Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Jordbrukslandskapet har mange funksjoner. Det er her mat produseres, men det er også en arena for friluftsliv og rekreasjon, og levested for mange dyr og planter. Mange jordbrukslandskap er også kulturbærere, ved at de for eksempel inneholder kulturminner eller representerer et synlig resultat av gamle bruksformer.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
This paper reports a study on soil development in loamy marine sediments on both sides of the Oslofjord (Vestfold, Ostfold). This region has been subject to steady glacio-isostatic uplift during the whole Holocene. Hence, land surface age continuously increases from the coast inland. Several sea level curves, based on radiocarbon datings, enable estimation of land surface age for all locations. Clay illuviation starts in less than 1650 years. E horizons become lighter with age, but their lower boundary stays around 40 cm for more than 10 000 years. Albeluvic tongues develop between 4600 and 6200 years. Initially, they form along intersections of cracks. As preferential flow and leaching along the cracks continues, the tongues increase in length and width, progressively consuming the prisms between the cracks in the upper Bt horizon. The Fe-d/Fe-t ratios (weighted means of the upper meter) show a clear linear increase with soil age and may be used for "pedo-dating", i.e. for estimating the ages of non-dated land surfaces covered with similar sediments. In contrast, the logarithmic decrease of base saturation and pH, with rapid changes in the first time but only very slight changes between 2000 and 10 000 years, makes these parameters unsuitable for "pedo-dating". (c) 2008 Elsevier Ltd and INQUA. All rights reserved.
Sammendrag
Mål og metode: I denne rapporten for Buskerud presenteres materiale som er samlet inn i forbindelse med etableringen av et arealregnskap for Norge med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Materialet omfatter 49 utvalgsflater lagt systematisk ut over hele fylket. Disse flatene utgjør en liten, men likevel statistisk forventningsrett utvalgsundersøkelse av arealdekket. Spesielt vil materialet gi opplysninger om utmarka som utfyller registerdata og data fra andre undersøkelser. For arealtyper med mindre arealdekning enn 5 % vil usikkerheten være stor.....
Sammendrag
En produksjonslinje for publisering av jordsmonndata og annen relevant jordbruksstatistikk per vassdragsenhet (REGINE-enhet) er etablert. Her presenteres statistikken for Numedalslågen og Siljanvassdraget. Informasjonskilden for denne rapporten er først og fremst jordsmonndatabasen, men det er også lagt inn noe informasjon fra produksjonsregisteret (temaene planteproduksjon og dyretetthet). Jordsmonndatabasen dekker kun dyrket mark og bare den sydlige halvdelen av vassdraget (Figur 1). Jordsmonnstatistikken er utarbeidet for vassdragsenheter på overordnet nivå som har mer enn 80 prosent dekning av jordsmonndata (Figur 4). Kartlagt areal er ikke representative for vassdraget som helhet. Det er også utarbeidet en mer detaljert statistikk for følgende enheter: 015.C0 Numedalslågen, fra samløp med Dalelva til samløp med Storelva og 015.4Z Siljanvassdraget. Her er det også laget statistikk som viser hvordan egenskapene varierer med avstanden fra vannstrengen.
Sammendrag
NILFs rapport «Melding om årsveksten» har erstattet den tradisjonsrike «Landbruksdirektørens melding om årsveksten». I de siste årene har rapporten bare kommet en gang i året, basert på den informasjonen som har vært tilgjengelig umiddelbart etter vekstsesongens slutt. Landbruksdepartementet stod for utarbeidelsen av meldingen fram til 1996. Kapittel 6 er et utdrag av de fylkesvise avlingsberegningene som vanligvis utarbeides og sendes bl.a. Fylkesmannens landbruksavdelinger hver høst. Siktemålet med meldingen, er å avgi en foreløpig oversikt over planteproduksjonen i året før den endelige avlingsstatistikken foreligger. Meldingen bygger på vurderinger og registreringer foretatt av fylkesagronomene ved Fylkesmannens landbruksavdeling (FMLA), med basis i bl.a. oppgaver disse innhenter fra landbrukskontorene og forsøksringer. Avlingstallene for de enkelte vekstene i de ulike fylkene blir oppgitt som prosenter av normalårsavlingene for de respektive fylker. Disse fylkesvise avlingsprosentene blir veid sammen til landstall.
Rapport – Tilbakeblikk - dokumentasjon av norske landskap i endring
Oskar Puschmann, Wenche Dramstad
Sammendrag
Norge var blant de første landene som underskrev den europeiske landskapskonvensjonen, og det første landet til å ratifisere eller godkjenne den. Konvensjonen slår fast at alle typer landskap er viktige for enkeltmenneskene, og at alle landskap må forvaltes bevisst og langsiktig. Kunnskap om drivkreftene bak ulike typer landskapsendringer er viktig for å kunne få en optimal framtidig landskapsutvikling og forvaltning. Skog og landskap ønsker å bidra til bevisstgjøring om landskapsverdier og endringsårsaker i tråd med den europeiske landskapskonvensjonen. En av måtene vi gjør dette på er med bilder.
Forfattere
Tove Vaaje-KolstadSammendrag
Jordbruksarealet i Norge er begrenset, og det er et mål å redusere omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene. Årlig rapporterer kommunene gjennom KOSTRA (se under) hvor mye dyrkbar og dyrket jord som omdisponeres. Rapporteringen er mangelfull, og det er behov for gode data og verktøy for å bedre rapporteringen. Skog og landskap har utviklet en kartløsning som skal gjøre det lettere for kommunene å rapportere riktige arealtall.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
2008 var året då matprisane nådde eit historisk høgt nivå, og verda opplevde både matkrise, petroleumskrise og finanskrise på same tid. Med finanskrise blei prisauke erstatta med prisnedgang, og i januar 2009 låg prisane igjen på tilnærma same nivå som før prisauken starta i midten av 2007. Korleis prisane vil utvikle seg på kort sikt avheng bl.a. av lengda på den økonomiske resesjonen vi no framleis er i, og produksjonsutviklinga i dei store produksjonslanda. For kjøt er det eksempelvis framleis forventa ein prisauke framover mens prisnedgangen det siste året har vore tydlegast for kveite, vegetabilske oljar og meieriprodukt. Prognosane for råvareprisane som vert lagt fram i dette notatet, er av ulik karakter, avhengig av kva kjelde ein nyttar. Dei ulike internasjonale organisasjonane er ikkje einige om kva veg prisutviklinga vil gå for dei ulike råvarene, og spesielt for sukker er det ueinigheit om kor vidt prisane er venta å auke eller gå ned. Det synes likevel å vere einigheit om at prisane på lang sikt (mot 2018) vil gå sakte opp mot fjorårets prisnivå. Vi kan dermed vente eit høgare prisnivå på mat dei neste ti åra, samanlikna med dagens prisar. I ein så spesiell situasjon som verda er inne i no, er det svært naudsynt å ta store atterhald når ein forsøker å analysere ein så kompleks marknad som råvaremarknaden. Utviklinga i verdsøkonomien er av stor betyding både for nasjonal og internasjonal politikkutforming, samt slutningar omkring produksjon. I tillegg er tilbod og etterspørsel av råvarer, utvikling i konsumsamansetning, urbanisering og befolkningsvekst sentrale faktorar i forhold til utviklinga i dei internasjonale råvareprisane. Her spelar land som Kina og India ei sentral rolle. I løpet av ei to siste åra vert det også tydeleg kor tett ulike marknader er knytte saman. Energimarknaden og petroleumsprisane har vist seg å vere av stor betyding for utviklinga i råvareprisane, då energi inngår som ein sentral del av kostnadssida til bonden, både gjennom drivstoffutgifter, men også indirekte som ein faktor i kunstgjødselprisane. Det inngår også som transportkostnad ved handel over store geografiske avstandar. Marknaden for bioenergi er også sentral når det gjeld matvareprisane. Biodrivstoff er ei konkurrerande energikjelde for petroleum, og etterspørselen varierer med petroleumsprisen. Viss store jordbruksavlingar blir nytta til bioenergi framfor mat til konsum, vil dette påverke det globale tilbodet av mat, og dernest også prisane. Spesielt er varer som mais og kveite viktige. […]