Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Michelle de Chantal Kjersti Holt Hanssen Aksel Granhus Urban Bergsten Mikaell Ottosson Löfvenius Harald GripSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Med bakgrunn i et ønske om å redusere foryngelseskostnadene og et varslet forbud mot bruk av kjemiske preparater mot snutebiller, har det blitt gjennomført mye forskning i Sverige på alternative metoder for å kunne lykkes med planting av gran (Nordlander et al. 2006). Miniplanter (Lindström et al. 2004) har i denne sammenheng blitt fremholdt som et interessant alternativ. Slike planter dyrkes frem fra frø til levering i løpet av 8-10 uker, når de er blitt noen få centimeter høye. Den korte produksjonstiden gir lavere produksjonskostnad per plante og økt fleksibilitet ved at planteproduksjonen lettere kan tilpasses etterspørselen. Utprøving av plantetypen under ulike skogforhold er imidlertid nødvendig før den eventuelt tas i praktisk bruk. Hvordan plantene greier seg mot snutebiller og konkurranse fra vegetasjonen på hogstflater, og mot oppfrost når det markberedes, er sentrale spørsmål som må avklares.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein Solberg Lars Eklundh Arnt Kristian Gjertsen Tomas Johansson Steve Joyce Holger Lange Erik Næsset Håkan Olsson Yong Pang Anne SolbergSammendrag
The REMFOR project evaluates remote sensing data and methods for monitoring forest health using variation in leaf area index (LAI) as a primary measure of defoliation. A large-scale pine sawfly outbreak in Norway serves as a test case. An LAI map of the study area was derived from airborne LIDAR measurements before and after the insect attack to serve as ground truth for satellite image analysis. The method predicts LAI from laser penetration rates through the canopy layer in accordance with the Beer- Lambert law calibrated with point measurements of LAI with LICOR LAI-2000. Comparing two cloud-free SPOT scenes from September 2004 and September 2005 shows obvious visual patterns of defoliation in pine forests from the 2005 outbreak. Preliminary analysis shows that the insect defoliation caused an increase in middle-infrared (SPOT band4) reflectance and a decrease in SPOT NDVI, and both these responses may be used as a reasonable predictor of LAI loss as derived from laser scanning. MODIS NDVI data were gathered for the area over the period 2000-2006, and the Timesat algorithm is used to smooth the seasonal variation. The insect attack is evident from the smoothed NDVI data both as a reduction in the summer mean value, and as an alteration of the seasonal profile during the larvae feeding period in June and July. REMFOR also encompasses a range of other remote sensing data types, including GLAS LIDAR, SAR and hyperspectral data from both airborne and satellite platforms (e.g. Hyspex and Hyperion). Landsat TM is used to generate a tree species map.
Forfattere
Jan BjerketvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan BjerketvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aaron SmithSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Tall fra Landsskogtakseringen viser at tilveksten i norske skoger aldri har vært så høy som nå siden registreringene startet i 1919 (Skogstatistikk 2005). Dette skyldes først og fremst stor planteaktivitet fra etterkrigsårene og frem til begynnelsen av 70-tallet. Etter dette har antall solgte planter fra norske planteskoler sunket gradvis. Dagens situasjon har vist at norsk industri er avhengig av tilgang på norsk virke og at en ikke kan basere seg på import av tømmer på lang sikt (Vennesland et al. 2006). Arealet som forynges naturlig har økt relativt med ca. 6% i løpet av kontrollperioden, og det kan tyde på at en del av plantearealet har blitt erstattet med naturlig foryngelse, muligens fordi naturlig foryngelse blir ansett å være mer miljøtilpasset enn planting. På 33 % av det arealet som forynges naturlig, er det behov for tiltak for å oppnå tilfredsstillende foryngelse. I tillegg kommer arealet ikke tilrettelagt som har ligget på ca. 20 % i perioden.
Sammendrag
Dette bidraget bygger på erfaringer og resultater fra foryngelsesforskning utført ved tidligere Norsk institutt for skogforskning, og gir en oversikt og bakgrunn over en rekke forhold rundt naturlig foryngelse av furu. Deler av materialet er tidligere publisert av Skoklefald (1965; 1992; 1995; 1997; 1999). Furu (Pinus sylvestris) var sammen med fjellbjørk (Betula tortuosa ssp. czerepanovii) de tidligste treslagene som vandret inn i Norge etter som isen trakk seg tilbake for ca. 10.000 år siden. Furu hadde sin største utbredelse i boreal periode (8000-9000 år før nåtid) med varme og tørre somre. Funn av blant annet makrofossiler tyder på at furua gikk inntil 300 meter høyere enn dagens klimatiske skoggrense (Barnekow & Sandgren 1999). Furu er et lyselskende, tørketålende treslag med vid økologisk amplitude både med hensyn til næring og fuktighet. Furuas dyptgående rotsystem gjør at den kan utnytte voksesteder hvor grana ikke trives. På midlere boniteter med velutviklet jordsmonn er furua imidlertid mer konkurransesvak enn gran. Furu finnes i dag over hele landet, men i skogbrukssammenheng er Sørøst-Norge det viktigste området.