Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1999

Til dokument

Sammendrag

Hovedmålet med prosjektet var å utvikle nye rutiner for beregning av veianleggs lønnsomhet og kostnadsfordeling mellom interessentene. Lønnsomhetsberegningene gjennomføres ved å kartlegge innsparingene på grunn av redusert transportavstand før dette settes opp mot anleggskostnadene. For konstnadsfordelingen er "Hedmarksmodellen" forsøkt gjort mer eksakt ved å utvikle en nye metode for å fastsette beliggenhetsfaktoren. På bakgrunn av resultatene er det utarbeidet et dataprogram (Excel applikasjon) som utfører lønnsomhetsberegninger og kostnadsfordeling av skogsveianlegg. I programmet kan man foreta kostnadsfordelingen ved hjelp av Hedmarksmodellen eller transportgevinstmetoden. Dataprogrammmet utfører også følsomhetsanalyser hvor man tester hvordan enkeltfaktorer slår ut på hovedresultatene. Med dette kan planleggeren kunne se hvilken effekt de ulike forutsetningene gir og hvulke faktorer som har størst innvirkning på resultatene.

Sammendrag

This article describes in brief the chemical analytical program at The Norwegian Forest Research Institute in 2000. Due to a continuous effort to develop and to improve analytical methods to meet the demands of forest research in Norway, the four earlier summaries of our methods (Ogner et al. 1975, 1977, 1984, 1991) are now outdated. This article replaces the previous ones and describes only those procedures currently being used for the analysis of water, plant and soil samples

Til dokument

Sammendrag

Prosjektet har hatt som formål å kartlegge i hvilken grad utenlandske treslag samt gran sprer seg i områder med treslagsskifte eller i skogreisningsstrøk. Størst spredningsintensitet målt som antall planter per dekar, ble funnet for treslagene nobeledelgran, hemlokk, europeisk lerk, sitkagran, sibirsk edelgran. Lengste spredningsavstand fra morbestand ble funnet for sibirsk edelgran med 100 meter, for lerk og sitka var lengste spredningsavstand 80 meter. Spredningsintensitet for sitkagran i Nord-Norge var langt lavere enn det som ble funnet i Hordaland og Vest-Agder/Rogaland. For vanlig gran i Hordaland var det en tendens til mindre spredning i ytre strøk enn i indre strøk. Generelt var spredning av vanlig gran langt svakere enn for sitkagran, lengste spredningsavstand som ble funnet for vanlig gran var 75 meter. I ytre strøk i Nordland ble det registrert lite foryngelse av vanlig gran. Registreringer av kontortafuru viser at treslaget har liten spredningsintensitet og spredningsavstand. Generelt var foryngelsen av de mest spredningsvillige treslaga avhengig av såring av humusdekke, vegetasjonstype, beliggenhet av mulige foryngelsesarealer i forhold til fremherskende vindretning samt morbestandets alder og høyde. For sitkagran ble det funnet liten spredning til kystlynghei, mens spredning til tørrere kulturpåvirka voksesteder kunne være betydelig. I enkelte tilfeller var det problem å plante vanlig gran fordi den naturlige foryngelsen av sitkagran tok over. Resultatene fra prosjektet gir innspill til framtidig forvaltning av utenlandske treslag. Framtidig forskning bør rettes mot økologiske konsekvenser av utenlandske treslag samt skogshistoriske undersøkelser av de eldste kjente utplantinger av slike.

Sammendrag

Norsk institutt for skogforskning i Bergen (NISK-Bergen) har siden 1993 sammen med Norsk Pyntegrønt og Det norske Skogfrøverk deltatt i prosjektet `Utvikling av plantemateriale av fjelledelgran til juletreproduksjon`. Prosjektet er finansiert av Statens landbruksbank, Skogtiltaksfondet og NISK. I fjor ble det i medlemsbladet Norsk Pyntegrønt (1/98) presentert resultater fra forsøk med treårig fjelledelgran (Abies lasiocarpa (Hook.) Nutt.) med provenienser fra det sørligste utbredelsesområdet i USA, innsamlet i 1994 (del 1). Denne artikkelen beskriver forsøk med provenienser fra det nordligste utbredelsesområdet i USA og det sørligste området i Canada, innsamlet i 1995 (del 2)

Til dokument

Sammendrag

Undervegetasjon og økologiske forhold i felter med forskjellig hogsthistorie - naturskog uten hogstspor, tidligere plukkhogd skog og tidligere flatehogd skog - er undersøkt på sørvendte og nordvendte eksposisjoner i granskog i Oppkuvenområdet på Ringerike i Buskerud. Hovedformålet var å finne eventuelle forskjeller i vegetasjonssammensetning og artsmangfold relatert til forskjellige typer hogstpåvirkning. Det ble funnet få direkte effekter av hogst (og dermed få forskjeller som kunne relateres til type av hogst) på artsmangfoldet i skogbunnen. Resultatene viste imidlertid at hogst påvirker undervegetasjonen i granskog gjennom et komplekst samspill med økologiske faktorer, som topografi (helning, eksposisjon og ujevnheter), klima og endringer i tresjiktsstruktur (indirekte effekter). Ønsker man å ta vare på biologisk mangfold, bør det tas økologiske hensyn ved skogbruksplanleggingen, fortrinnsvis ved at den naturlige tresjiktsstrukturen etterlignes. Resultatene tilsier at indikatorarter bør brukes med forsiktighet og bare når deres økologiske krav er godt dokumentert.

Sammendrag

Winter dormancy reduces or inhibits totally the growth ability of buds. Dormancy release and budburst in Scandinavian Betula pendula Roth. and B. pubescens Ehrh. ecotypes were studied in controlled environments. There was a gradual decline in the heat-sum requirement for budburst with increasing chilling time. Two main clines in time of dormancy release appeared in ecotypes of different geographic origin, a latitudinal cline and a coastal-inland cline in which the duration of dormancy increased southwards and towards the coast. In addition, dormancy was later alleviated in high-altitude than in lowland B. pubescens ecotypes. In late autumn, after 44 chilling days, time to budburst at 15C was less in plants chilled at 0C than in plants chilled at 10C, indicating that 0C was most effective for dormancy release. In January, after 105 chilling days, however, dormancy release was completed, and budburst was earliest in plants chilled at 10C. At this stage there were no detectable differences in effectiveness between fluctuating and corresponding constant temperatures (6 to 21C) in promoting growth and budburst in B. pubescens. Long photoperiods significantly reduced time to budburst in partly dormant buds, but had no effect when dormancy was fully released