Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
To håndholdte, multispektrale refleksjonssensorer ble brukt til å registrere mønsteret i lys reflektert fra kornplanter i vekst. Sammenhenger mellom slike spektralmålinger og målinger av N-innhold og overjordisk biomasse i bygg, høst- og vårhvete ble analysert. I tillegg ble også sammenhenger mellom spektralmålinger i juni og avling og proteininnhold ved tresking for bygg og høsthvete undersøkt. Resultatene viste at en gjennom refleksjonsanalyse kunne predikere henholdsvis 17-87 % og 54-93 % av variasjonen i N-innhold og overjordisk, rå biomasse for de tre kornartene. Tilsvarende tall for kornavlinger og proteininnhold var 85-88 % og 34-36 %. Prediksjonene var best der variasjonen i de målte planteegenskapene var størst. Kombinasjonen av multispektrale målinger og PLS-analyse av data ser ut til å være en lovende metode.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Forsøkene med sorter og soppbekjempelse de tre årene gir ikke noe grunnlag for å differensiere anbefalingene om soppbekjempelse mellom sortene. Det er imidlertid forskjeller i mottakelighet for mjøldogg. I år der mjøldogg er dominerende, kan dette være annerledes. For å betale utgiftene til plantevernmidlene som er brukt i forsøkene, må en ha en meravling på ca. 50 kg/daa. Midlene og doseringen er imidlertid ikke valgt ut i fra en økonomisk vurdering, men for å holde sortene mest mulig friske. Forsøkene med sorter og soppbekjempelse bør fortsette for å få god kunnskap om riktig soppbekjempelse til sortene under ulike forhold. Først etter flere års forsøk vil en kunne si om det er så store forskjeller mellom høsthvetesortene at dette må tas hensyn til ved varsling.
Sammendrag
Problemer med overvintringssopp i høstkorn er ikke en årviss foreteelse i områdene for høstkorndyrking, heller ikke i de indre strøk. I år med soppangrep kan imidlertid skadene bli store. En behandling med et soppmiddel vil kunne hindre store årsvariasjoner, og meravlingen betaler i de fleste tilfelle for behandlingen. Sikkerheten i høstkorndyrkingen blir følgelig større. Behandling er viktigst i de indre deler av Østlandet, på store planter og med korn (hvete, bygg eller rug) som forgrøde. I områder med mer ustabilt snødekke vil kornplantenes størrelse ved innvintring, forgrøde og mengden av spillkorn, ugras og halm i overflata ha betydning for avgjørelsen om behandling. Godkjente midler for bruk mot overvintringssopp i høstkorn er Sportak og Stratego. Høsten 2004 ble det gitt dispensasjon for å bruke Amistar i blanding med Sportak. I de mindre snørike områdene vil sannsynligvis en lav dose av et strobilurinholdig preparat gi tilstrekkelig god virkning.
Sammendrag
Legde kan gi groing, kvalitetsforringelse og stor prisreduksjon i høsthvete. Vekstregulering er kun aktuelt som hjelpemiddel for å hindre legde. En kan få negative effekter av vekstregulatorer dersom vekstforholdene den nærmeste tida etter behandling er stressende for plantene. Ved sterk forkorting får en oftere negative effekter, dersom ikke en manglende behandling ville ført til sterk legde. I tillegg er det forskjeller på hvor skånsomme de ulike regulatorene er. En bør derfor ikke bruke vekstregulatorene dersom det er fare for stress rett etter behandling. Behovet for regulering vil også være mindre under slike forhold. CCC viser seg ofte å være den mest skånsomme vekstregulatoren. Midlet er skånsomt i seg selv, i tillegg skjer behandlingen på et tidspunkt der en sjelden har sterk tørke og varme. Dersom høsthveteåkeren er svært kraftig om våren, vil en CCCbehandling være en god forsikring. Ved behov kan en utføre en ytterligere behandling seinere i sesongen. Dersom det ikke er muligheter for behandling med CCC til riktig tidspunkt, eller en velger å se an situasjonen, kan en behandling med Cerone eller Moddus seinere være et godt alternativ. Moddus skal brukes litt tidligere enn Cerone. Cerone er noe mer skånsom enn Moddus, men vil ikke gi så sterk forkorting. Moddus gir ved store doser den sterkeste forkortingen, men også størst risiko for negativ effekt. Mengden bør derfor reguleres etter behov. Det vil sjelden være bruk for full dose i hvete, i de fleste tilfelle vil 20 ml være nok.
Sammendrag
Denne artikkelen gjer greie for dyrkingsverdi og kvalitetseigenskapar hjå 19 søtkirsebærsortar som modnar i første halvdel av sesongen.
Sammendrag
Dyrkingseigenskapar av 21 søtkirsebærsortar vart vurderte ved Bioforsk Ullensvang: Fylgjande søtkirsebærsortar har gode eigenskapar: Chelan, Giorgia, Samba, Techlovan og Van med modning i siste veka i juli og Lapins, Kordia, Regina og Sweetheart sist i sesongen. I tillegg er Stardust aktuell sort med ljos raud dekkfarge.
Sammendrag
Due to a late harvesting season compared to that found in other European countries, the sweet cherry industry in Norway is now expanding, aiming for export markets. Cultivars producing high quality fruit that ripen late (late July and throughout August) and that are suitable to grow in high density production systems are sought. In addition, early ripening cultivars are sought for local marketing in early and middle July. Testing cultivars and advanced selections has been carried out at Ullensvang Research Centre since 1959. During the last 6 years, approximately 130 cultivars and advanced selections have been included in the testing program. Important parameters like fruit size, fruit firmness, low fruit cracking, high and precocious yield, fresh appearance and good flavour are evaluated. Based on the results from this testing program, the following cultivars are currently recommended: a) for early season: `Burlat", `Moreau" and `Merchant", b) for mid-season: `Giorgia", `Chelan", `Samba", `Techlovan" and `Van", c) for late season: `Lapins", `Kordia", `Regina" and `Sweetheart".
Sammendrag
Some high density sweet cherry orchards in Norway suffer from decay of trees resulting in death or reduced vigour of trees. A survey has been conducted monitoring healthy and infected trees from several orchards. The nutritional statuses of the soil and in the trees were in general in accordance with general accommodation. Different species of root nematodes were identified with levels above the damage of thresholds. Neither insects, diseases, bacterials nor virus were registered as the main reason for this dieback. However, differences between cultivars and rootstocks sensitivity were observed. In order to investigate this cherry tree decay further, new field trials were established in 2001 with trees of the cultivars Van and Kristin grafted on the two rootstocks Prunus avium seedling and Colt and trained as a central leader trees. Two parallel trials were planted; one in the soil of on old cherry orchard and the other in the soil from agricultural land where no fruit production has been conducted in advance. During the first years significant larger annual vegetative growth measured as trunk cross sectional area and annual shoot growth were registered from the trees growing in the agricultural soil. In the replanted cherry soil, trees grafted on the rootstock Colt grew more vigorously than the seedling rootstock based on leaf areas and shoot growth measurements. The first significant crop is expected in 2005.
Sammendrag
Resultater viser at høsteregimet influerer på kvitkløverens innhold av N om høsten, tapet av N fra stoloner gjennom vinteren, og akkumulasjon av N i nye blad om våren. Resultatene antyder også at N tapt fra kvitkløveren gjennom vinteren kan være svært mobilt.