Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Genetic parameters were estimated for wood density and spiral grain in two long-term field trials with families of Picea abies (L.) Karst., and for microfibril angle (MfA) and model-predicted wood stiffness (MOEest) at one of the sites. The trials were located at 600-720 m altitude in Norway and the progenies, which were a sample of 13 half-sib families from plus-trees in a breeding population, were 33 years old from seed when measured. Significant genetic variation (p0.05) was found for all wood quality traits. The narrow-sense heritability was estimated to be 0.50 for density (across two sites), 0.38 for MfA, 0.29 for MOEest and 0.37 for spiral grain (across two sites). No significant genotype by environment interactions were found for density or spiral grain (p0.05). Genetic relationships between ring width and wood quality traits were negative for density and MOEest, and positive for MfA. Site index and competition had major effects on wood density and predicted MOEest but not on MfA and spiral grain.
Forfattere
Svein Solberg Andreas Brunner Kjersti Holt Hanssen Holger Lange Erik Næsset Miina Rautiainen Pauline StenbergSammendrag
In this study we demonstrate how airborne laser scanning (ALS) can be applied to map effective leaf area index (LAI(e)) in a spruce forest, after being calibrated with ground based measurements. In 2003 and 2005, ALS data and field estimates of LAI(e) were acquired in a Norway spruce forest in SE Norway. We used LI-COR's LAI-2000 (R) Plant canopy analyzer ("LAI-2000") and hemispherical images ("HI") for field based estimates of LAI(e). ALS penetration rate calculated from first echoes and from first and last echoes was strongly related to field estimates of LAI(e). We fitted regression models of LAI(e) against the log-transformed inverse of the ALS penetration rate, and in accordance with the Beer-Lambert law this produced a linear, no-intercept relationship. This was particularly the case for the LAI-2000, having R-2 values > 0.9. The strongest relationship was obtained by selecting ALS data from within a circle around each plot with a radius of 0.75 times the tree height. We found a slight difference in the relationship for the two years, which can be attributed to the differences in the ALS acquisition settings. The relationship was valid across four age classes of trees representing different stages of stand development, except in one case with newly regenerated stands which most likely was an artifact. Using LAI(e) based on HI data produced weaker relationships with the ALS data. This was the case even when we simulated LAI-2000 measurements based on the HI data. (C) 2009 Elsevier Inc. All rights reserved.
Forfattere
Svein Solberg Mathias Dobbertin Gert Jan Reinds Holger Lange Kjell Andreassen Paloma Garcia Fernandez Anders Hildingsson Wim de VriesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Holger Lange Nicholas Clarke O. Janne Kjønaas Wenche Aas Kjell Andreassen Isabella Børja Harald Bratli Susanne Eich-Greatorex Toril Drabløs Eldhuset Kjersti Holt Hansen Tonje Økland Ingvald Røsberg Trine Aulstad Sogn Volkmar TimmermannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vi har utviklet og testet en metodikk for direkte tolking av egnethet for selektive hogster i digitale flybilder. Resultatet fra et tolkingsforsøk med seks personer i 37 testbestand ble sammenlignet med indeksverdier beregnet på bakgrunn av intensive prøveflatetakster. Totalt ble 65 % av testbestandene tolket riktig. Andelen riktige klassifiserte bestand varierte fra 39 % til 79 % for de seks tolkerne. Det ble i deler av forsøket brukt maler i form av digitale stereobilder som støtte under tolkingen. Malene viser eksempler på bestand med ulik grad av egnethet for selektiv hogst. Med bruk av disse malene ble 58 % av testbestandene klassifisert riktig, altså en lavere andel riktig klassifisert enn uten bruk av malene. Forsøket viste videre at fototolkerne hadde lavest andel riktig klassifisert i bestand som var vel egnet for selektive hogster. Nøyaktigheten i tolkningene var også marginalt dårligere i tette bestand sammenlignet med mindre tette. Sammenlignet med klassifisering basert på feltregistreringer gav fototolking noe lavere andel riktig klassifiserte bestand. Det er store individuelle forskjeller mellom tolkerne, og faren for systematiske feil er større ved fototolking enn ved metoder basert på feltregistreringer.
Sammendrag
Denne oppdragsrapporten er utarbeidet for å få en oversikt over energipotensialet fra skogen i Norge. Grunnlaget for dataene er Landskogtakseringens materiale samt Marklunds funksjoner for beregning av greiner, topper og stubber.
Forfattere
Simen GjølsjøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Ett skördaraggregat med sågsvärd och matarhjul gav högst prestation i en avverkning av skogsbränsle. Det hade bättre flerträdshantering än övriga aggregat i studien och tack vare matarhjulen lättare att få ner trädknippena på marken.
Sammendrag
I denne rapporten redegjøres for et mindre studie av produktiviteten ved uttransport av ukomprimert vegkantvirke som er tenkt benyttet som biobrensel. Tre forskjellige maskiner har blitt studert; tømmerbil, lassbærer og landbrukstraktor med kran og tømmerhenger. Lassbæreren og landbrukstraktoren ble benyttet til å samle virke langs vegen og kjøre det til lunneplass. Tømmerbilen ble benyttet til videre transport til terminal. Bestandene var lauvtredominerte vegkanter som ble manuelt ryddet noen dager før utkjøring. Den gjennomsnittelige størrelsen på trærne i hvert lass varierte fra 10 til 40 liter per tre. Lessetiden var det enkeltmomentet med størst variasjon og med størst innflytelse på kostnadene i hele kjeden. Tidsforbruket for lessing var sterkt avhengig av hivstørrelsen, noe som stemmer godt overens med hva andre studier har vist. I dette studiet var den totale opplessingstiden i de fleste tilfeller mellom 5 og 10 minutter per fastkubikkmeter (fmP 3 P), og i ett tilfelle oppe i 18 minutter per fmP 3 P. Dette gir en arbeidskostnad i intervallet 70 - 210 kr per fmP 3 P for opplessingen. Det store spennet skyldtes i hovedsak stor variasjon i hvor lett det var å samle sammen virket på bakken i forbindelse med opplessingen. Den store variasjonen i dette arbeidsmomentet tyder også på at det er mye å hente på å endre arbeidsmetodene allerede i fellingsmomentet, slik at virket i større grad blir konsentrert og ”lettgripelig”. Landbrukstraktoren kom godt ut sammenlignet med lassbæreren i dette studiet, noe som hovedsakelig skyldtes en lavere timekostnad. Produktiviteten var den samme for begge maskiner. På lengre transportavstander vil landbrukstraktoren være mer effektiv enn lassbæreren på grunn av noe høyere transporthastighet på veg.