Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Abstract
Rapporten gir en beskrivelse av skjøtselstiltak på Skarvøya i Alstahaug kommune som brukes til beite med norsk hvitsau. Vurdering av tiltak baserer seg på kartlegging av nasjonal verdifull kystlynghei i 2013 og befaringen i 2017. I skjøtselsplanen blir tiltak som beiting og sviing anbefalt for å ta vare på naturverdiene. Skjøtselsplanen tar hensyn til nåværende drift og skisserer muligheter framover.
Abstract
Skjøtselsplanen gir en beskrivelse av naturtypeverdier og skjøtselstiltak for tre slåttemarkslokaliteter på Grønfjellet i Rana kommune. Skjøtselsplanen baserer seg på vegetasjonskartlegging og intervju med grunneieren sommeren 2017. Tilstand av slåttemarkene og potensiale for restaurering og skjøtsel blir vurdert og muligheter for framtidig skjøtsel drøftet sammen med grunneieren. Målet er å ta opp skjøtselen på deler av innmarksarealet på Grønfjellet.
Abstract
Rapporten er en revidering av skjøtselsplanen fra 2010 og gir en beskrivelse av skjøtselstiltak på to slåttemarkslokaliteter på Holmstrand i Hemnes kommune. Anbefaling av tiltak baserer seg på befaring av Holmstrand og intervju med grunneieren sommeren 2017 hvor tilstand av slåttemarkene og gjennomført restaurering og skjøtsel blir vurdert og muligheter framover diskutert.
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Mette Thomsen Hugh Riley Grethe Iren Andersen Borge Per Lea Marit Rødbotten Gunnar BengtssonAbstract
Swede is known as a healthy vegetable with a high content of vitamin C. However, very few studies have worked with the aim to evaluate how varieties, soil type and fertilizer interact and affect quality in swede. In the present study two varieties of swedes (‘Vige’ and ‘Vigod’) were grown on peat, loam and sand, with three levels of K (0, 120, 240 kg ha-1) and N fertilizer (0, 80, 160 kg ha-1). Low to moderate levels of N gave highest saleable yield, highest content of vitamin C and lowest content of nitrate. Peat soil gave highest saleable yield, lowest soluble solids and vitamin C and highest nitrate content. Soluble solids and vitamin C were negatively correlated with total root yield. Sandy soil gave lowest saleable yield, sweetest taste and lowest nitrate content. Contents of total, aliphatic, indole and individual glucosinolates, on dry matter basis, were highest on peat. N fertilization increased the content of most glucosinolates, whereas K affected glucobrassicin at the highest N level. Progoitrin was lowest in roots grown on sand, and was affected by N level and variety on sand and loam soils. Consumers preferred ‘Vigod’, which had the highest intensity of sweetness, although ‘Vige’ had more vitamin C and less nitrate.
Abstract
Tradisjonelt var bruken av arealene omkring gårdene og i utmarka svært variert og strakk seg over store områder. Siden vinterfôret var den begrensende faktoren i forhold til hvor mange dyr man kunne livberge, ble fôret henta fra fjerne og nære slåttearealer. Disse arealene ble vanligvis også beita både vår og høst. Til sammenligning med den tradisjonelle bruken, blir mange slåttemarker i dag skjøtta på en sterkt forenkla måte. De slåtteengene vi har igjen er dessuten ofte små og ligger spredt i landskapet. Så spørsmålet blir hvordan vi best kan ta vare på de små flekkene vi har igjen med slåttemark for framtida?
Abstract
Slåttonna var en svært arbeidskrevende periode og kunne ta lang tid, gjerne 4-6 uker på arealene nær gården. Det var vanlig å gjøre unna slåtten på innmarka først, før man fortsatte å slå i utmarka og oppover i fjellet. Enkelte steder foregikk likevel slåtten på stø- lene først, fordi vårbeitinga medførte senere slått av innmarka. Utmarksslåtten eller markaslåtten kunne vare helt til frosten kom eller gjerne enda lengre. Med overgangen til kunsteng og kunstgjødsel ble avlingene på innmarka større, og seter- og utmarkslåtten etter hvert gjort overflødig.
Popular science – Vær og vekst 2016
Hans Stabbetorp, Anne Kari Bergjord Olsen, Per Jarle Møllerhagen
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag