Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Ei feltforsøk med intensive plantesystem med plommesortane `Edda", "Opal" og "Mallard" (Prunus domestica L.) poda på grunnstamma St. Julien A vart planta i 1993 ved Bioforsk Ullensvang. Fire ulike plantesystem (vertikal akse, fri spindel, hekk og Y-forma og tre plantetettleikar (0.5, 1.0, 1.5 x 4 m ) for dei Y- og hekk- forma trea og 2.0 x 4 m for dei to andre treformene vart prøvde. Trea hadde god tilvekst med tidleg avling. Stammearealet på trea auka proporsjonalt med planteavstanden og avlinga med plantetettleiken. Etter ni år var avlinga størt hjå dei Y-forma trea med tettaste planteavstand. Det var ikkje funne skilnad i fruktstorleiken hjå dei ulike soratene mellom dei ulike treformene eller plantetettleikane. Innhaldet av oppløyst tørrstoff i fruktene var generelt høgt. Sorten "Opal " hadde dei minste fruktene og lågare innhald av oppløyst tørrstoff enn dei andre sortane.
Sammendrag
Ein har studert samanhengen mellom avling, klimafaktorar og fruktkvalitet i plomme. Avling vart vurdert etter ein 1-5 skala, ein har nytta klimaparametrane månadsgjennomsnittstemperatur og månadssumnedbør og fruktkvalitet er målt som innhald av oppløyst turrstoff. Målingane er gjort i 19 år og omfattar 11 sortar. Hjå 8 av 11 sortar var det ein sterk negativ korrelasjon mellom avling og fruktkvalitet. Fruktkvaliteten var positivt relatert til varmt turt ver i april og juni, og til kjølig vått ver i mai. I forsøket på Ås fann ein negativ korrelasjon mellom julitemeperatur og fruktkvalitet, medan ein i Hardanger fann at varmt turt ver i juli betra fruktkvaliteten.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Denne artikkelen gjer greie for ulike dekkesystem på marknaden for å hindra sprekking av fruktene hjå søtkirsebær
Sammendrag
Denne artiklen gjer greie for resultat frå feltforsøk med fire grunnstammer og seks plommesortar ved Planteforsk Ullensvang. Dette gjeld grunnstammene Pixy, Wangenheim og Marianna med St. Julien A som målestokk og sortane Edda, Avalon, Excalibur, Victoria, Reeves og Jubileum.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sissel Hansen Anne Kjersti Bakken Turid Strøm Espen Govasmark Håvard Steinshamn Espen Govasmark Sissel Hansen Turid Strøm Håvard SteinshamnSammendrag
There is generally low atmospheric sulphur (S) deposition in northern Scandinavia. Because of this, the herbage S content on 28 organic farms was monitored in order to discover eventually shortage in the S-supply for plants or ruminants in organic livestock production. The S content and the protein content were generally low. In spite of this, the yields were surprisingly good in many locations, and S fertilisation improved yields, biological nitrogen fixation and the protein content of red clover only when the S supply was very low. In a pot trial, increasing S application did not increase the S content of red clover above a certain level. That level depended on the growing conditions. Instead of an increase in the shoots with increasing S supply, there was an accumulation of S in the roots.
Rapport – Redusert jordarbeiding til høstkorn
Mikkel Bakkegard, Per Ove Lindemark, Einar Strand, ...
Sammendrag
Redusert jordarbeiding til høstkorn er lite utbredt i Norge. Forsøk viser imidlertid at det er fullt mulig å få dette til. Håndtering av fersk halm stiller imidlertid krav til utstyret som skal benyttes. Ved direktesåing bør halmen fjernes først. Ugras er ofte også et noe større problem ved redusert jordarbeiding enn ved pløying, særlig grasugras.
Sammendrag
Gjødsling med kompostert sauetalle der ein har brukt lauvflis, kveitehalm eller ei blanding av desse som strø har gitt engavlingar på linje med rein sauegjødsel i økologisk drift, medan bruk av sagmo (bartre) som strø har gitt lågare avlingar. Blandingseng gras og kløver har gitt større avlingar, høgare proteininnhald, lågare fiberinnhald (2. slått) og lågare fôreiningskonsentrasjon enn rein graseng. Ved første slått var likevel proteininnhaldet lågt i blandingsenga. For å oppnå tilfredsstillande fôreiningskonsentrasjon (0,85-0,90) og ikkje redusere proteininnhaldet ytterlegare kan ikkje slåttetidspunktet for ei blandingseng i økologisk drift setjast ut mange dagar etter at timotei (dominerande grasart) skyt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag