Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Formålet med dette prosjektet har vært å karakterisere sammensetningen av boreslam og borekaks med vedheng for å forbedre grunnlaget for å gjennomføre miljørisikoanalyser av boreavfall fra lete- og produksjonsbrønner. I karakteriseringen er det lagt vekt på å vurdere totalinnhold og vannløselig innhold av metaller, Glydril MC, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og hydrokarboner (C10-C40) i borekaks og boreslam. I tillegg er det gjort en kvalitativ mineralbestemmelse og gammaspektrometrisk analyse av borekaks. Prøver av boreslam og borekaks med vedheng er tatt parallelt over shaker på borerigg. Innholdet av TOC er i alle prøver av boreslam og borekaks med vedheng lavere enn grenseverdien på 3 prosent som er satt for deponier for inert avfall. Også innholdet av HC C10-C40, PAH inkl. benzo(a)pyren i borekaks med vedheng er lavere enn grenseverdien for deponier for inert avfall for alle prøver bortsett fra en. Summen av HC C10-C40, 16 PAH og Glydril MC utgjør for alle prøver mindre enn 5 prosent av TOC. De resterende 95 prosent (eller mer) av det organiske materialet i boreslam og borekaks med vedheng består av andre tilsetningsstoffer i boreslammet (Defoam AL), Duovis Plus NS og PolyPac ELV. Det er antatt at miljøeffekten av stoffer som finnes i polymerer og filter taps reduserende forbindelser er lav, men det vil være behov for å se nærmere på nedbrytbarhet og effekter av disse tilsetningsstoffene dersom deponering på sjøbunn skal vurderes. Den uorganiske fraksjonen av boreavfallet (metaller, salter) vil ikke utgjøre noe problem ved deponering av boreavfallet på havbunnen. Ilmenitt (leirpartikler) vil kunne føre tilslamming av området rundt deponeringsstedet. Dette kan være uheldig for enkelte grupper av sedimentlevende organismer. Sammensetningen av borekaks med vedheng fra brønn 7227/11-1S og 1A karakteriseres ikke som farlig avfall i henhold til kriteriene gitt i kapittel 11 i avfallsforskriften "Farlig avfall". I henhold til avfallsforskriftens kapittel 9 "Deponering av avfall" og krav satt i vedlegg II, er det innholdet av salt (NaCl, KCl) og løst organisk materiale (DOC) i boreavfall som gjør at deponering på deponier for inert avfall eller deponier som tillater samdeponering av ordinært og farlig avfall, ikke kan gjennomføres. Reduksjon av vannløselig organisk materiale (DOC) og salter fra boreavfallet er derfor nødvendig før deponering kan skje.
Sammendrag
Formålet med dette prosjektet har vært å karakterisere sammensetningen av borekaks med vedheng og boreslam for å forbedre grunnlaget for å gjennomføre miljørisikoanalyser av boreavfall fra produksjonsbrønner. I karakteriseringen er det lagt vekt på å vurdere totalinnhold og vannløselig innhold av metaller, Glydril MC, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og hydrokarboner (C10-C40) i borekaks og boreslam. I tillegg er det gjort en kvalitativ mineralbestemmelse og gammaspektrometrisk analyse av borekaks. Prøver av borekaks og boreslam ble tatt fra seks ulike formasjoner/dybder i produksjonsbrønn 7121/7-N 3H: 1300 m, 1620 m, 1743 m, 1810 m, 1870 m og 1910 m. Sammensetningen av borekaks med vedheng fra produksjonsbrønn 7121/7-N 3H karakteriseres ikke som farlig avfall i henhold til kriteriene gitt i kapittel 11 i avfallsforskriften "Farlig avfall". I henhold til avfallsforskriftens kapittel 9 "Deponering av avfall" og krav satt i vedlegg II, overstiger innholdet av salt (NaCl, KCl) og løst organisk materiale (DOC) i eluater av borekaks med vedheng grenseverdier som er satt for deponering på deponier for farlig avfall. Salt og DOC må reduseres før deponering på land. Oppslemming av borekaks med vedheng i ferskvann fjerner effektivt salt og DOC. Basiskarakteriseringen av tilsvarende vannbasert borekaks har tidligere vist at den hydrauliske ledningsevnen i borekaks med vedheng er lav, slik at utlekkingen fra deponerte masser i praksis vil være lav. Ved deponering av borekaks med vedheng på havbunnen må det gjøres vurderinger av nedbrytbarhet og mulige toksiske effekter av de organiske forbindelsene i avfallet (eventuelle hydrokarboner fra formasjonene, organiske tilsetningsstoffer, Glydril MC). Innholdet av metaller og salter utgjør ikke noe problem ved slik deponering.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Atle Hauge Heidi Anette GrønstenSammendrag
Drainage of peat soils for agriculture lead to soil subsidence. Subsidence of peat is due to consolidation of peat layers and losses of organic matter due to peat mineralization. At Smøla the total average peat subsidence was 113 cm for the 53 year period (1951 " 2004), or a subsidence rate of 2 cm/yr. It was recognised that subsidence rates were higher just after drainage and also on deeper peat soils, and were almost doubled on ploughed crops vs. permanent grassland. Renewal of the drainage system had large effect by increasing the subsidence.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Annelene Pengerud Gro Hege Ludvigsen Marianne Bechmann Hans Olav Eggestad Olav Lode Geir Tveiti Lillian ØygardenSammendrag
Overvåkingen av Heiabekken inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbru-ket (JOVA) og har pågått siden 1991. Feltet overvåkes med hensyn på pesticider. Det ble i 2004 foretatt en ny avgrensning av nedbørfeltet til Heiabekken. Resultatene som presenteres for 2005 er fra dette nye nedbørfeltet.
