Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
We investigated the effects of heavy metals (Cd, Cu, and Zn) on the enzyme activity of soil denitrifying community, and tolerance to the same heavy metals as indicated by denitrification rates. We focused on the rates of nitrate reduction to N2O and the N20 reductase activity, because the ratio between these two process rates is an indicator of the community's intrinsic capacity to release N20 to the atmosphere. A sandy loam was given a single and double dose of a heavy metal mixture (single dose = 0.32, 80, 120 mg kg 1 dry soil of Cd, Cu, and Zn, respectively). Ground straw was added together with the metals to enhance microbial growth, and the soil was incubated aerobically at 15 °C for 2 months. Kinetics of production and reduction of N20 by the denitrifying community of this soil was investigated by anaerobic incubation of soil slurries or extracted bacterial cells, using glutamate as a C source. Time courses of the N20 production and reduction curves (with and without acetylene) were used to estimate kinetic parameters to characterize the community. Heavy metal tolerance was tested by exposing extracted cells to heavy metals during such anaerobic incubations. The immediate effect (after 1 day) of heavy metals was a general reduction of the denitrification rate but also to decrease the N20 reduction more than N20 production rate. N20 production was partly recovered 8 days after heavy metal introduction, and completely restored (equal to the control soil) after 2 months. In contrast, the N20 reductase activity was still not completely restored after 2 months. Exposure of extracted cells to the different heavy metals showed that soil exposure of heavy metals had induced an increased Cd-, Cu-, and Zn-tolerance of N20 reductase activity. Simulation of the NO production and reduction curves during the anaerobic incubation allowed an estimation of the apparent specific growth rate by fitting the simulated to the measured curves. Estimated growth rates were significantly lowered as the community heavy metal tolerance developed (heavy metal exposed soil after 2 months versus control soil), possibly reflecting a metabolic burden of the metal resistance mechanisms.
Forfattere
Ole Martin Eklo Olav Lode Randi Bolli Reidun Aspmo Gunnhild Riise Tore Krogstad Brit Salbu Johannes DeelstraSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The Norwegian intensive monitoring programme of forest condition has recorded rainfall, throughfall and soil water data from 1986 at 16 forest plots. Using covariance analysis, this study has examined short term and episodic influences on soil water ionic concentration at three of the plots, and identified both seasonal and long-term temporal trends. Acidity has decreased in bulk precipitation and throughfall, and the concentrations of base cations in the organic soil horizon have increased. Nevertheless, there is evidence of continued acidification in the organic and mineral soil horizons, though of a small scale. The influence of sea salt and drought effects on soil water chemistry are examined, but found to be unimportant in causing acidification effects such as increased soil aluminium concentration.
2001
Sammendrag
Etter oppdrag fra Lunfartsverket har Jordforsk, Aquateam og NGI vurdert miljomcssigc forhold og behov for tiltak ved bruk av avisingsmidler ved Harstad/Narvik lunhavn, Evenes. I vurderingen er det lagt til gnmn antatt maksimalforbruk av fly- og baneavisingsmidler per sesong og per uke. l'lyvisingsmidlcne er basert på glykol, mens det til baneavising kan benyttes midler basert på fonniat, acetat eller urea. Flyavisingsmidler inneholder i tillegg enkelte ginige tilsetningsstoffer. Antatt maksimalforbruk av bancavisingsmidler per sesong er stipulert til 70 tonn handelsvare (produktuavhengig) og maksimalt glykol forbruk er stipulert til ca 139 tonn. Lunhavnen har en utslippstillatelse for bruk av baneavisingsmidler tilsvarende et teoretisk oksygenforbruk på 30 tonn KOF/sesong og onsker også å sokc om en okning til 35 tonn KOF/sesong (tilsvarende ca. 100 tonn fonniat, 33 tonn acetat og 16 tonn urea). Vurderingene omfatter spredningsforhold, selvrensing i vegetasjon, jordsmonn og losmasser samt tilforsel og virkning i resipienten. Behov for tiltak er vurdert på gnmnlag av mulige negative virkninger i resipienten. Ved vurdering av naturlig selvrensing er jord/losmasser og klimaforhold vurdert opp mot belastning/spredning av avisingsmidler. Baneavisingsmidler vil spres i hele rullebanelengden og hoveddelen er antatt å infiltrere 0-5 111 fra banekant. Avrenning fra rullebanen drenerer på ,·egetasjonsdekte arealer langs rullebanen mot overflateresipientene Langvatn (25%) og Lavangsvatn (50%) i Tårstadvassdraget og til Kjerkevatn (25%) med eget ncdborfclt. Flyavisingsvæsken samles opp og går til kommunal overvannsledning som munner ut i Ofotfjorden. Det anslås at 75 % av glykolen nonnalt går i kommunal spillvannsledning, 15 % drenerer mot Langvatn, 5 % spres utenom lunhavnens område og 5% spres på samme måten som baneavisingsmidlene. Det har vært problemer med overlop til Langvatn på gnmn av pumpestans, samt direkte avrenning fra snodeponict til l,1ngvatn i perioder med mye sno. I tilknytning til vassdragene er det verneområder (hekkeplasser for fugl). Tårstadvassdraget er et av fil naturlige eutrofierte vassdrag på Nordkalotten og er derfor vcmeverdig. Tålegrensen for Langvatn står i ferd med å overskrides ved tilforsler av flyavisingsvæske. Dette gjelder både glykol (oksiderbart organisk materiale) og tilsetningsstoffet S3/S 13. De ovrigc vannkilder berores bare i mindre grad. Tiltak for å oke oppsamlingsgraden av glykol og tiltak for å sikre at det ikke skjer direkte avrenning fra snodeponiet bor iverksettes. Det bor etableres sikring ved det kommunale spillvannsystemet for å hindre pumpestans slik at overlopct renner ut i Langvatn. Ved bruk av fonniatbasertc baneavisingsmidlcr vil tilfort organisk materiale kunne brytes ned i kantarealene langs banesystemene, forutsatt at nedbrytningskapasitetcn til jorda i kantarealene optimaliseres gjennom gjodsling. For acetat vil maksimalbelastningen såvidt overstige nedbrytningskapasiteten til kantarealene langs banesystemene. For urea vil maksimalbelastningen i betydelig grad overstige nedbrytningskapasitcten til kantarealene langs banesystemene. Framtidig bruk av urea anbefales ikke på grunn av okt fare for eutrofiering og mulig dam1else av ammoniakkgass som er ginig for fisk i resipientene. Ved et årlig utslipp av 35 tonn KOF fra baneavisingsmidler vil mesteparten brytes ned i kantarealene langs banesystemene. Et program for vannkvalitctsundcrsokelse av resipientene er foreslått.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Luftfa11sverket har Jordforsk, Aquateam og NGI vurdert miljømessige forhold og behov for tiltak ved bruk av avisingsmidler ved Stavanger lufthavn, Sola. I vurderingen er det lagt til grunn antatt maksimalforbruk av fly- og baneavisingsmidler per sesong og per uke. Flyvisingsmidlene er basert på glykol, mens det til baneavising kan benyttes midler basert på formiat, acetat eller urea. Flyavisingsmidler inneholder i tillegg enkelte giftige tilsetningsstoffer. Antatt maksimalforbruk av baneavisingsmidler per sesong er stipulert til 70 tonn handelsvare {produktuavhengig) og maksimalt glykolforbruk (100 % glykol) er stipulert til 90 tonn. Vurderingene omfatter spredningsforhold, selvrensing i vegetasjon, jordsmonn og løsmasser samt tilførsel og virkning i resipienten. Ved vurdering av naturlig selvrensing er jord/løsmasser og klimaforhold vurde1t opp mot belastning/spredning av avisingsmidler. Lufthavna ligger i Sola kommune. Overvann fra avisingsplattformen ledes til kommunalt avløpsnett, mens det øvrige overvannet fra lufthavnen drenerer til Solavika og Hafrsfjord. Bruk av urea anses som uaktuelt av hensyn til tilstanden i Hafrsfjord. Det bør kun benyttes baneavisingsmidler som medfører at den organiske belastningen som disse utgjør for Hafrsfjord ikke overskrider 5 tonn BOFsfår. Ved preventiv anti-icing ved gate bør en gjennomføre befaring ved slutten av avisingssesongen for å kunne vurdere om utslippene til Solavika skaper lokal forringelse av miljøet ved bekkeosene. Det er i denne rapporten tatt utgangspunkt i en "worst case" situasjon. Måling av innholdet av avisingsmidler og tilsetningsstoffer i Solavika, Hafrsfjord eller i gn11mvannet anses ikke nødvendig så lenge utslippene forventes å ligge innenfor resipientenes tålegrense.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Luftfartsverket har Jordforsk, Aquateam og NGI vurdert miljømessige forhold og behov for tiltak ved bruk av avisingsmidler ved Bergen lufthavn. Vurderingene omfatter spredningsforhold, selvrensing i vegetasjon, jordsmonn og løsmasser samt tilførsel og virkning i resipienten. Ved vurdering av miljørisiko er det tatt utgangspunkt i en "worst case" situasjon. For resipientene er det satt mål om å opprettholde eller bedre vannkvaliteten og den biologiske tilstanden i Skjenavatn, Langevatn og Lønnestjern. Ved angitt maksimalforbruk av baneavisingsmidler (300 tonn handelsprodukt) vil kun formiatbaserte midler tilsvarende Aviform L50 gi en akseptabel belastning til grøntområdene langs rnllebanen. Spesielt urea, men også acetatbaserte kjemikaler, vil ved maksimalforbruk kunne resultere i økte forurensningstilførsler til Skjenavatn, Langevatn og Lønnestjern. Ved maksimalt forbruk av flyavisingsmidler (220 tonn ren glykol) vil rensekapasiteten i de mest belastede grøntområdene langs taksebanen kunne overskrides slik at grnnnvann med økt innhold av organiske komponenter blir tilført Lønnestjern. Mengden glykol som spres diffust langs rullebanen vil utnytte omtrent halvparten av anslått nedbrytningskapasitet for grøntarealene. Samlet maksimalbelastning av fly- og baneavisingsmidler vil, etter våre beregninger, kun være akseptabel for resipientene dersom det brukes fonniatbaserte baneavisingsmidler tilsvarende Aviform L50. Bruk av baneavisingsmidler med acetat eller urea vil medføre økt risiko for fornrensningseffekter i Skjenavatn, Langevatn og Lønnestjern. Fortsatt gjødsling av grøntarealene langs banesystemene er viktig for å opprettholde en optimal nedbrytningskapasitet. Gitt dagens avrenningsforhold kan vi ikke anbefale oppstmt av preventiv anti-icing ved Bergen lufthavn, Flesland. Resipientene Skjenavatn og Lønnestjern er allerede belastet med annen forurensning og i en ekstrem situasjon vil nye utslipp kunne gi oksygenfrie forhold, luktproblemer og fiskedød. Preventiv anti-icing kan utføres dersom glykolholdig overvann samles opp og ledes til kommunalt avløpsnett.