Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Christian PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Skogen i Finnmark ble hogd, antagelig til bruk som brensel eller annen nytte for lokalbefolkningen. I framtida kan det skje store endringer i skogens utbredelse i Finmark, ikke minst som følge av eventuelle klimaendringer.
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Troms har kanskje Norges beste utmarksbeiter, men mindre enn halvparten av dette utnyttes i dag.
Sammendrag
1. In the face of a rapidly changing environment, long-term studies provide important insights into patterns of vegetation and processes of change, but long-term studies are rare for many ecosystems.2. We studied recent vegetation changes at a fine scale in a Sphagnum-dominated bog in south Sweden by resurveying part of the bog 54 years after the original phytosociological survey. We used an indirect approach to identify changes in vegetation composition in relation to environment because of a lack of permanent sampling units. By applying a weighted averaging technique, we calculated relative changes in species optimum values for different environmental gradients as represented by indicator values for light, temperature, pH, moisture and nutrients.3. Species composition of the mire vegetation has changed significantly over the past five decades, as indicated by significant changes in species frequencies and species optima for the gradients examined. Species with lower indicator values for moisture and light and higher indicator values for nutrients have become more frequent on the mire. In particular, species of trees and dwarf shrubs increased in frequency, whereas typical mire species decreased (e.g. Trichophorum cespitosum (L.) Hartm.) or disappeared fromthe study site (e.g. Scheuchzeria palustris L.).4. Synthesis. Composition of the mire vegetation is found to be dynamic at different temporal and spatial scales. Increased air temperature and nutrient availability in south Sweden over the past few decades may have augmented productivity (e.g. tree growth), resulting in drier and shadier conditions for several species. This study successfully demonstrated the applicability of an indirect approach for detecting long-term vegetation change at a fine scale. This approach is an effective way of using historic and modern phytosociological data sets to detect vegetation and environmental change through time.
Sammendrag
Som følge av en årlig omdisponering av dyrket mark i betydelig større omfang enn regjeringens erklærte mål har Statens landbruksforvaltning foreslått en hjemmel i jordlova for vern av dyrket jord. Selv om summen av jordbruksarealet i Norge har økt med ca. 8 % over en 20-årsperiode (1985–2006), så er arealet gjennom omdisponering og nydyrking `på flyttefot` til områder med dårligere jordkvalitet og klimatiskeforhold. For eksempel var den totale avgangen avjordbruksareal fra 2002 til 2006 (127 000 daa) større enn hele jordbruksarealet i drift i Aust- Agder fylke (114 000 daa). Vi har laget en oversikt basert på tilgjengelige data for å vise hvor opprettelsen av jordvernområder kan være mest aktuell.
Forfattere
Christian PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Norsk genressurssenter
Sammendrag
Beiting i utmark er den mest arealkrevjande næringa vi har i landbruket. I 2009 vart over 30% av landet bruka av 894 beitelag. Desse organiserte 78% av sauen og 29% av storfeet som beita i utmark.
Sammendrag
Kortreist lammekjøtt fra utmarksbeite markedsføres som uovertruffent. Men er virkelig nisjelammekjøttet best? Norsk institutt for skog og landskap har kartlagt utmarksbeiter i ulike deler av landet. Det viser seg at det er store lokale og regionale forskjeller i kvaliteten på beitene, det vil si i mengde og sammensetning av gunstige beiteplanter. Lyngen kommune i Troms er ett av mange områder som har utmarksbeiter av høy kvalitet. Nesten hele kommunens beitearealer er kartlagt, og det viser seg at utmarka er en svært verdifull ressurs. I Lyngen slippes det cirka 12 000 sauer på beite hvert år og dyras fôropptak representerer en kroneverdi på over tre millioner, dersom samme fôrmengde skulle produseres som grôvfor på innmark. For hele landet kan det være snakk om så mye som en milliard kroner.
Forfattere
Christian PedersenSammendrag
Dammer og bekker er viktige småbiotoper i jordbrukets kulturlandskap. Ofte er det knyttet et spesielt dyre- og planteliv til disse landskapselementene. På grunn av intensivering av jordbruket ble mange av bekkene og dammene fylt igjen, og dyre- og plantearter mistet etter hvert leveområdene sine. Dette har medført at mye av det særegne dyre- og plantelivet har gått tilbake.