Sammendrag
Inntill nylig har det vært liten oppmerksomhet om dyrket myr som kilde til CO2-utslipp og ingen systematisk kartlegging av C-tapet har blit foretatt. Beregneringer ved hjelp av tre forskjellige metoden tyder på at tapet kan være mellom 0,6 og 0,8 kg C m2/år, 2 - 4 million er tonn CO2/år, som er mellom 5 og 10 prosent av totalt menneskeskapt CO2-utslipp i Norge.
Sammendrag
During 2005 and 2006, 12 different fertilizer/biostimulant products or product families were evaluated on a new USGA green, a new sand-based football field, and/or a two to three year old USGA green at Bioforsk"s research units Landvik, Særheim and Apelsvoll in Southern Norway. Within each trial, all treatments were adjusted to the same total nitrogen rate per year (3.0/2.8, 2.5/1.7, and 1.75/1.75 kg N/100 m2 on the football field, new and established golf green in 2005/2006, respectively). Inputs of other nutrients varied among treatments. Application intervals varied among treatments in 2005, but most products were applied at biweekly intervals in 2006. Mineral fertilizers Arena® (small granules) and Fullgjødsel® were included as control treatments on golf greens and the football field, respectively. The mostly animal-based organic product families Suståne resulted in faster grow-in of the creeping bentgrass green at Landvik, while the products familiy ProGreen and ProGreen plus Activo had a similar effect on the football field established on straight sand at Særheim. When used as the only fertilizer source, neither these product families nor the animal-based product family Bio Kombi showed any advantage for maintenance of established turf The only product family resulting in a general improvement in turfgrass quality over the whole experimental period was Gro-Power®. This product family is based on humus, with all of its nitrogen in an easily available form. Unlike most other organic product families, it was tested in combination with mineral fertilizer Arena® as used in the control treatment. When used as the only fertilizer source, the seaweed product Golf Algin resulted in slower grow-in and more diseases in autumn than the control treatment. Used as maintenance fertilizer during summer, the visual ratings of Golf Algin plots were equal to or higher than the visual ratings of control plots. The liquid organic fertilizer Flex" resulted in slow establishment at Landvik and Særheim. In summer, the visual ratings of Flex" plots at these locations were mostly on level with or higher than control plots, but in autumn, the turf at Landvik became very light green, perhaps due to leaching losses. Like Golf Algin, Flex" seems to be a good maintenance fertilizer for the summer period. The seaweed product Maxicrop" had no effect on turf quality at Landvik. The biostimulant GoGreen improved turfgrass colour in autumn, but had no effect on winter diseases after almost five months of snow cover at Apelsvoll. By contrast, replacement of some of the Arena® fertilizer with ammoniumsulfate resulted in significantly better winter survival, root development and overall turfgrass quality in the same experiment. In conclusion, we recommend that fertilization of sand-based golf greens and football fields are primarily based on light and frequent applications of mineral fertilizer throughout the growing season. Organic fertilizers and biostimulants can never replace mineral fertilizer, but they are important supplements that warrant further research for optimal use.
Forfattere
Roar LinjordetSammendrag
En systematisk utnyttelse av ressursene som finnes i våtorganisk avfall gir betydelige miljøgevinster, og har en rekke andre positive egenskaper som kan bidra til bedre jordkvalitet, miljøvennlig energi, redusert utslipp av drivhusgasser og mindre forbruk av ikke fornybare ressurser.