Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The development of a new bioeconomy implies an increased need for renewable biological resources. This means that more of the existing biomass will be har vested and a larger land area is likely to be utilized. While it is widely acknowl edged that this increased harvest and production must be sustainable, it must also be acknowledged that there are some potential challenges. For example, there may be different aims targeting the same area. To meet this challenge in an informed approach, we argue that geographical data and spatial analyses are key. We exemplify this through a study in which we utilize the spatial distribution of produced biomass from agriculture and forestry, together with the location of threatened species from the Norwegian Red List of Species. In our analyses we demonstrate that there is a spatial overlap between the most productive land for forestry and agriculture. At the same time, a high occurrence of threatened spe cies is also found in these areas. We conclude that analysing the geography of conflicting aims is important. It documents the importance of spatial data, and findings from this type of analyses need to be included in bioeconomy decision making.
Sammendrag
Regjeringens bioøkonomistrategi, Kjente ressurser – uante muligheter, fra 2016, fremhever at den fremtidige bioøkonomien må være bærekraftig. Når en større del av våre behov skal dekkes med utgangspunkt i fornybare biologiske res¬surser, vil vi måtte høste mer av disse ressursene – selv om det også er et mål å utnytte ressursene bedre. Disse ressursene skal imidlertid høstes på det samme landarealet som utgjør leveområder for sjeldne arter og verdifulle naturtyper. Og disse har vi også forpliktelser overfor, gjennom FNs bærekraftsmål og konvensjonen om biologisk mangfold. Her ligger det en mulig konflikt mel¬lom ulike interesser. Hvordan kan vi øke og effektivisere uttaket av fornybare biologiske ressurser på en måte som ikke kommer i konflikt med målet om å sikre naturmangfoldet og målet om en miljømessig bærekraftig bioøkonomi? I denne sammenhengen er det nødvendig å være oppmerksom på at de land¬baserte fornybare biologiske ressursene til en viss grad konkurrerer om det samme arealet. Og det kan være slik at å produsere mer av én ressurs reduserer muligheten for å produsere en annen. Det finnes heller ikke noen omforent fasit for hva som er en miljømessig bærekraftig løsning. Dette er komplekse sammenhenger, og svaret kan vi ikke få gjennom noe enkelt regnestykke. Men ved hjelp av geografiske analyser kan vi belyse noen av de mulige utfordrin¬gene. I dette kapitlet legger vi frem analyser vi har gjort av forholdet mellom areal og potensielt økt uttak av skog. Vi har også analysert hvordan et slikt uttak kan komme til å påvirke rødlistede arter. Avslutningsvis ser vi nærmere på arealkonflikter som kan oppstå dersom skogarealet økes. Målet med analy¬sene er å bidra til en mest mulig kunnskapsbasert forvaltning av de landbaserte fornybare biologiske ressursene, samtidig som vi kommer nærmere målet om å sikre en bioøkonomi som også er miljømessig bærekraftig.
Forfattere
Svein Olav Krøgli Misganu Debella-Gilo Wenche Dramstad Vibeke Stærkebye Nørstebø Gerardo Alfredo Perez-ValdesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vibeke Stærkebye Nørstebø Svein Olav Krøgli Misganu Debella-Gilo Gerardo Alfredo Perez Valdes Kristin Tolstad Uggen Wenche DramstadSammendrag
A transition to a bioeconomy implies an increased focus on efficient and sustainable use of biological resources. A common, but often neglected feature of these resources is their location dependence. To optimize their use, for example in bioeconomic industrial clusters, this spatial aspect should be integrated in analyses. Optimal design and localization of a bioeconomic cluster with respect to the various biological and non-biological resources required for the cluster, the composition of industrial facilities in the cluster, as well as the demands of the outputs of the cluster, is crucial for profitability and sustainability. We suggest that optimal design and location of bioeconomic clusters can benefit from the use of a Multicriteria Decision Analysis (MCDA) in combination with Geographic Information Systems (GIS) and Operations Research modeling. The integration of MCDA and GIS determines a set of candidate locations based on various criteria, including resource availability, accessibility, and usability. A quantitative analysis of the flow of resources between and within the different industries is then conducted based on economic Input-Output analysis. Then, the cluster locations with the highest potential profit, and their composition of industrial facilities, are identified in an optimization model. A case study on forest-based bioeconomic clusters in the Østfold county of Norway is presented to exemplify this methodology, the expectation being that further implementation of the method at the national level could help decision makers in the planning of a smoother transition from a fossil-based economy to a bioeconomy.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultater fra den systematiske overvåkingen av karplanter som er en del av det nasjonale programmet «Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap» (3Q). Vi identifiserte fire plantesamfunn: Naturbeitemark/utmark, moderat gjødslet beitemark/fukteng, gjengroende jordbruksareal, kulturbeiter/forstyrret mark. For alle plantesamfunnene bortsett fra kulturbeiter/forstyrret mark fant vi en gjengroingstendens med økt innslag av skogsarter eller sene suksesjonsarter og hvor engartene forsvinner. I gruppen kulturbeiter/forstyrret mark har vi derimot registrert en mer intensiv bruk av arealene. Viktige arter for humler og bier går tilbake i alle de fire plantesamfunnene vi har identifisert. Andelen av truede arter og fremmede arter med høy økologisk risiko er relativt lav i rutene. Selv om tilbakegangen er negativ for mange arter knyttet til naturbeitemarker finnes det forvaltningstiltak som kan bedre forholdene for flere av artene som er i tilbakegang.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag