Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
En strategi for økt avvirkning må utvikles innenfor faglige baserte miljørammer som ivaretar sektoransvaret for miljø som skogbruket er pålagt (jfr. St.meld. 17, 1998- 1999, Skogmeldingen, og St. meld. 21, 2004-2005, Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand). Det er i første rekke hensyn til biologisk mangfold som vil sette rammer og begrensninger på framtidig nivå på avvirkningen, kanskje i størrelsesorden 15-20 % av potensielt mulig avvirkningsnivå. Det miljøpolitiske strategiske målet for bruk og vern av biologisk mangfold er å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Pr. i dag er det ikke dokumentert at skogbruket har bidratt til å utrydde arter, men ca. 300 rødliste-arter anses å bli negativt påvirket av skogbruk. Tiltak for å ta hensyn til disse artene er innrettet på tre nivåer: vern av skog (etter Naturvernloven), avsetting av viktige områder for biologisk mangfold (BVO), og generelle hensyn av typen kantsoner, evighetstrær, og forlenget omløpstid (Levende Skog standarder). Registrering av livsmiljøer i skogbruksplanleggingen og i Landsskogtakseringen vil være et nyttig virkemiddel til å vurdere trender i miljøforholdene i framtida.
Forfattere
Per Arild Aarrestad Hans Blom Tor Erik Brandrud Jan Erik Nilsen Jogeir N. Stokland Anne Sverdrup-Thygeson Frode ØdegaardSammendrag
hotspot-lokaliteter og metodeutvikling for overvåking av rødlistearter. I tillegg har John Bjarne Jordal vært engasjert for registreringer av sopp på kulturmark. Målet med kartleggingen har vært å identifisere hotspot-arealer som kan inngå i et overvåkingsnettverk i ulike naturtyper. Kartlegginger har vært utført på Østlandet-Sørøstlandet (Gudbrandsdalen, Oslo-området, Farris- området, Kragerø-Drangedal, Åmli), Vestlandet (Hardanger, Voss) og Midt-Norge (Eikesdalen/ Nesset, Oppdal). Totalt i 2004 og 2005 er 376 lokaliteter kartlagt i ulike naturtyper, hovedsakelig i kulturlandskap og skog. Hele 339 (90%) av lokalitetene inneholdt rødlistearter. Mer enn 450 rødlistearter er registrert med over 2400 forekomster. Det er så langt påvist 7 billearter nye for Norge, hvorav en ny for vitenskapen, samt én ny soppart for Norge. Organisert søk mot hotspot-habitater i hotspot-regioner har således gitt mange nye funn av rødlistearter, og det er påvist betydelig overlapp av flere organismegrupper i hotspot-arealer, særlig på landskapsskala. Innenfor optimale hotspot-habitater som gammel eikeskog/hul eik er det funnet markerte gradienter i frekvens av rødlistearter. Noen av Nordens største ansamlinger av vedboende rødlistearter knyttet til lauvskog er funnet i kjerneområder som Larvik og Drangedal, mens arttilfanget for denne gruppen tynnes kraftig ut på Vestlandet og tilsynelatende også innover i Oslofjordområdet. Slike gradienter er et viktig underlag for å vurdere overvåking og forvaltning av elementene av rødlistearter. Det er videre utført metodestudier for overvåking av rødlistearter der man kombinerer Landsskogtakseringen med registrering av livsmiljøer etter MiS-metodikk. De foreløpige resultater indikerer at MiS-elementer har potensial for å kunne brukes til å beskrive sammenhenger mellom habitater og forekomster av rødlistede arter. Kobling av arealrepresentativ overvåking av Landskogstakseringsflater og overvåking av vedboende sopp og gnagespor fra sjeldne insekter er prøvet ut i Landskogstakseringen med godt resultat. Rødlistearter, kartlegging, overvåking, metodeutvikling, flora, fauna, sopp, moser, lav, insekter, biller, hotspots, habitater, livsmiljøer, Norway, red-listed species, surveys, monitoring, flora, fauna, fungi, bryophytes, lichens, insects, beetles, hotspots, habitats
Forfattere
Frode Ødegaard Hans Blom Tor Erik Brandrud John Bjarne Jordal Jan Erik Nilsen Jogeir N. Stokland Anne Sverdrup-Thygeson Per Arild AarrestadSammendrag
lokaliteter, og en rekke hotspot-lokaliteter med ansamlinger av rødlistearter er påvist gjennom årets feltkartlegging. Pilot-kartleggingen av insekter i Steinknapp-området i Drangedal gav f. eks. 55 rødlistearter av biller, som er det høyeste antall rødlistede biller funnet i noe enkelt-område i Norge. Pilotkartleggingen av jordboende rødlistede sopper i kalkbarskog på Hadeland gav 80 arter i 50 hotspot-lokaliteter som anslås å representere 80 % av det antatt totale artstilfanget i området. De høye tallene på funn viser at organisert søk direkte rettet mot hotspot-habitater i regioner med stort potensial for rødlistearter (hotspot-regioner) er kostnadseffektivt og gir gode resultater, spesielt for de store organismegruppene sopp og insekter. Kun tre nye arter for Norge ble funnet, noe som indikerer at de aller fleste sjeldne arter innenfor de undersøkte organismegruppene allerede er kjente og håndtert på rødlista. Intensiv-kartleggingen i Kragerø-Drangedal har påvist et betydelig overlapp i forekomst av rødlistearter mellom flere organismegrupper, bl.a. et sammenfall i særlig rike hotspotlokaliteter for sopp og insekter som knapt er dokumentert tidligere. Intensiv-kartleggingen på Bømlo