Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Rotugras skaper ofte problemer i økologiske omløp dominert av korn. I de beskrevne forsøkene har vi sett på ulike metoder for bekjemping av åkertistel (Cirsium arvense) og andre rotugras i ettårig grønngjødslingseng. Mest fokus har vi gjort på kombinasjonen vårbrakking før såing av grønngjødslingsvekst.
Sammendrag
Foredraget ga en oversikt over forskningsaktivitten på kontroll av flerårig ugras innenfor det strategiske instituttprogrammet "ØKOKORN" (2003-2007).
Sammendrag
Å ta vare på og skjøtta kulturlandskapet vert i dag peika på som ei av målsetjingane i landbrukspolitikken. Situasjonen er at mykje av dei tungdrivne jordbruksareala ikkje lenger vert nytta til slått- og beiteland. Mindre beitebruk i utmark er eit anna trekk ved utviklinga. Resultata av desse endringane er at områda gradvis gror til med kratt og skog. Kulturminna som oftast står i samanheng med kulturlandskapet, misser dermed noko av det som bind desse saman til ein heilskap. Mange av områda med helleristingar i Noreg ligg i jordbruksområde eller nær inntil. Noko av skjøtselstrategien er å hindra overgang frå eit ope grasdekt område til eit busk- og tresett område med lyng og einer som botnvegetasjon. Lyngvegetasjon verkar til at jordsmonnet vert surare, og dermed meir aggressivt i vitringssamanheng. Kalking motverkar slik utvikling. Oppbygging av meir biomasse i form av treaktig vegetasjon aukar fåren for skade som ein lauseld kan valda. Skjøtting av området med slått der det ligg til rette for det, eller beiting med småfé, står fram som tenleg i skjøtselsamanheng.
Sammendrag
Påvirkning av dyrkingsforhold, sort og fruktorden på innhold av utvalgte fenoler og antioksidantaktivitet i jordbær ble studert.
Sammendrag
Effekten av å utsette jordbærplanter for kortdagsbehandling fra 10. august til 17. september, og å redusere antall kroner våren etter ble undersøkt på frukt- avling og -kvalitet i tunneldyrket jordbær.
Sammendrag
Norsk gartnerinæring bruker anslagsvis 1 000 GWh per år. Planteproduksjon i veksthus her i landet har stort behov for elektrisk energi og avhengig av kultur og produksjonsopplegg varierer andelen elektrisk energi fra 50-80 %.. Naturgass er blitt et supplement til elektrisk energi i Rogaland de siste årene. I arbeidet med å sikre veksthusnæringen tilgang på elektrisk kraft kan kraft/varme-anlegg være et alternativ, ettersom plantene kan nyttiggjøre seg CO2 i avgassen. I utredningen er det skissert et forsøksanlegg for testing av energiløsninger for veksthus basert på naturgass og aktuelt utstyr for produksjon og oppsamling av energi for senere bruk.
Sammendrag
Dyrking i tunnel medfører en forandring i dyrkingsklima, noe som vil påvirke tidlighet, avling og kvalitet. Det er vist tidligere at dyrking av jordbær i tunnel under norske forhold fører til mer stabile høsteforhold og betydelig mindre problemer med fruktråte. Imidlertid var det lite klarlagt hvordan klimafaktorer som temperartur og lys påvirker fruktkvalitet ved dyrking i tunnel. Det var også lite kunnskap om hvordan kulturtiltak som påvirker mikroklima i plantebestanden, påvirker fruktkvalitet. I et nylig avsluttet prosjekt som ble finansiert av Norges Forskningsråd er endel av disse spørsmålene belyst.
Sammendrag
Rovdyrklaver, også kalt gaupeklaver, har vært benyttet på lam som forebyggende tiltak siden starten på 1990-tallet. Mange fylker har vært involvert i slike prosjekt, men det er kun i Buskerud, Sør-Trøndelag og i Nord-Trøndelag bruken av gaupeklaver har blitt fulgt opp i mer enn to år. Grunnen til at mange har avsluttet prosjektene sine etter ett til to år er mangel på en klar forebyggende effekt av tiltaket. Variasjonen i lammetap har vært stor både mellom områder og mellom år i samme område. Det samme gjelder variasjon i lammetap med hensyn på hvilken type klave som har blitt benyttet. Til tross for dette viser denne undersøkelsen at de aller fleste forsøkene har ført til at lam med klaver har hatt lavere dødelighet i forhold til lam uten klaver, både i og mellom besetninger.
Sammendrag
En rekke gamle lokalsorter av potet i Troms er samlet inn og delvis identifisert. Flere varianter har spesiell farge, smak, konsistens, utseende og/eller historie som gjør at de kan ha potensial som nisjeprodukt i markedet. En presentasjon av noen varianter for sentrale kjøkkensjefer i Tromsøs restaurantmiljø bekreftet dette. Samtidig ble det avdekket relativt stor og entydig misnøye med dagens potetkvalitet, spesielt i forhold til størrelsessortering og lagringskvalitet på ettervinteren. En videre satsing betinger sikker identifikasjon, rensing og oppformering av aktuelle sorter. Arbeidet har avdekket at det fortsatt mangler enkle og rimelige identifikasjonsmetoder som kan erstatte mer omfattende morfologiske studier. Kostnader og rutiner ved rensing og oppformering er beskrevet. I noen tilfeller er slik oppformering allerede igangsatt. Restaurantene signaliserte relativt stor betalingsvillighet i forhold til ønskede kvaliteter. Sett i sammenheng med restaurantenes ønske om eksklusivitet i forhold til geografisk marked og distribusjonskanaler, kan det åpne for et tettere og mer gjensidig forpliktende samarbeid mellom produsent og restaurantledd om produktutvikling. Flere aktuelle dyrkingsmiljøer er identifisert.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag