Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Et samarbeidsprosjekt (2002-2005) i regi av Planteforsk er igangsatt med formål å fornye og/eller videreutvikle sprøyteutstyr i jordbær. Eksisterende sprøyteutstyr ble kartlagt høsten 2002, og feltforsøk med ulike prototyper ble gjennomført i 2003. Metodikk, metoder, og foreløpige resultater er presentert.
Sammendrag
To- til tre uker gamle planter av `Korona` ble gitt kort dag (KD) i 12 timer per døgn i to uker i mai, etterfulgt av fire uker naturlig lang dag, og fire uker kort dag for første blomsterinduksjon. Kort dag ble gitt ved å dekke plantene med svart plast. Kjølelagrede produksjonsklare planter ble også tatt med i forsøket. Alle plantene ble satt inn i veksthus, og gitt en naturlig kort dag i september og desember for en andre og tredje blomsterinduksjon. Barrotplanter uten en ekstra kortdagsbehandling ble brukt som kontroll. Barrotplanter med to uker KD hadde signifikant flere kroner enn barrotplanter, men hadde færre kroner enn de produksjonsklare plantene. Barrotplanter med to uker KD produserte flere bær enn barrotplanter igjennom hele sesongen, selv om forskjellen ikke var signifikant sikker. Kjølelagrede produksjonsklare planter ga størst avling. Forsøket viser at ved å dekke plantene med svart plast i 12 timer per døgn i to uker før første induksjon, kan en med et produksjonsopplegg som dette få økt totalavlingen for en sesong med 1,8 kg bær per m2 veksthus.
Sammendrag
At present there are nearly 20 000 milk producers in Norway, and approximately 10 per cent of them are members of the Norwegian Dairy Financial Recording (NDFR). The NDFR is an important basis for production and financial advice given by the dairies. There is a great interest among milk producers and advisors in comparing results from different farms to find out why some are doing well and some are doing not so well, and to learn from those doing well. Gross margin (GM) per litre of milk produced is the traditional indicator for efficiency. This data, as other data on milk production, indicate that there is a wide variation in gross margin per litre of milk between farms with seemingly similar conditions for producing milk. This is interpreted as a potential for improving the efficiency of many producers. However, for many reasons gross margin per litre of milk is not an ideal indicator. A new version of the NDFR contains more information, for instance information on fixed costs of roughages produced on the farm. It is hoped that the new version of the NDFR makes it a better tool for improving the profitability of milk production. In an ongoing project we try to use the NDFR to analyse who are doing well and why. We use a combination of Data Envelopment Analysis (DEA) and statistical analysis. For each farm we produce an efficiency index, and then we apply statistical methods to find factors that can explain the index. So far we have only very preliminary results. Management factors are important, but the NDFR data-base have very little information on management factors. It is planned to collect such data for a sample of farmers and include that in the study at a later stage.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Feltforsøk med plommesortane Edda, Opal og Mallard poda på grunnstamma St. Julien A gjennomført over 9 år med fire ulike kruneformer (akse-forma, fri spindel, hekk og Y-forma) og tre ulike planteavstandar (125-500 tre pr. da). Dei første avlingsåra auka avlinga med plantetettleiken. Akkumulert avling var høgast for dei hekk- og Y-forma trea. Det var små skilnader mellom i fruktkvalitet mellom dei ulike sortane, kruneformene og plantetettleikane.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Biennial bearing is a major problem for the Norwegian apple industry. Due to over-cropping one year where fruit size and quality are reduced, the trees are likely to turn into a pattern with high and low yield every second year. This inconsistent yield pattern provides problem for both the growers and the market. Commercial practise is to remove the excessive flowers or fruitlets by chemicals or by handthinning. The only officially registered agents for apple thinning are ethephon and ammoniumthiosulphat. The growers find them unpredictable in use and more knowledge is wanted in order to give more precisely thinning recommendations. Founded by the Norwegian Research Council and The Norwegian Industrial and Regional Developments Funds, a new project started at Ullensvang Research Centre in 2003. This project will focus on optimising the crop load and test different thinning agents under bloom and at different fruitlet stages on commercial important apple cultivars. Different crop levels will be established during and after bloom by hand adjusted by trunk cross sectional area. The experimental trees will be monitored during a 3-year period. Traditional pomological observations will be registered included storage of the fruits where fruit quality will be measured. In addition the response of leaf net photosynthesis to increasing irradiance levels to determine the photosynthetic light saturation using an infrared gas analyser will be registered. Leaf areas per tree will be calculated using an area meter. Percent tree light interception in mid-season will be calculated of above-canopy incident irradiance and of light transmissions measured in a defined grid pattern below the canopy using a lightmeter. In addition different thinning chemicals will be tested according the program to the working group of European Fruit Research Institute Networks. Emphasis will be put on concentration and thinning periods of the agents ethephon, ammoniumthiosulphat and compounds that could be approved for organic growing like colza oil. Similar observations will be recorded like in the crop load study.
Sammendrag
Presentasjonane på den internasjonale hagebruksforskingskongressen i Toronto viste at mange arbeider for å redusera bruken av kjemiske plantevernmiddel i fruktomsetninga. Dette har auka interessa for "naturlege" stoff sine verknader på kvalitetstap og svinn under omsetning. Mange har stor tiltru til at 1-MCP skal revolusjonera "postharvest" arbeidet. 1-MCP blokkerer for verknaden av etylen. Andre aktuelle stoff er planteoljer og "naturlege" ekstrakt. Ved sida av kjøling og lagring i tradisjonell kontrollert atmonsfære (CA) (lågt oksygen og auka CO2-nivå), vart det vist resultat frå lagring i 100% oksygen. Andre aktuelle metodar som aukar lagringsevna er t.d. dupping i calsiumoppløysingar eller varmt vatn.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er sjeldan her i landet at deler av eplekarten vert så sterkt oppvarma av sola at det vert sviskade på skinnet. I avgrensa omfang vart det registert på einskilde eplekart i juli i Ullensvang. Sjølve skaden arter seg som flekker på skinnet med fargeendringar som går frå kvit til meir solbrunt. Ved alvorleg skade vert skinnet mørkebrunt med utvikling av daudt vev under. Slike eple er verdilause som sal til frisk-konsum, men kan nyttast til saftproduksjon.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Vekselbering i eple- årsaker og tiltak" er tittelen på eit nytt prosjekt som startar opp i 2003. Dette tre-årige prosjektet har som mål å etablera ein berekraftig produksjon med årlege, jamne avlingar av eple med høg fruktkvalitet. Ved hjelp av små- og storskalaforsøk med avlingsregulering av ulike eplesortar poda på ulike grunnstammer, skal kunnskapen implementerast til epledyrkarane.
Sammendrag
Bruk av lauvflis som strø i sauetalle gir om lag same gjødselverknad som bruk av kveitehalm, medan sagmo av bartre har tendens til å gje dårlegare verknad. I blandingseng av kløver og gras er avlinga rundt 54% større enn i den reine grasenga i første engåret i eit økologisk dyrkingsopplegg. Det vart registrert lågt proteininnhald i avlinga i første slått både i rein graseng og i blandingseng gras/kløver. Dette vitnar om at nitrogenforsyninga til plantene er knapp. I andre slått, då det er vesentleg meir kløver i blandingsenga, er proteininnhaldet i avlinga høgare og PBV positiv. Eit godt innslag av kløver i enga er avgjerande både for avlingsnivå og proteininnhald i avlinga.