Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Sammendrag
The ericaceous shrub bilberry (Vaccinium myrtillus L.) is a keystone species of the Eurasian boreal forest. The most optimal light condition for this plant is partial shading. Shade from the forest canopy depends on the stand density, a forest attribute that can be manipulated by forest managers. Most previous studies of the relationship between bilberry abundance and forest density have not explored the potentially modifying impacts of factors like stand age, tree species composition, and the solar irradiation at the site, as determined by location and topography. Using data from the Norwegian National Forest Inventory, we developed a generalized linear model applicable to estimate local bilberry cover across a wide range of environmental conditions in Norway. The explanatory terms in the final model were stand density (basal area per ha), solar irradiation, stand age, percentages of deciduous, pine, and spruce trees, summer (June-August) mean temperature and precipitation sum, mean temperature in January, site index, and soil category, in addition to the two-way interactions between stand density and the following: solar irradiation, stand age, percentage of deciduous trees, and percentage of Norway spruce (Picea abies). The final model explained ca. 21% of the total variation in bilberry cover. We conclude that a stand density of c. 30 m2 ha−1 in general will create favourable conditions for bilberry. If the forest is younger than 80 years old, or dominated by Norway spruce or deciduous trees, the optimal stand density is reduced to around 20 m2 ha−1. In a forest dominated by Scots pine (Pinus sylvestris), basal areas up to 40 m2 ha−1 would be beneficial to bilberry abundance. Our results demonstrate the importance of considering interactions between stand density and other stand and site characteristics.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The long-term success of sites selected for species conservation depends on the persistence of target species. Red List species or threatened species lists are frequently defined as target species, but when Red Lists are updated, their species composition may change. Here we investigate the effects of Red List updates on the long-term robustness of fine-scale site selection. We used records of red-listed species (vascular plants, bryophytes, macrolichens, and polypore fungi) recorded in 1997–1998 in 1058 sample plots (50 × 50 m) from six forest landscapes in Norway, and four consecutive issues of the Norwegian Red List for species (1998, 2006, 2010, 2015). Sites were selected based on the first issue (1998) using both a scoring (“hotspot”) approach and a complementarity approach, and the ability of selected sites to include red-listed species of later issues was measured. In four boreal forests the mean proportion of red-listed species included in selected sites were reduced by18% during the study period, whereas no such effect was found in two hemiboreal forests, where increased clustering of red-listed species in sites compensated for target species changes. Changing target species adds to earlier documented challenges caused by population dynamics, and we suggest that alternatives to using occurrences of target species in site selection should be considered, and particularly at finer spatial scales.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I rapporten oppsummerer vi resultater fra en gjennomgang av rødlistete skogsarter (rødliste for arter 2015) og deres tilknytning til livsmiljøer som registreres i MiS (Miljøregistrering i Skog) og hvilke deler av landet artene er registrert (MiS-regioner). Videre ser vi på tilfanget av observasjoner av truete skogsarter innen utvalgte grupper i perioden 2005 til 2015 med utgangspunkt i Artskart, og diskuterer forutsetningene for å fange opp truete arter i nøkkelbiotoper. Det ble bare funnet mindre endringer når det gjelder artenes fordeling på livsmiljø og region når vi sammenlignet rødlistearter fra 2015-rødlisten med rødlistearter fra 1998-rødlisten. Kartfestete forekomster av truete arter har økt eksponentielt de siste 10 årene, men utgjør uansett en svært liten del av faktiske forekomster. Generelt fraråder vi å bruke kjente forekomster av rødlistearter for prioritering av nøkkelbiotoper eller for dokumentasjon av disse, men det bør likevel påpekes at for ivaretagelse av truete arter som ikke tilhører lett avgrensbare livsmiljøer, så vil en slik tilnærming være eneste mulighet.
Sammendrag
Rapporten beskriver, og gir resultater fra, «Overvåkingsprogrammet for skog i verneområder» som omfatter nasjonalparker og naturreservater som var etablert pr. 1.1.2016. Registreringene ble gjennomført av Landsskogtakseringen i perioden 2012-2016. Statistikk for arealtyper, skogtilstand og miljøverdier som er viktig for biologisk mangfold sammenstilles. [...] Denne rapporten er en revidert utgave av NIBIO rapport 3(142) 2017, M-921. Kapittel 4.5: Volum, og tilhørende tabeller i vedlegget, er oppdatert på grunn av endring i grunnlagsdata.
Sammendrag
I områdene øst for Glomma sør for Elverum har fylkesmennene takket nei til tilbud om frivillig vern av flere skogområder. Begrunnelsen for dette er at områdene ikke har hatt tilstrekkelig høy kvalitet ut fra den metodikken som legges til grunn for verdisetting av skog. Det er ønskelig å undersøke om data fra Landsskogtakseringen kan brukes til å beskrive hva som er potensialet for å finne arealer i dette området som kan vernes gjennom ordningen frivillig vern av skog. I tillegg vil det med bakgrunn i beskrivelsen av skogtilstandsvariablene bli vurdert om resultatene kan bidra til bedre vurderinger av hvilke arealer som bør prioriteres for vern i denne regionen.......