har vist at det er stort overlapp i forekomster av organismegruppene sopp, moser, lav og karplanter på landskapsnivå, men lite overlapp på lokalitetsnivå. For sopp er klumpingen større for jordboende enn for vedboende arter pga. at mange har like økologiske krav, og at mange hotspothabitater forekommer på små, velavgrensete arealer. Slike artsgrupper er særlig velegnet for hotspot-kartlegging og overvåking. Klumpingen er mindre for moser og lav, der det i hovedsak ble registrert 1-2 arter pr. lokalitet. Graden av overlapp mellom rødlistearter i hotspot-arealer er derfor avhengig av taksonomiske grupper, romlig skala og regional fordeling. Aktiviteter i 2003 og 2004 knyttet til igangsettelse av et nasjonalt overvåkingsopplegg for rødlistearter inkluderer metodeutvikling mot flere aspekter omkring iverksettelse av et operasjonelt overvåkingsprogram. Dette inkluderer prioritering av områder, naturtyper og habitater og arter, samt valg av metoder og overvåkingsdesign. Vi ser for oss et overvåkingsnettverk på flere skalanivå innen naturtyper som kombinerer arealrepresentativ overvåking og overvåking i selektivt utvalgte områder (hotspot-arealer). Overvåking i hotspot-arealer vil inkludere tilnærminger som er tilpasset ulike organismegrupper, habitattyper, og størrelsen på lokaliteten. Populasjonsovervåking mot bestemte arter vil kunne gjennomføres på flere arter i utvalgte områder med artstilpassede metoder. For et flertall arter vil det kunne registreres forekomst/ikke-forekomst både i hotspot-arealer og i arealrepresentative nettverk. Omfanget av overvåkingen vil i stor grad bli bestemt av de økonomiske rammene som blir lagt. Det langsiktige målet med dette prosjektet er å etablere kontinuerlige aktiviteter både mot kartlegging av alle hotspot-arealer i Norge, basert på artsforekomster av rødlistearter, og etablering av overvåkingsnettverk for rødlistearter i flere ulike naturtyper. Det presenteres derfor planer for fortsettelse av kartleggingsaktivitetene i flere geografiske områder, samt videreutvikling og oppstart av overvåkingsopplegg for rødlistearter. rødlistearter, kartlegging, overvåking, metodeutvikling, flora, fauna, sopp, moser, lav, insekter, biller, hotspots, habitater, livsmiljøer, Norway, red-listed species, surveys, monitoring, flora, fauna, fungi, bryophytes, lichens, insects, beetles, hotspots, habitats
Sammendrag
The aim of this study was to compare two methods for non-destructive strength testing of wood by the use of dynamic modulus of elasticity (MOEdyn). The two methods are based on resonant vibration excitation and ultrasonic pulse excitation. Sound Pinus sylvestris L. sapwood samples treated with two copper-containing wood preservatives and two chitosan solutions were evaluated at two moisture levels. There was a significant correlation between the measurements given by the two MOEdyn test devices. An analysis of variance showed significant differences between the different treatments and between different moisture levels. Potential use of the non-destructive MOEdyn methods in durability testing is discussed.
Sammendrag
There is a high correlation between methods for dynamic modulus of elasticity (MOEdyn) and static modulus of elasticity (MOEstat). MOEdyn methods have been found sensitive to detect early stages of decay and may be seen as an option for non-destructive wood durability testing.As the MOEstat measurements do not change after reaching the fibre saturation point, the uncorrected MOEdyn data from ultrasonic pulse excitation method provides increasin values after fibre saturation. This is due to the effect of free water in the cell lumen on ultrasonic waves. The aim of this study was to make a moisture calibration for the MOEdyn ultrasonic pulse excitation method using Scots pine (Pinus sylvestris L.) sapwood samples.MOE was measured at five different moisture levels. Three different MOE test methods were used: MOEdyn using ultrasound and vibration excitation and the traditional MOEstat. Sound Scots pine sapwood samples treated with two copper-containing wood preservatives and two chitosan solutions were evaluated, using untreated sapwood samples as control.In this study a correction value (\"k\") was calculated based on data from different moisture levels for water saturated samples using four different wood treatments and control. By measuring MOEdyn ultrasonic at wood moisture contents just below fibre saturation point, a minor effect of incipient water accumulation in the wood matrix was detected.Wood treatments influence the \"k\" value, and a \"k\" value needs to be calculated for all wood treatments when measuring MOEdyn ultrasound above fibre saturation. All the three MOE test methods in this study are applicable for all wood moisture levels as long as a \"k\" value is calculated for MOEdyn ultrasound above fibre saturation.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Michelle de Chantal Kjersti Holt Hanssen Aksel Granhus Urban Bergsten Mikaell Ottosson-Löfvenius Harald GripSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag