Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Sammendrag
Denne rapporten oppsummerer arbeidet i Landfrag arbeidspakke 1, «Arealstruktur og avstander». Den dokumenterer hvordan vi har etablert datasettene med veinettverk, jordteiger og driftssentre for bruk i modelleringsarbeid i Landfrag (arbeidspakke 2, «Økonomisk modellering og bærekraft»). Vi har også sett på hvordan disse dataene kan brukes inn i kart og statistikk for å beskrive dagens arealfragmentering. Vi gir en kort beskrivelse og sammenligning av jordbruksdrifta i alle studieområdene i prosjektet Landfrag. For noen av studieområdene (Voss, Giske/Haram, Vestvågøy, Våler/Åsnes) viser vi eksempler på aggregert informasjon som er basert på datasettene og beregning av avstand mellom driftssenter og jordteig.
Sammendrag
Rapporten tar for seg utviklingen i økonomien i jordbruket på Østlandet for perioden 2009-2018. Det presenteres nøkkeltall for Østlandet som helhet, for flatbygder kontra andre bygder, for ulike driftsformer og for de enkelte fylkene. Driftsoverskudd, jordbruksinntekt, lønnsevne, nettoinntekt, nettoinvesteringer og gjeld er blant nøkkeltallene som belyses. Gjennomsnittlig vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk (jordbruksinntekten) var i 2017 større på Østlandet enn i landet som helhet, men lavere i 2018. Flatbygdene oppnådde høyere jordbruksinntekt enn andre bygder for de fleste driftsformene i 2017. Melkeproduksjon i flatbygdene er den driftsformen på Østlandet som hadde størst jordbruksinntekt i 2017, mens i 2018 er det driftsformen storfeslakt som hadde størst jordbruksinntekt i flatbygdene.
Sammendrag
«Landbruk over hele landet» er et av fire hovedmål i norsk landbrukspolitikk. Denne rapporten dokumenterer et forsøk på å utvikle en metode for å kvantifisere måloppnåelse på dette området. Forsøket er begrenset til jordbruket, og vi har valgt fire binære indikatorer på delområdenivå. Indikatorene formidler hvorvidt et område oppfyller ulike, på forhånd definerte minstekrav. Indikatorene er i) antall aktive jordbruksbedrifter, ii) andel aktive søkere i forhold til alle registrerte landbrukseiendommer, iii) bruk av utmarksressursene og iv) jordbruksareal i drift. Basert på disse indikatorene beregnes en indeks som kan gi grunnlag for en samlet vurdering av måloppnåelsen. Resultatene viser store forskjeller i de ulike regionene, med Trøndelag på topp og Nord-Norge på bunn.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Efficiency in agricultural food production has long been in focus and this has affected the spatial structure of agricultural land use. One outcome has been extensive criticism based on a wide range of negative consequences, such as for biodiversity, accessibility, cultural heritage, and aesthetics. In line with the European Landscape Convention (ELC), management of people’s everyday landscapes is important. In Norway, agricultural landscapes are the ‘everyday landscape’ for a large proportion of the population. The aim of the article is to contribute to the understanding of landscape changes perceived as positive or negative by the inhabitants. The authors focused on grain-crop dominated landscapes and the impact of smaller non-crop elements on people’s landscape preferences. They administered a photo-based questionnaire using manipulated photos to assess preferences for different agricultural landscapes. Additionally, people’s perceived objectives for the agricultural sector and agriculture’s primary functions were assessed. The results documented positive perceptions of added landscape elements and that people were both aware of and agreed on the multifunctional role of agriculture. The authors conclude that if the public’s preferences are to be taken into consideration, such as during policymaking, it is important to maintain various landscape elements in the large-scale grain field landscapes of Norway.
Sammendrag
Forskrift til gjødslingsplanlegging stiller krav til at næringen tar ut representative jordprøver og at analyseresultatene benyttes for å lage en gjødslingsplan. Denne rapporten beskriver status for de jordprøver som tas ut i regi av næringen. Rapporten foreslår en standardisert datafangst av jordprøvene og en standardisert dataforvaltning av analyseresultatene.....
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte somrene 2018 og 2019 vegetasjonskartlegging i Lesja kommune. I denne rapporten sammenstilles resultater fra i alt 151 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000–50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og 2 avleda temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriver metoden for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og deres fordeling i området. Det er gitt en omtale av beiteverdi og beitekapasitet, og noen råd til skjøtsel av kulturlandskap og beite i kartområdet.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi har vegetasjonskartlagt to jevnstore områder i Meråker kommune på i alt 103 km². Av det kartlagte arealet er 17 % over skoggrensa, litt i bjørkeskogbeltet og det meste i nordboreal barskog. Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og to temakart for beitekvalitet for sau og storfe. Denne rapporten beskriver metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og hvor de opptrer. Det er også gitt en omtale av beiteverdi og beitekapasitet for hvert område.
Sammendrag
Handlingsplan for bevaringsverdige husdyrraser i Norge 2021-2025, er et styringsverktøy som gir en oversikt over motivasjon og status for arbeidet med disse ressursene, og definerer mål og tiltak innen viktige satsingsområder basert på satsingsområdene i FAOs Global Plan of Action for Animal Genetic Resources.
Sammendrag
Rapporten gir status for husdyrrasene som er med i Produksjonstilskudd for bevaringsverdige husdyrraser. Rapporten trekker fram aktuelle problemstillinger for utviklingen av disse rasene. Alle de aktuelle rasene viser en økende trend, samtidig som hver art har ulike problemstillinger som det kan være aktuelt å få mer kunnskap om for å opprettholde den positive trender.