Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultat for gårdsbruk i Trøndelag i 2014, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2005 til 2014. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene.
Sammendrag
Det er et mål å øke den samlede matproduksjonen i Norge. NIBIO har utviklet kart som viser jordbruksarealers egnethet for dyrking av ulike grønnsaker. Kartene er tilgjengelige kun for Vestfold. Grønnsakskartet gjør det lettere å velge rett vekst til rett sted og areale- ne kan dermed utnyttes optimalt.
Sammendrag
NIBIO har det nasjonale ansvaret for kartlegging av jordsmonn på dyrket mark. Hensikten med jordsmonnkartlegging er å dokumentere og stedfeste jordas egenskaper som ressurs. Kartene gjør det mulig å fatte kunnskapsbaserte beslutninger innen agronomi, areal- og miljøplanlegging.
Sammendrag
Flere studier har avdekket store forskjeller i lønnsomhet mellom gårdsbruk. Usikkerhet knyttet til indre og ytre faktorer i gårdsdrifta gir en kompleks og skiftende beslutningsprosess som krever tilgang til mange informasjonskilder. At det er også variasjon på bruk med samme produksjon og like ressurser er en indikasjon på at indre faktorene som kan påvirkes av bonden er viktige for det økonomiske resultatet. Selv om bønder kan ha svært forskjellige mål for virksomheten, er det rimelig å anta at det er forbedringsmuligheter på de fleste brukene. Det er derfor viktig å prøve å avdekke årsakene til den store variasjonen i økonomisk prestasjon i primærlandbruket. I dette prosjektet har vi undersøkt hvordan lønnsomhet varierer mellom gårdsbruk i det enkelte år og på enkeltbruk mellom år. Vi har sett på forskjeller mellom driftsformer, regioner og bruksstørrelser. Hensikten med dette har vært å identifisere de variablene som synes å ha størst betydning for variasjon i lønnsomhet, og i hvilken grad dette er faktorer som kan påvirkes av den enkelte bonde. Prosjektet er gjennomført som en kvantitativ undersøkelse av datamaterialet fra driftsgranskingene i perioden 2010 – 2014, med driftsformene melk, sau og korn. I tillegg har vi undersøkt variasjonen innen bruk mellom år, gjennom en panelstudie av de brukene som var med i samtlige år i 2010 – 2014. Vi har brukt driftsoverskudd per enhet som resultatmål i prosjektet, fordi det mulig å sammenligne bruk fra hele landet med ulike størrelser og produksjonsvilkår. Datamaterialet ble undersøkt med hjelp av beskrivende statistikk. Det ble også utført en regresjonsanalyse på melkebrukene for å kunne si noen om hvordan ulike faktorer påvirker lønnsomheten. Vi har sett på variasjon og spredning i driftsoverskudd i forhold til produksjonsstørrelse for hver av de tre driftsformene i 2014. Alle brukene ble deretter delt i tre grupper ut fra oppnådd resultat i hvert enkelt år i perioden 2010 – 2014, der vi sammenligner resultatene for den beste tredelen med den tredelen med svakest lønnsomhet.
Sammendrag
Prosjektet «Arealrepresentativ overvåking av norske verneområder» er en forventningsrett og arealrepresentativ undersøkelse av inngrep, drenering, linjeelement, gjengroing og arealendringer i norske verneområder. Metodikken er en kombinasjon av utvalgsundersøkelse og flyfototolkning. Denne rapporten beskriver resultatene fra fire første års registreringer. Først etter fem år vil undersøkelsen kunne presentere forventningsrett statistikk for hele landet. Rapporten må derfor benyttes med forsiktighet, men er uansett beskrivende for de konkrete områdene som er undersøkt. Det er utført undersøkelse av 189 utvalgsflater i verneområder i 2012-2015. Totalt utgjør de undersøkte områdene 131,45 km2. Det ble funnet inngrep på 59 av 189 utvalgsflater, mens 130 av utvalgsflatene (69 %) var inngrepsfrie. Det er i tillegg utført undersøkelse av 88 områder innenfor vernede myrer i 2012-2015. Totalt utgjør de undersøkte områdene 106,15 km2. Det ble funnet inngrep i 51 av 88 myrområder, mens 37 av myrområdene (42 %) var inngrepsfrie. En skal imidlertid være oppmerksom på at de undersøkte myrområdene er av varierende størrelse.
Sammendrag
Nøkkeltall fra 2015 om de bevaringsverdige storferasene viser at alle, så nær som en, har en økning i antall avlskyr det siste året. Vestlandsk raudkolle har en nedgang på 5 % som er alvorlig for en kritisk truet rase. Tall fra søknad om produksjonstilskudd viser at av de som får tilskudd til bevaringsverdige storferaser er det ca 30 % som får tilskudd til økologisk husdyrproduksjon og 80 % som får tilskudd til bruk av utmarksbeite. Tilsvarende tall for landsgjennomsnittet er hhv 4 % og 50 %.
Sammendrag
Norway has only 3% farmland, and much of it is under strong pressure from urban development. There is a conflict of interest whether to prioritise farmland protection or minimised need for person transport when developing new areas. However, as transport has started to become increasingly climate- friendly, we argue that weighing up interests among different land use types and within farmland is advancing. To illustrate the potential of land resource and soil quality maps for that purpose, we have carried out a GIS analysis within a radius of 1 km around all railway stations in Oslo and Akershus Counties. The analysis reveals large areas of farmland close to a number of stations and a generally high share of very good soil quality. We suggest different respects for weighing up farmland protection among and within different locations, and we envision a transition from competition between urban development and farmland protection towards a partnership.
Sammendrag
På slutten av 1700-tallet startet oppdyrkingen av landbruksjord i Målselv. De driftigste og mest kunnskapsrike nybyggerne undersøkte jordsmonnet før de fant fram til sitt Sellanrå. De visste at all plantedyrking tar utgangspunkt i jorda som plantene vokser i. Kunnskap om jorda er like viktig for å lykkes i dagens jordbruk. Jordkartlegginga som er utført i Målselv danner et kunnskapsgrunnlag for framtidas matproduksjon i dalføret.
Sammendrag
Jordkartleggere fra NIBIO har kartlagt dyrka mark og dyrkbar jord i Vestvågøy. Nå foreligger resultatene. Denne publikasjonen beskriver de viktigste egenskapene ved jorda i kommunen. Jordsmonndata er til stor hjelp når landbruksnæringen og o entlig forvalt- ning skal ta beslutninger innen agronomi, areal- og miljøplanlegging.