Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Sammendrag
Hanekam (Lychnis flos-cuculi) hører til nellikfamilien (Caryophyllaceae). Arten er flerårig og sprer seg med jordstengler. Den vokser langs kysten fra svenskegrensa til Vesterålen og i låglandet innafor, samt på spredte steder i Troms og Finnmark (Figur 1). Hanekam er mest vanlig på åpen og fuktig jord, langs bekkekanter, i sumper og på fuktig skogsbunn. Planten er knyttet til gammel kulturmark med lite tilførsel av gjødsel og blir utkonkurrert av mer kraftigvoksende arter ved god tilgang på næring. Den trives best der enga blir slått, men også på ugjødsla beiter. I NIBIOs blomsterfrøblandinger har vi så langt brukt den i friskengblandinga for Sørøstlandet, men det er ikke utenkelig at den etter hvert vil inngå også i friskeng- og fuktengblandinger for andre landsdeler.
Sammendrag
Prestekrage (Leucanthemum vulgare, bilde 1) hører til kurvplantefamilien (Asteraceae) og finnes over hele Norge med unntak av de høyeste fjellområdene og deler av Finnmark (figur 1). På Vestlandet var den ikke en del av den opprinnelige floraen, men ble trolig innført som ugras med grasfrø på slutten av 1800-tallet. Plantene blir 20 – 70 cm høye og finnes både i friske og tørre slåtteenger, langs veier og jernbaner, samt i åker- og skogkanter, naturbeiter og plener. Den finnes mest på ugjødsla mark, men kan og vokse der det er noe gjødsla. Planten er flerårig, med rotstokk og overvintrende rosetter.
Sammendrag
Rundbelg (også kalt ‘rundskolm’, Anthyllis vulneraria) er en flerårig, inntil 30 cm høy urt i erteblomstfamilien (Fabaceae). Arten har følgende morfologiske kjennetegn
Forfattere
Trygve S. Aamlid Harald Bratli Hans Martin Hanslin Geir Kjølberg Knudsen Kristine Sundsdal Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Innføring av obligatorisk individmerking av tamrein i Norge ble vedtatt av Stortinget 13. juni 2019. NIBIO har i denne rapporten belyst hvilke merkemetoder for individmerking som finnes på markedet i dag og hvordan disse egner seg for bruk i reindrifta. Kunnskap om disse og individmerking generelt i næringa, forvaltningen og reindriftsmyndighetene er innhentet gjennom utstrakt kontakt med en rekke informanter. Mulighetene og utfordringene som ligger i individmerking for næring, forvaltning og myndigheter er undersøkt og kartlagt. NIBIO har belyst en del punkter som anbefales for veien videre vedrørende innføring av individmerking i reindriften. NIBIO har også foreslått pilotprosjekter som kan/bør gjennomføres for å forberede reindriften på innføring av individmerking, samt forbedrer dagens løsninger for elektronisk individmerking slik at disse blir driftssikre, kostnadslave, møter næringens behov og nytte og samtidig gir myndigheter og forvaltning ny kunnskap om Norges tamrein...
2019
Sammendrag
Denne pilotstudien er gjennomført på oppdrag av Miljødirektoratet. Formålet har vært å teste ut og videreutvikle en overvåkningsmetodikk for semi-naturlig eng som ble publisert av NIBIO i 2017. Det var ønskelig at metodikken for semi-naturlig eng (ASO, Arealrepresentativ overvåkning av seminaturlig eng i Norge) skulle samsvare med og utfylle ANO (Arealrepresentativ naturovervåkning i Norge). Pilotstudien og uttestingen av metodikken ble gjennomført i to observasjonsområder, ett i Nordland (Alstadhaug) og ett i Trøndelag (Stjørdal). I rapporten beskrives det hvilke justeringer og tilpasninger det anbefales å gjøre for å tilpasse ASO til ANO, hvilke deler av metodikken som bør være forskjellig.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Agroforestry can be defined as sustainable and multifunctional land-use systems where trees are managed together with agricultural crops or livestock on the same piece of land. In the northern periphery area, agroforestry has a long history with woodland grazing, reindeer husbandry and gathering of different non-wood forest resources as herbs, mushrooms and berries. Traditional agroforestry has gradually disappeared during the 20th century with the intensification of agriculture and forestry. Currently agroforestry systems are gaining new interest, not only from farmers but also from politicians, as this practice can possibly contribute to a more sustainable way of agricultural production. In the northern periphery area, the benefits of agroforestry practices can be manifold not only promoting traditional practices, but also novel systems with the use of new technology. In addition, agroforestry has environmental benefits as a method for conservation and enhancement of biodiversity, improved nutrient cycling, and water quality. Soil humus layer will also increase with several agroforestry systems leading to carbon sequestration. Here we present an overview of agroforestry practices in the Nordic countries and the use of non-wood forest resources with the emphasis on wild berries.
Forfattere
Michel Verheul Ivan Paponov Martina Paponov Dmitry Kechasov Jorunn Sofie Hansen Cecilia Stanghellini Muhammad Naseer Anne Kvitvær Kristoffer Hodnebrog Henk MaessenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mette Thomsen Hugh Riley Eldrid Lein Molteberg Tor J. Johansen Anne-Kristin Løes Pia Heltoft Thomsen Gerd Guren Erlend Indergård Anne-Berit Wold Arne HermansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag