Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Forfattere
Inger MartinussenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rhodiola rosea is a highly valued herbal medicinal plant. It is growing wild in most parts of Norway and mountainous areas around the world. The marker compounds are salidroside, cinnamyl alcohol, glycosides (rosine, rosavine, rosarine), flavonoids (rhodionin, rhodiosin, rhodiolin) and terpens (Galambosi 1999), where the rosavins are unique to R. rosea. In Norway, germplasm collections of R. rosea are maintained by NIBIO; at Apelsvoll in Southern Norway, consisting of 97 different clones. The ranges in content of secondary metabolites in the collection are for rosavin 2.90-85.95 mg g-1, salidroside 0.03-12.85 mg g-1, rosin 0.08-4.75 mg g-1, tyrosol 0.04-2.15 mg g-1 and cinnamyl alcohol 0.02-1.18 mg g-1. A number of different studies have been performed on how biotic and abiotic factors affects the yield of the roots as well the content in metabolites. We find that the flowering of the plant is dependent on cool temperatures during dormancy and thus climatic changes may affect the plant development as well as the production of metabolites. Studies performed in Norway as well as between European countries shows that geographical location affects the content of metabolites and here also variation in clones are a player. In the present presentation results from these and more studies will be presented. Also comprising results on the effect of white-, blue- and red light on the growth and chemical composition of greenhouse grown plants.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grete H. M. JørgensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kristin Sørheim Johan Barstad Ildri Kristine Bergslid Annik Magerholm Fet Bjørn Egil Flø Unni Støbet Lande Liv Solemdal Håvard Steinshamn Liv Guri VelleSammendrag
Lokal verdiskaping basert på utmarka i verdsarvområda Vestlandsk fjordlandskap kan ikkje sjåast isolert, men er tett knytt til heile samfunnsutviklinga på desse stadene. Det tradisjonelle landbruket i desse områda har skapt verdfulle naturgode som biologisk mangfald, opne turområde med høg rekreasjonsverdi, turstiar og anna. Fleire av desse naturgoda er viktige for reiselivsnæringa. Kulturlandskapet er også viktig for verdsarvstatusen i seg sjølv, ettersom dette er ein viktig del av kjerneverdiane til området (OUV). Utviklinga i landbruket gjer at tungdrivne areal også i verdsarvområda går ut av bruk. Opphøyr eller låg bruksintensitet går spesielt ut over utmarksressursane og dei seminaturlege naturtypane. Utmarka i Geirangerfjordområdet er særleg trua, da tradisjonell bruk med beiting, slått og hausting no i stor grad har teke slutt, og naturtypane gror att med buskar og kratt. Gjengroing fører til tap avvariasjon, artar og økologiske funksjonar. Intensivering av landbruket vil også forringe naturverdiane og landskapskvalitetane. For at landbruket ikkje berre skal vere eit «kulisselandbruk», men vere del av eit berekraftig driftssystem, må tilgjengelege arealressursar på innmark og utmark nyttast til matproduksjon og andre livsviktige økosystemtenester. Gjeldande landbrukspolitikk, med mål om stordrift og effektivisering av matproduksjonen, er ei sterkare drivkraft enn dei tiltaka som er sett inn for å bremse og motverke at tungdrivne areal går ut av bruk i verdsarvområda. Den lokale turist- og reiselivsnæringa kan også hamne i noko av same marginaliserte situasjonen som landbruksnæringa fordi dei ikkje lenger er dei mest sentrale aktørane. Eksterne aktørar representert ved cruiseindustri, turbussar og storskala reisearrangørar er ofte i enda større grad premissleverandørar. Det trengs ei heilskapleg tilnærming for å løyse utfordringane. Ein prosess som forskyv maktbalansen frå eksterne aktørar innan masseturisme og i retning lokalt næringsliv og verdiskaping og som inkluderer innbyggjarane, krev nytenking, utvikling av nye forretningsmodellar og evne til gjennomføring gjennom demokratiske planprosessar. Av ulike konkrete verkemiddel som kan prøvast ut, men da helst som element i ein større endringsprosess, vil vi peike på særskilde landbrukspolitiske verkemiddel i retning sveitsisk modell, turistskatt, anna betaling for fellesgode og bygdeutviklingsprosjekt som kan gi auka tilflytting og ny næringsaktivitet. Dialog og partnarskapsbygging kan fremme ansvarleg medverknad.Forskingsbehova for verdsarvområda og tilsvarande område med store og unytta ressursar i utmarka er mange, og arbeidsgruppa si vurdering er summert og konkretisert i denne rapporten
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag