På enkeltbruksnivå er hovedbildet at både inntekter og kostnader i gjennomsnitt har økt i perioden 2000–2006, mens nettoresultatet har endret seg lite. Det betyr at gjennomsnittsbonden i de fleste europeiske land opplever et økende gap i inntektsnivå sammenlignet med andre yrker, slik tilfellet også er i Norge. Produsentprisene på jordbruksvarer er fortsatt gjennomgående høyere i Norge enn i EU. Også på kostnadssiden er hovedbildet at Norge er i øvre europeiske sjikt. Her er det noen viktige unntak for diesel og handelsgjødsel. […]
Redaktører
Heidi KnutsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag