Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
NIJOS har analysert nøyaktigheten til en metode for flerkilde skogressurskartlegging (MSFI). MSFI bruker prøveflatedata fra Landsskogtakseringen, DMK, og et satellittbilde. Prøveflatene brukes som kalibreringsdatasett og data fra satellittbildet knyttes til alle flatene. MSFI beregner arealvekter til flatene i kalibreringsdatasett basert på hvor typiske de er for inventeringsområdet, som kan være et større område som en kommune eller et fylke. Mål på likhet baseres på data fra satellittbildet. For å finne nøyaktigheten til estimatene har en kryssvalideringsmetode blitt utviklet. Den estimerer prøveflatene en for en og beregner til slutt statistikk på nøyaktigheten. Metoden kan brukes til å justere parametere til MSFI og for å analysere feil. Resultater fra MSFI ble testet mot Landsskogtakseringens resultat for Østfold og en kontrolltakst for Hobøl kommune. Det ble konkludert med at MSFI er følsom for fordelingen i kalibreringsdatasettet. Hvis fordelingen til en bestandsparameter er vesentlig annerledes enn i inventeringsområdet, så vil det føre til relativt dårlige estimater. Årsaken er at bildedata ikke alltid skiller godt nok mellom de ulike parameterklassene. Med stort overlapp i bildeverdiene mellom to klasser, så vil den klassen som er representert med flest prøveflater bli tilsvarende mer vektlagt. Hvis kalibreringsdatasettet ikke er representativt mht. denne parameteren, så vil det føre til et dårlig estimat. MSFI kan forbedres med satellittdata som skiller bedre på parameterverdier som skal kartlegges.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Prosjektet ”Kartlegging av landskap i samband med bruks- og verneplan for Lomsdalen-Visten området. - En oppfølging av St. meld. nr 62 (1992-93) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge” har som mål å avgrense ulike landskapsområder og klassifisere disse etter deres tilhørighet i landskapstyper. Sentralt for både inndeling og avgrensning er de enkelte områders skala og romvirkning, noe som i de fleste tilfeller er gitt av landskapenes hovedform. Kapittel 2 tar for seg valg av metode, med en beskrivelse av romlig landskapskartlegging ut fra seks landskapskomponenter, samt kriteriene variasjon, inntrykkstyrke og helhet. Vi redegjør også om tilnærmingen som er brukt ved landskapsevalueringene. I tillegg har vi også er kort presentasjon av begrepene inngrepsfri natur og urørthetsklasser. Kapittel 3 gir en kort presentasjon av de fire landskapsregionene innenfor utredningsområdet for bruks- og verneplan for Lomsdal-Visten, i deler av Brønnøy, Vevelstad, Grane og Vefsn kommuner, Nordland. Kapittel 4 presenterer landskapsområder som ble befart/tolket sommeren 2003 og 2004 i forbindelse med utredningsarbeidet. Totalt er 53 landskapsområder avgrenset og typologisert i sju forskjellige landskapstyper som er identifisert innenfor området, nemlig; LT1 Brede fjordløp, LT2 Smale fjordarmer og fjordbotner, LT3 Trange elvedaler og storforma juv, LT4 Fjordvendte fjelldaler, LT5 Storforma U-daler under tregrensa, LT6 Storforma U-daler over tregrensa, LT7 Høyfjellsplatåer og større fjelltopper. Kapittel 5 gir en kortfattet oppsummering av Lomsdal - Visten områdets landskapskvaliteter.
Forfattere
Oskar PuschmannSammendrag
Prosjekt ”Landskapstyper ved kyst og fjord i Hordaland” har som mål å gi et mer regionalgeografisk innhold til begreper som kyst- og fjordlandskaper i Hordaland. Sentralt her er hvordan romvirkning og skala varierer langs ulike typer sjøvendte områder, og hvordan dette påvirker både identifisering og avgrensning av ulike landskapstyper. I den anledning er det utført en inndeling av totalt 272 ulike landskapsområder, og disse er avgrenset og digitalisert på kartgrunnlag 1:50 000. Disse 272 landskapsområdene har dannet grunnlag for en inndeling og klassifisering av 18 ulike landskapstyper – fra ytterste holme til innerste fjord. Hoveddelen av rapporten presenterer disse 18 ulike sjøvendte landskapstyper i Hordaland fordelt på, og tilpasset fire landskapsregioner i NIJOS sitt nasjonale referansesystem for landskap. Essensielt for både de 18 landskapstypene og de fire landskapsregionene er en beskrivelse av de seks hovedlandskapskomponentene som til sammen danner et områdes landskapskarakter. Disse er landskapets hovedform, landskapets småformer, sjø og vassdrag, vegetasjon, jordbruksmark ogbebyggelse og tekniske anlegg.
Redaktører
Lars Johan RustadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Biologisk mangfold er ett av fire interesseområder som det rapporteres på i det norske overvåkingsprogrammet for jordbrukets kulturlandskap, det såkalte 3Q programmet. Denne rapporten beskriver hvordan håndtering av dette temaet i 3Q kan styrkes. Som bakgrunn for forslagene beskriver rapporten viktige aspekter ved kulturlandskapets biologiske mangfold. Basert på dette beskriver vi mulige tilleggsmoduler for 3Q-programmet for å forbedre overvåkingen. For å ha en høy sannsynlighet for å oppdage eventuelle negative endringer bør det inkluderes overvåking av et sett av indikatortaxa, i tillegg til overvåking av endringer i forekomster og struktur for naturtyper. I tillegg er det noen spesielle kulturlandskapstyper som ikke dekkes av 3Q per i dag, og programmet bør utvides for å fange opp endringer i disse.
Forfattere
Svein Solberg Kjell Andreassen Nicholas Clarke Kjetil Tørseth Ole Einar Tveito Geir-Harald Strand Stein Michael TomterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2003
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
This report contains all papers presented at the OECD Expert meeting in Oslo October 7th - 9th 2002, in addition to the list of participants. The topic of the meeting was the development of landscape indicators. In brief, the Expert Meeting agreed that interested OECD Member countries should consider the following recommendations; • Invest in the scientific understanding and further development of an indicator framework for agricultural landscapes, representing the linkages between landscape structure, function and management, • Build upon the existing national and international experiences in policy monitoring, evaluation and predictive scenarios, • Encourage pro-active collaboration, information exchange and methodological integration, • Contribute to, and cooperate with, other international initiatives related to developing agricultural landscape indicators, • Establish an informal expert network to follow up recommendations of the meeting.