Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Nye forsøk viser at norske sorter av engkvein, krypkvein og rødsvingel jamt over har grovere blad og mindre skuddtetthet, men langt bedre overvintringsevne enn importerte sorter av samme art. De norske sortene har derfor en naturlig plass i frøblandinger til golfbaner i høgereliggende områder. Til tross for lav prioritert og flere avbrudd i foredlingsarbeidet har det kommet en del norske grøntanleggssorter på markedet. Jamt over viser disse bedre overvintringsevne enn de importerte sortene. Golfbaner med årvisse overvintringsskader vil derfor kunne spare store beløp på å ta de norske sortene med i frøblandingene. Samtidig vil vi sterkt beklage at Graminor AS har valgt å avslutte all norsk foredling av gras til grøntanlegg.
Forfattere
Anne Bøen L. Lundby H. Lystad Øistein VetheSammendrag
I dette prosjektet er det utarbeidet et forslag til mal for brukerveiledninger for avfallsbaserte gjødselvarer, samt foreslått hvordan et system av slike brukerveiledninger bør bygges opp. Denne rapporten inneholder også to brukerveiledninger hvor den foreslåtte malen er benyttet.
Sammendrag
Conventional extreme value statistics and the calculation of return periods implicitly assume stationarity of distributions and statistical independence at least asymptotically (most extreme events).We demonstrate, using a collection of river runoff time series from Southern Germany, that these assumptions are invalid, and that temporal as well as spatial correlations prevail instead: temporal differences of distributions are nearly synchronized within a region, and there are systematic trends of percentiles especially at low flow conditions within the 20th century.As a consequence, the estimated return periods of a given threshold flow are fluctuating, in some cases even in a dramatic fashion. On the other hand, a general trend towards an increase in flood frequencies cannot be stated on basis of our investigations, in accordance with other recent findings (Mudelsee et al. 2003), but contrary to general expectations drawn from climate change studies.
Sammendrag
Sampling the catchment outlet generally is assumed to be a convenient way to infer information about a variety of biogeochemical processes at the catchment scale as it provides a spatial and temporal integral of the predominating catchment output fluxes for a number of chemical compounds of interest.Moreover, the short-term dynamics and long-term trends of the hydrograph and of solute concentrations in the catchment runoff can provide information about the predominating processes at the catchment scale and can be used to refine conceptual and mathematical models.Additional measurements inside the catchment, e.g., of soil solution, groundwater, and stream water at different sites, are used to relate the findings to within-catchment processes and thus to further constrain hypotheses and models.
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The sun is an abundant energy source, and increasing efforts are made to find more efficient ways to exploit it, than commonly used today. Hydrogen is considered to be the energy carrier of the future, and the potential for a sustainable system where hydrogen is obtained directly from solar energy, has been studied extensively. One alternative is the process of biophotolysis. Sulfur starvation of the green algae Chlamydomonas reinhardtii is known to cause hydrogen production under illumination, by biophotolysis where solar energy is used to produce significant amounts of hydrogen involving parts of the photosynthetic process. So far, little is known about this process in other species, and in this work we have investigated different species of green algae with respect to hydrogen production under sulfur starvation. A number of algae cultures were screened with respect to physiological response to sulfur deprivation in small-scale laboratory cultures under controlled conditions. Test parameters included hydrogen production, reduction of oxygen production, changes in morphology and other aspects of physiology. Investigations of oxygen sensitivity of hydrogenases were also performed. It was shown that other species than C. reinhardtii are able to produce hydrogen under sulfur deprivation.
Sammendrag
Using Singular System Analysis (SSA), we extract a collection of significant long-term components (with dominant periods of at least 3 years) for a large number of river runoff records.At first glance, these long-term modes are a distinct feature of this variable, not contained in precipitation and temperature, and not easily correlated to commonly known long-term indices (NAO, SOI, NHT, SUN, etc.). However, low-pass filtered versions of these time series exhibit strikingly similar behavior, like common maxima, within a region (such as Southern Germany), pointing to a common origin.Although not an unequivocal example for synchronization, we quantify the degree of synchronization as a function of the regional extent of the data and propose a mechanism, stochastic resonance, discussed in climate dynamics, which is able to produce this collective behavior despite the lack of deterministic drivers. We also comment on air pressure-induced teleconnections between the different large scale oscillations in the climate system.
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Denne rapporten er skrevet som en delrapport til prosjektene Vegetative buffersoner i nord, finansiert av fylkesmannen i Nordland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Interregprosjektet NOLIMP, med NIVA som prosjektleder. Miljøkanaler er enkle hydrotekniske tiltak med multiple funksjoner: (1) Vann ledes ut av areal (2) vannkvaliteten bedres ved at vannet utsettes for naturlige renseprosesser (3) estetikken og det biologiske mangfoldet bedres lokalt. Miljøkanaler er en videreutvikling av vanlige hydrotekniske vannveier og har likheter med miniatyr fangdammer. Anleggene er tilpasset lokale forhold, tar liten plass, hindrer erosjon i vannveiene og er rimelige å anlegge. Nærhet til forurensningene gir trolig bedre renseresultat fordi rent vann fra utmark ofte kan ledes utenom. Av den grunn kan rensetiltak lages mindre enn vanlige fangdammer. Rapporten gjennomgår utforming og komponentene miljøkanalen kan lages av, slik som sedimentasjonskammer, terskler, engeridrepere og våtmarksfilter. Det gis forslag til måter å anlegge miljøkanaler, gode råd og løsninger på problem som kan oppstå. Mange av forslagene er framstilt med skisser.