Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Fjernmåling er en metode som har et stort potensial når det gjelder overvåking av skogens helsetilstand, men metodeutvikling er nødvendig. Heldekkende, årlig overvåking av skogarealet kan gjennomføres ved hjelp av satellittdata. Flybårne sensorer kan benyttes i et samplingsbaserte opplegg. I tillegg kan spesielle skadeområder dekkes på ad-hoc basis med flybårne sensorer.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Mer CO2 i atmosfæren, høyere temperatur og mer nedbør - de forespeilte klimaendringene skulle tilsynelatende føre til gode vekstforhold for de norske skoger. Det er imidlertid sannsynlig at vi i framtiden vil oppleve mer skogskader, i form av økt vinter- og vårfrost, mer sommertørke, mer stormfelling og en økning i soppsykdommer og insektangrep.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
I Norge har vi hatt overvåking av skogens helsetilstand på permanente felt i over 20 år. En del av disse registreringene kan være av verdi også for en overvåking av skogskader relatert til klimaeendringer, og en videreføring har fordelen av at lange tidsserier sikres og videreføres. Forbedringer og kostnadsreduskjoner sammenliknet med dagens overvåking kan oppnås ved at noen registreringer erstattes av nye metoder som fjernmåling og automatiserte målinger, og noen registreringer kan slås sammen med andre aktiviteter.
Sammendrag
Forest health monitoring may be done with remote sensing. Satellite based SAR is one promising technology as it works day and night and with cloud cover, and because it is sensitive to 3D properties. We here apply an interferometry based XDEM approach, where we assumed that an increasing defoliation would cause an increasing X band penetration downwards into the canopy layer, and that the penetration depth is a function of the amount of leaf area index (LAI) penetrated. We had at hand data for a 4 km2 forest area, having an SRTM X and C band SAR data set from 2000; a discrete-return laser scanning data set from 2003; and ground based measurements of some hundred trees and a forest stand map from 2003. We initially adjusted the XDEM and CDEM using elevation data from some agricultural fields nearby the forest using an official, Norwegian DTM data base having a 25mx25m spatial resolution. All further analyses were carried out on a 10mx10m grid. With the laser data we obtained a DTM and a canopy surface model (CSM), where the latter was set to the 75 percentile of the DZ data in each grid cell. The X band penetrated about six m downwards into the canopy layer, which means that for all grid cells having a forest canopy lower than six m, the XDEM was around zero. With an increasing DSM from six m upwards, the DSM could be approximated by the linear function DSM = 6 + 0.91*XDEM, having a RMSE of 4.0 m. The laser data provided the possibility to estimate LAI in every grid cell and at any height in that cell. For every grid cell, an LAI value was estimated for the forest canopy being above the XDEM height, using the method of Solberg et al (2006), where LAI = C * ln(N/Nb), where LAI is effective LAI above a given height; C is a constant calibrated from ground based measurements with the value 2.0, N is the total number of laser pulses; and Nb is the number of laser pulses below the given height. The median LAIaboveX value was 1.42, and 25-75 percentile values being 0.86-2.15. Also, in order to have a more homogeneous data set we redid the analyses using only spruce dominated stands, and excluding all grid cells at stand borders. The latter was set as grid cells that had neighbour grid cells in a neighbour stand. This had however, only a minor influence on the results.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Nettportalen Skogskader på Internett representerer moderniseringen av et rapporteringssystem som har vært operativt i Norge i over 100 år. Gjennom økt innrapportering, for eksempel med hjelp av den regionale, offentlige skogforvaltningen, samt en videre samordning med de andre nordiske landene, vil Norge få et operativt beredsskapssystem for overvåking av skadetilfeller i norsk skog.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
De mest effektive forebyggende tiltak er de som skiller rovvilt og beitedyr i tid og rom. Dette innebærer driftstilpasninger i områder hvor det skal være faste forekomster av rovvilt.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Orientering om de mest effektive forebyggende tiltakene for å redusere tap av sau til rovvilt.
Sammendrag
In summer, more than 2.1 million sheep and lamb graze in Norwegian outfield and mountain ranges. Up to the 1990ties, the losses of sheep and lambs were stable, with an annual loss of approx. 3,6 %, mainly due to accidents, illnesses and carnivores. The numbers of large carnivores (wolf, bear, lynx and wolverine) and the golden eagle has increased the last 15-20 years, due to international agreements and a political will in Norway to have sustainable populations of these species. At the same time, the annual losses of sheep and lambs has increased to a peak last year (2006) of 6,8 %. Reindeer has had the same development regarding increased depredation. The paper deals with present and future R&D in causes of loss and preventive measures, and information and advice to farmers and authorities on methods to prevent depredation. The main goal is to reduce the losses of sheep and reindeer, and at the same time reach the government"s goal on sustainable population of carnivores. In 2006, Bioforsk launched a website which summarize the knowledge of causes of losses and preventive methods on depredation, based on an agricultural approach and Biofosk"s competence in animal welfare, grazing and livestock management.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Tapsårsaker hos lam i Ørpen-Redalen beiteområde, Krødsherad 2007. Kartlagt vhja. mortalitetssendere (dødsvarslere). Foreløpige resultater.