Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Henrik Forsberg Mathiesen Knut Bjørkelo Jostein Frydenlund Kristine Lien Skog Krishnan Kavungal AnatSammendrag
Lillestrøm kommune ga NIBIO i oppdrag å utarbeide digitale temakart over egenskaper og verdier som ligger i kommunenes blå og grønne arealer. Intensjonen med prosjektet var å gi et bedre og lettere tilgjengelig kunnskapsgrunnlag om de blå og grønne verdiene i kommunen. Kartlagene skal sammenstille kunnskap om de ulike verdiene blå og grønne arealer innehar for klimautslipp, klimatilpasning og naturmangfold. I dette arbeidet er det også redegjort for hvilken rolle kart har i arealplanlegging og hvilke krav som stilles til kunnskapsgrunnlaget, samt hvordan informasjonsgrunnlaget kan brukes i ulike planfaser. Rapporten dokumenterer innholdet i kartgrunnlaget som er levert og hvordan vi mener den kan brukes i arealplanlegging.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten er skrevet på oppdrag for Miljødirektoratet og viser tall for grenselinje og kantsoneareal mellom vassdrag og jordbruksareal i Norge. I rapporten presenteres valgte datasett og brukt metode for å beregne tallene. Videre oppsummeres det hvordan resultatene kan brukes til fremtidig analyse for å finne kantsoneareal som kan reetableres med naturlig kantvegetasjon.
Forfattere
Geir-Harald Strand Margrete Steinnes Ellen Arneberg Maria Lund Nicolai Munsterhjelm Linda Aune-Lundberg Anne RørholtSammendrag
Grunnkart for bruk i arealregnskap er en sammenstilling av arealressurs- og arealbruksdata fra de norske primærdatasettene. I tillegg er det lagt inn økosysteminformasjon i henhold til Eurostats klassifikasjonssystem. Datasettet kan kobles mot andre datakilder, f.eks. arealplaner, og benyttes som grunnlag for å utarbeide ulike typer arealregnskap. Grunnkartet er et samarbeidsprosjekt mellom NIBIO, SSB, Kartverket og Miljødirektoratet.
Sammendrag
Rapporten tar for seg totalkapitalavkastning for kornbruk fra driftsgranskingene i perioden 1992 til 2022. Det har blitt gjort beregninger for kornbruk på Østlandets flatbygder og for kornbruk i hele landet. Resultatene viser at det var negativ totalkapitalavkastning i perioden, både for kornbruk på Østlandets flatbygder og for kornbruk i hele landet. Resultatene varierte fra år til år.
Sammendrag
I denne rapporten er det gjort nye kjøringer av tabell 3 – 24(kapittel 3) i NIBIO rapport 50/2021. I tillegg er det laget noen oversiktstabeller. I tabellene er det beregnet hvor mange foretak og hvor mye gjødsel som må finne nytt areal. Beregningene er basert på nye forslag til grenseverdier. For Rogaland er det beregnet for grenseverdier gjødsel på 2,7 kg P/ daa og 3 kg P/ daa. For Troms og Finnmark er det beregnet for grenser på 2,5 kg P/ da, og for landet ellers er det beregnet for grenser på 2,5 kg P/ daa og 2,3 kg P/ daa.
Sammendrag
Europe’s Earth Observation programme for climate and environmental monitoring, Copernicus, provides ready-made thematic layers in the form of High-Resolution Layers (HRL). Examples include Water and Wetness, Small woody features, Grassland and Imperviousness. These datasets are freely available and comparable across Europe, but are they of high enough quality to be useful in national monitoring? In a collaborative project between Norway and Poland, we tested the accuracy and usefulness of these products for environmental monitoring, either alone or in combination with national data. We identified several challenges, ranging from errors in the data, difficulties finding information needed in the verification work, issues related to definitions and thresholds and the time-lag before data are available. However, the work also highlighted gaps and weaknesses in the national geographic datasets. We conclude that there is a clear need for the CLMS products. We advise caution in using the products until they have been improved but see that they have great potential for future use in environmental monitoring.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag