Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Gisela Lüscher Michaela Arndorfer Katalin Balázs K.G. Bernhardt M. Bogers R.G.H. Bunce J.-P. Choisis Peter Dennis Wenche E. Dramstad Sebastian Eiter Gunnar Engan Wendy Fjellstad T. Frank Jürgen Friedel Ilse Geijzendorffer P. Gillingham Felix Herzog K.-J. Hülsbergen Philippe Jeanneret G. Jerkovich Rob Jongman Maximilian Kainz M.L. Oschatz Susanne Papaja-Hülsbergen Philippe Pointereau Jean-Pierre Sarthou M.K. Schneider Norman Siebrecht Sebastian WolfrumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Norge har lite jordbruksareal, bare cirka 3% av norges landareal er fulldyrket mark. Det å ta vare på denne jorda har derfor stått på agendaen i Norge i cirka hundre år. Ettersom ansvaret for arealplanlegging ligger hos kommunene, er det også de som har ansvaret for jordvernet. Hvordan dette går var tema i et nylig avsluttet forskningsprosjekt ved Skog og landskap.
Forfattere
Daniela Sauer Peter Finke Rolf Sørensen Ragnhild Sperstad Isabelle Schülli-Maurer Helge I. Høeg Karl StahrSammendrag
The first results of modeling soil development in marine sediments in S Norway using the model SoilGen are compared to measured properties of two soil chronosequences, on the western and eastern side of Oslofjord, respectively. The aim of this work is to test how well soil development under well-defined environmental conditions can be modeled. Such testing reveals to what degree soil-forming processes are understood, allowing formulation of adequate calculations reflecting these processes. The model predicts particle size distribution reasonably well, although clay depletion in the upper parts of the soils as a result of clay migration is overestimated. The model tends to underestimate contents of organic carbon and CEC in the A horizons: below, modeled CEC matches well with measured CEC. Base saturation is overestimated in the upper 40 cm and underestimated below. Apparently, leaching of bases proceeds less rapidly in reality than is predicted by the model, due to strong soil structure of the B horizons, causing preferential flow and base leaching around the aggregates, whereas bases inside the aggregates are only slightly affected by leaching. Difficulties and possibilities for improvements are identified, some related to model input data and some to the model itself. Input data could be improved by determining the amounts of organic carbon in organic surface horizons and by quantifying effects of bioturbation. A big challenge is the implementation of soil structure formation in the model. Quantitative data on the development of soil structure with time that can be included in a model are required. Amounts, distribution and connectivity of macro pores need to be defined for each stage of soil development, and zones of low and high base leaching need to be distinguished in the model for each time step. The long-term aim of this work is to model soil development with different sets of soil-forming factors, e.g. different climatic conditions in order to reliably predict soil development under different climate scenarios and related sets of soil-forming factors. The results of the first model runs and the identified possible improvements suggest that this aim is generally achievable.
Sammendrag
Tema for denne rapporten er tilstand og endringer i jordbrukets kulturlandskap i Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Rapporten består av et kort sammendrag og en mer detaljert del hvor det i større grad dokumenteres hvordan vi kommer fram til konklusjonene i sammendraget, samt en del flere resultater. Grunnlaget for å kunne rapportere på data fra 3Q-flatene er tolking av flybilder hvor informasjon fra flybilder omsettes til kart. Fra disse kartdataene beregnes en rekke indikatorer. Dette er et arbeid som involverer en rekke personer ved Skog og landskap. I denne rapporten har vi i tillegg til 3Q også benyttet andre datakilder, først og fremst jordbrukstellingene fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og søknad om produksjonstilskudd i jordbruket fra Statens Landbruksforvaltning (SLF). Disse dataene er til dels vist ved hjelp av kart. Svein Olav Krøgli ved Skog og landskap har laget kartene i rapporten. Oskar Puschmann har først og fremst skrevet alle bildetekstene og funnet fram egna bilder, mens Grete Stokstad har sett nærmere på dataene, laget tabeller og figurer og står bak den resterende teksten. I tillegg har også Wenche Dramstad og Wendy Fjellstad ved Skog og landskap bidratt med innspill og kommentarer. Innsamlingen av 3Q-data omfatter også tilstand til kulturminner, karplanter i beiter og villeng og fugleobservasjoner.
Sammendrag
Mål og metode: I denne rapporten for Troms presenteres materiale som er samla inn i forbindelse med etableringa av et arealregnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Materialet omfatter 86 utvalgsflater lagt systematisk ut over fylket. Disse flatene utgjør en liten, men likevel statistisk forventningsrett utvalgsundersøkelse av arealdekket. Spesielt vil materialet gi opplysninger om utmarka som utfyller registerdata og data fra andre undersøkelser. For arealtyper med mindre arealdekning enn 5 % vil usikkerheten være stor....
Sammendrag
Formålet med undersøkelsen var å belyse ulike forhold ved pelsdyrfarmere som har sluttet i næringa. Det er i notatet også gjort en vurdering av arbeidsforbruket i pelsdyrholdet og en opptelling av ulike selskapsformer blant dagens pelsdyrfarmere. Første del av undersøkelsen ble gjennomført ved telefonintervjuer. Ved vurderingen av arbeidsforbruket har en benyttet flere kilder. Selskapsformen ble funnet ved søk i Brønnøysundregistret. Nesten halvparten av de som har avviklet pelsdyrholdet oppga «Nye forskrifter» som én av årsakene til at de sluttet, mens rundt en fjerdedel oppga «Dårlig lønnsomhet». Nesten 80 prosent av foretakene mottok tilskudd til annen landbruksnæring mens de ennå hadde pelsdyr. Over halvparten av de som sluttet var i alderen 40 til 60 år. Av de som driver med pelsdyr i dag, er 95 prosent organisert som enkeltpersonforetak. Sysselsettingen på pelsdyrfarmen er vanskelig å fastslå eksakt fordi tall fra ulike kilder ikke er entydige. I notatet er det konkludert med at antall årsverk ligger i området 300–350.
Sammendrag
Det er de senere årene gjennomført flere store utbygginger innen tradisjonelt landbruk, og Innovasjon Norge har gjennom investeringsstøtte innenfor Bygdutviklingsordningen bidratt med relativt store beløp i finansieringen av disse. For noen saker er det satt som særvilkår at den økonomiske utviklingen skal følges opp. Noe av hensikten med dette prosjektet for Innovasjon Norge har vært å komme med innspill til hvordan den økonomiske oppfølgingen bør være. Det er i prosjektet gjennomført en undersøkelse av regnskapene for sju jordbruksbedrifter (enkeltpersonforetak) i Østfold og Akershus med store investeringer i tradisjonelt landbruk i årene 2007 og 2008. Regnskapene ble analysert for tre år; året før investering, investeringsåret og første driftsår etter gjennomført investering. Regnskapsundersøkelsen viser som ventet både inntektsøkning og kostnadsøkning etter investering. Driftsoverskuddet faller i investeringsåret. I første driftsår etter investeringen er driftsoverskuddet ennå ikke like høyt som før investeringen. Materialet er delt i en høygruppe og en lavgruppe etter driftsoverskudd første driftsår etter investeringen. For høygruppen bedres driftsoverskuddet fra investeringsåret til første driftsår, mens det for lavgruppen forverres også dette året til et driftsoverskudd nær null. Også andre resultatmål viser tilsvarende utvikling med tendens til resultatforbedring for høygruppa, mens resultatene virker svake etter investering for lavgruppa. Høye og undervurderte faste kostnader ser ut til å være et hovedproblem for lavgruppen. Lavgruppen har også høyere rentefot og hovedforklaringen ser ut til å være ulik forhandlingsdyktighet med långivere. Undersøkelsen viser at arbeidsforbruket øker vesentlig etter investeringen. I motsetning til lignende undersøkelser på Vestlandet (se avsnitt 2.3–2.6 nedenfor), samsvarer de investerte beløpene i denne undersøkelsen bra med det som ble planlagt. På samme måte som i tidligere undersøkelser er det funnet stor variasjon i innhold og detaljgrad for driftsplanene som er laget, og det vanskeliggjør sammenligning av budsjetter med resultater. Det er bare ett av de sju brukene som oppnår høyere driftsoverskudd enn budsjettert og det negative avviket for de øvrige er stort. For å sikre bedre oppfølgingsrutiner er et viktig tiltak å standardisere driftsplanene mer og stille noen flere krav til hva de skal inneholde. Den planlagte drifta bør være formulert og beskrevet på en måte som samsvarer med den enheten det senere vil finnes regnskap for, og ha innhold som senere kan være sammenlignbart med regnskapet. Mange av planene i denne undersøkelsen har vist for liten detaljeringsgrad. I tillegg anbefales det at driftsplaner settes opp med noen alternativer som for eksempel viser hvordan resultatet kan variere med ulike priser på viktige produkter eller innsatsfaktorer og hvordan det slår ut om oppstarten forsinkes. Dette handler om å synliggjøre usikkerheten under planleggingen. Senere oppstart enn planlagt er forholdsvis vanlig. Å bruke byggeleder er ett råd for å unngå forsinkelser. Ingen av brukene som er undersøkt oppgir økonomi som et hovedmål for investeringen. Målet er mer å opprettholde drift på gården og få en trivelig og fleksibel arbeidsplass med en grei inntekt. Flere er mer opptatt av likviditet og gode agronomiske produksjonsresultater enn av det økonomiske resultatet. Dette betyr at motivasjonen for tett økonomistyring ofte ikke er den beste selv hos bønder med de største investeringene. Å stille krav til en gjennomgang av de økonomiske resultatene noen år etter en investering anbefales, og deltagere i undersøkelsen som har hatt slik gjennomgang, sier i intervjuene at de opplever det som nyttig.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
SAT-SKOG er et oversiktskart over skogressursene og gir informasjon om treslag, volum og alder. Tolkingen er basert på bildedata fra jordobservasjonssatellittene Landsat 5 og -7. Bildene sammenstilles med prøveflater fra Landsskogtakseringen, kartdata fra AR5, og terrengmodellen DTM. Data fra prøveflatene kombineres med data fra satellittbildet, og det kombinerte datasettet brukes som referanseflater i en automatisk tolking av alle bildepunktene (pikslene) innenfor en skogmaske avledet fra AR5. For hver piksel i skogmaska, plukker metoden ut et antall referanseflater som er nærmest pikselen, og basert på disse flatene tolkes så skogegenskapene. Nærhet beregnes ut fra de spektrale egenskapene til pikslene, dvs. fargeverdiene til pikslene i satellittbildet. Resultatet er rasterkart. Disse blir så gjort om til vektorkart gjennom en automatisk segmentering, som slår sammen piksler til arealfigurer. [...]
Sammendrag
Et overordnet samfunnsmål er å sikre en bærekraftig bruk og forvaltning av Norges arealressurser. Det krever en kontinuerlig leveranse av pålitelig og oppdatert informasjon til beslutningstakere. For å være i stand til å levere denne informasjonen, produserer Norsk institutt for skog og landskap blant annet arealressursstatistikk for alle kommuner i Norge. Statistikken produseres også på fylkesnivå og for hele landet. Arealtallene hentes ut fra en kombinasjon av ulike nasjonale datasett i ulike målestokker sammen med tolkning av satellittbilder. Gjennom en omklassifisering beregnes statistikk for visse landressursklasser som dyrka jord, beite, skog basert på produktivitet, ferskvann, snø og isbre, snaumark og bebygd område. Skog og landskap har de siste par årene brukt åpen kildekode. Hele produksjonslinje utføres ved hjelp av slik programvare. Resultatene lagres i XML-filer som legges ut på internett. Produksjonen krever behandling av flere databaser med nasjonal dekning og må håndtere geometriske operasjoner effektivt og uten feil. Den åpne kildekodeløsningen er pålitelig, stabil og rask.