Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
Svennes sameie (83 km²) vart vegetasjonskartlagt i 1986 i samband med ei hovedoppgåve ved Telemark distriktshøgskole (Angeloff m.fl. 1988). Feltarbeidet vart utført av Michael Angeloff, Hanne Lykkja, Stein Rosten og Solveig Viste. Vegetasjonskartlegginga er utførtetter NIJOS-instruks for kartlegging i M 1:50 000 frå 1987, og arbeidet foregjekk med rettleiing frå NIJOS. Hausten 2000 fekk NIJOS i oppdrag frå Svennes sameie å framstille vegetasjonskartet på digital form saman med avleia temakart for beite. Michael Angeloff og underteikna bruka 6 dagsverk i juli 2001 på kontroll av dei gamle registreringane. I tillegg til vegetasjonskartet er det utarbeidd 2 avleidde temakart kring beitetilhøve. Kartkonstruksjon er utført av Anbjørg Andersen og kartpresentasjon av Roar Lågbu. Foto er tekne av underteikna medmindre anna er nemnt.
Sammendrag
Gjengroing er et landsdekkende problem i kulturlandskapet. Den har mangfoldige negative konsekvenser. Bl.a. fører den til dårligere beiteforhold, tap av biologiske mangfold og andre kulturelle og estetiske verdier. Interessen for beitekultivering i utmarka er derfor økende, og i mange beitebruksplaner landet over er krattknusing foreslått som beiteforbedrende tiltak. Det foreligger imidlertid lite systematisert kunnskap om krattknusing i utmark, og derfor ble det tirsdag den 21. november arrangert et diskusjonsmøte om krattknusing i regi av Selskapet for Norges Vel og Planteforsk. Seminaret ble holdt på Planteforsk Løken forskingsstasjon i Valdres. Formålet var å få oversikt over dagens kunnskap samt å få i gang en dialog mellom dem som har behov for bedret beitetilgang i utmarka, dem som utfører krattknusingen, forvaltning og forskere.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
På Venabygdsfjellet er det vegetasjonskartlagt et areal på 160 km². Nesten 100 km² av arealet ligger i fjell- og barskogen, mens resten er snaufjell. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og 6 avleda temakart om beiteforhold, slitestyrke og artsmangfold. Rapporten beskriver metoder for arbeidet og gir en nærmere omtale av registrerte vegetasjonstyper og hvordan disse fordeler seg i området. Det er gitt spesiell omtale av beiteforholdene for husdyr og tiltak for skjøtsel av utmarksbeite.Utmarkseksjonen
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mads SvennerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rydding av fjellbjørkeskogen kan være en god "starthjelp" hvis en ønsker å forbedre utmarksbeitet. Siden dette er et tidkrevende og tungt arbeid er det viktig med god planlegging slik at en får mest mulig ut av innsatsen. En må velge områder med et godt potensial for restaurering og en passende ryddingsmetode. Restaureringen må også følges opp umiddelbart med et tilpasset beiteopplegg for at resultatet skal bli godt.
Sammendrag
Prosjekt "Levande stølar og kulturlandskap" (1998-2001) som har supplert det næringsrettede prosjektet "levande stølar" avsluttes med denne rapporten. Prosjektet har bl.a. vist at gjengroingen av stølslandskapet er merkbar overalt også i områder der det har vært kontinuerlig stølsdrift. Til tross for dette har de fleste stølene fortsatt rester av artsrike gamle kulturmarker, i prosjektet kalt nøkkelbiotoper. I prosjektet er det utviklet en tolkingsnøkkel for tolking av IR-flybilder som gjør det mulig å identifisere slike nøkkelbiotoper på flybilder. Dette har stor overføringsverdi. Det er også utarbeidet vegetasjonskart for stølene basert på IR-flybildetolkingen som gjør det mulig å sammenligne stølene med hensyn til forekomst og utarbeidelse av ulike kulturmarkstyper, nøkkelbiotoper og gjengroing. I prosjektet ble kyrnes beiteadferd og beitepreferanser undersøkt ved observasjoner av dem i felt, ved hjelp av GPS og ved analyse av møkk. Faste prøveflater for vegetasjonsanalyser i nøkkelbiotoper ble lagt ut. Restaureringsforsøkene viser at det er viktig å følge opp restaureringen med beite og å avpasse restaureringsmetode og areal til beitebehovet.
Sammendrag
Prosjekt "Levande stølar" startet i 1998 i regi av Det Kongelige Selskap for Norges Vel (Norges Vel). "Levande stølar" var et næringsrettet prosjekt som hadde som formål å sikre levende fjellbygder ved en sterkere utnytting av utmarka. I prosjektet søkte en å utvikle lønnsomme driftsmetoder bl.a. gjennom forbedret forvaltning av beiteressursene i stølsområdene samtidig som kulturlandskapsverdier i områdene skulle opprettholdes. 15 gardsbruk i Valdres og Hallingdal deltok i prosjektet. Det besto av flere delprosjekter og mange ulike fagmiljøer var involvert. I prosjektet konkluderes det med at stølsdrift kan være lønnsomt også i dagens landbruk samtidig som den opprettholder kulturlandskap og gamle kulturmarker met et stort biologisk mangfold.